Det Norske Studentersamfund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det Norske Studentersamfund
ChateauNeufOslo.jpg
Type Studentforening
Org.nummer 945 696 923
Stiftet 2. oktober 1813; 203 år siden (1813-10-02)
Hovedkontor Chateau Neuf
Formand Andreas Slørdahl
Virkeområde Oslo
Frivillige 550
Medlemmer 4000
Undergrupper 7 utvalg, 20 tilknyttede foreninger
Motto Disciplina Pneumatica et Spiritus Fraternitatis
(Åndsdannelse og broderånd)
Nettsted studentersamfundet.no

Det Norske Studentersamfund (DNS) er en norsk organisasjon for studenter i Oslo. DNS ble stiftet 2. oktober 1813 i Christiania og er Norges eldste studentersamfunn. Studentorganisasjonen holder til på Chateau NeufMajorstuen. Organisasjonen har spilt en viktig rolle i Norges politiske og kulturelle historie.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tegneren Andreas Blochs karikatur av «akademiske Unge-Socialister« i «Udklækningsanstalten Studentersamfundet». Tegning fra vittighetsbladet Korsaren 1908.

Sorgenfri, Universitetsgaten og Gamle Logen[rediger | rediger kilde]

Det Norske Studentersamfund ble stiftet av (alle) de 17 studentene ved Universitetet i Oslo den 2. oktober 1813. De første årene hadde de naturlig nok ikke eget lokale, men møttes hos medlemmene. Senere leide de lokaler hos klokker Wold like overfor Hotel du Nord i Dronningens gate 13, og omtrent 1816 flyttet Samfundet til Thomsegården i Tollbodgaten 4 (1816–1821). Det var et enkelt værelse, med «tarvelig» møblement og i 1818 «intet kateter, hvorfor den Foredragende maatte staa op til en Væg med et Lys i den ene Haand og sit Konsept i den anden» og forelese sin avhandling. I 1821 flyttet Samfundet til kjøpmann D. Ellefsens gård i Dronningens gate, rett overfor datiden rådhus på hjørnet av Rådhusgaten (nr.7). De hadde bedre rom der, men værelsene var fortsatt så små at man ved alle festlige anledninger måtte leie på et offentlig sted – i alminnelighet på løkken SorgenfriHammersborg, hvor konditor Paul Caspary fra Sveits drev et bevertningssted. I 1824 ble Sorgenfri det permanente møtestedet i ett års tid, til Samfundet i 1825 flyttet tilbake til Ellefsen – denne gang med flere værelser. I 1829 flyttet det til Delphins gaard i Øvre Slottsgate, derfra i 1830 til Madam Petersens gård på hjørnet av Rådhusgaten og Kongens gate. Det følgende år til klokker Svendsens gård i Prinsens gate (skråss over for Finansdepartementet) og holdt fra 1832 en kort stund til hos Kiøllner på hjørnet av Kirke- og Tollbodgaten (Cappelens gård). Derfra flyttet det igjen til Sorgenfri, hvorfra det i 1838 atter vendte tilbake til Delphin, der Samfundet hadde sitt lokale inntil det høsten 1860 flyttet inn i egen Bygning i Universitetsgata 26.[1]

Samfundet fungerte noen år som en lukket litterær klubb, i 1820 ble det åpnet for alle akademikere som ville melde seg inn og ble dermed også en organisasjon for å representere disse. I de følgende årene var Samfundet også en betydelig arena i samfunnslivet, blant annet bidro det vesentlig til å etablere 17. mai som nasjonal høytidsdag. Politiske temaer ble etter hvert stadig sjeldnere behandlet i Studentersamfundet, men dette endret seg i 1869 da Bjørnson ble valgt til formann av de liberale og av bondestudentene, mot sterk motstand fra de konservative.

Studentersamfundets orden, Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden ble stiftet 9. april 1859. H.M. Grisen et symbol på sparegrisen etter mange års innsamlingsaksjon for å reise et møte- og forsamlingslokale for Det norske Studentersamfund. Ordenen er en institusjon som ble innrettet for å utmerke personer som har gjort seg fortjent i samfundet – og utmerket seg i samfunnet. Opptak til ordenen foregår idag hvert fjerde år.

En rekke faglige studentforeninger har vært knyttet til Studentersamfundet, av de mer kjente er studentenes friundervisning, som ble omorganisert av studentersamfundet i 1901 og i dag er Studentsamskipnaden i Oslo.

I 1861 åpnet festsalen i Universitetsgata 26, Samfundets første egne bygning, oppført ved innsamlede midler og frivillige bidrag, tegnet av Stortingets arkitekt Emil Victor Langlet. Universitetsgata 26 ble solgt i 1918, og i førkrigsårene ble mange viktige møter og debatter holdt i den Gamle Logen ved Grev Wedels plass. På dagsordenen i Oslo kommunestyre den 9. april 1940 stod et punkt om overdragelse av Gamle Logen som velferdshus til studentersamfundet. Fra 1951 ble det folkelige skjenkestedet Dovrehallen Oslostudentenes fargerikt dekorerte studentkro og samlingssted. Der var det på 1950- og 60-tallet dans, kroaftener og ulike typer møter, ofte i form av livlige debatter på lørdagene.[2] Etter mange år med nye innsamlingsaksjoner kunne kulturhuset Chateau Neuf åpnes i 1971.

Studentersamfundet er idag en organisasjon som retter seg både mot studentene ved Universitetet i Oslo og mot studenter ved andre læresteder i Oslo.

Virksomhet ved Det Norske Studentersamfund[rediger | rediger kilde]

Konserter og bardrift[rediger | rediger kilde]

Konsertforeningen Betong er en studentforening ved Det Norske Studentersamfund. Foreningen arrangerer konserter og fester i lokalet Betong, som ligger i kjelleren under Chateau Neuf. Foreningen har omtrent 40 aktive medlemmer og arrangerer rundt 50 konserter i året[trenger referanse].

Glassbaren og BokCaféen er serveringssteder ved Det Norske Studentersamfund som drives på fast basis. Barene bemannes både av frivillig og betalt personell. Foreningen Tappetårnet står for den frivillige bemanningen av barene ved Chateau Neuf.

Debatter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kulturutvalget

Kulturutvalget, stiftet 1947, er en studentforening ved Det Norske Studentersamfund. Foreningen arrangerer blant annet debatter, og har 4 ulike faste arrangementskonsepter. Foreningen har omtrent 30 aktive medlemmer, og arrangerer om lag 60 debatter og foredrag i året.

Film og foto[rediger | rediger kilde]

Cinema Neuf, grunnlagt 1989, er en filmklubb ved Det Norske Studentersamfund. Klubben holder til i Lillesalen ved Chateau NeufMajorstuen. Foreningen viser flere filmer i uken i en sal som har plass til 120 publikummere, og er delarrangør av filmfestivalene Film fra sør og Oslo Internasjonale Filmfestival.

Studentenes Fotoklubb, stiftet 1956, er en fotoklubb som har holdt til på Chateau Neuf og vært en del av Det Norske Studentersamfund siden 1999. Aktiviteten i klubben omfatter – i tillegg til mørkeromsaktivitet og foredrag – dokumentering av den øvrige aktiviteten i Det Norske Studentersamfund.

TV og radio[rediger | rediger kilde]

Radio Nova, grunnlagt 1950, er studentradioen i Oslo. Radio Nova er Norges eldste lokalradio og var Norges første radio som kom med daglige oppdaterte studentnyheter på radio og på nett.

Oslo Student-TV (OSTV), stiftet 2010, er en studentforening som lager student-TV ved Det Norske Studentersamfund.

Teater[rediger | rediger kilde]

Teater Neuf – Studentteatret i Oslo, stiftet i 1834, er en teaterforening ved Det Norske Studentersamfund. Teatret er Oslos eldste nåværende teater og Norges eldste studentteater. Studentteatret i Oslo har operert under mange navn: Studentersamfundets Teater, Samfundsteatret, Teaterutvalget, Teaterverkstedet eller bare Studentteatret. I 1996 ble imidlertid Teater Neuf lansert som navn og ble beholdt siden. Nåværende teatersjef er Bastian Stabell. Teater Neufs orden heter Den Hvide Knap og er Studentersamfundets nest eldste orden.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Det Norske Studentersamfund er tilholdssted for både konservative og venstreradikale politiske grupperinger ved Universitetet i Oslo. De konservative er representert ved Den Konservative Studenterforening (DKSF), tilknyttet Høyres Studenterforbund og Oslo Høyre. De venstreradikale er representert ved Venstrealliansen, en sammenslutning av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, De radikale og Rød Front.

Til tider – blant annet i 1970-årene, da Chateau Neuf ble bygget – har polariseringen i politiske spørsmål vært stor i studentorganisasjonen.[3] Bygningen ble av praktiske årsaker oppført med to trapper som fører til Storsalen, der debattene ble holdt – en trapp til høyre, og en trapp til venstre. Selv om motsetningene var store, fikk alle slippe til, og Det Norske Studentersamfund har fått tilnavnet «landets frieste talerstol».[3]

Idealisme[rediger | rediger kilde]

Interesse[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Til studentersamfundets historie, Morgenbladet 11.4 1893
  2. ^ Studentfest i Dovrehallen i Oslo 1964
  3. ^ a b «Landets forskjelligste talerstol». Besøkt 20. april 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]