Melodi Grand Prix 1990

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1990
Dato: 24. mars 1990
Sted: Hotel Royal Christiania, Oslo
Programleder: Leif Erik Forberg
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 10
Vinner: «Brandenburger Tor»
Artist: Ketil Stokkan
Eurovision Song Contest 1990
Plass i finale: 21 av 22 (delt sisteplass)
Poeng i finale: 8
Melodi Grand Prix 1989 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1991


Melodi Grand Prix 1990 var den 30. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 24. mars 1990 som ble arrangert på Hotel Royal Christiania i Oslo. Vinnerlåten ble «Brandenburger Tor», skrevet og framført av Ketil Stokkan. Han representerte Norge i den internasjonale finalen i Zagreb, der «Brandenburger Tor» kom på delt sisteplass med 8 poeng. Dette var Norges sjuende sisteplass i konkurransen.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Som året før droppet NRK en åpen konkurranse, men inviterte i stedet musikkbransjen til å sende inn bidrag og artister. 96 låter kom inn, og ti av dem ble tatt ut til finalen. Utvelgelsesjuryen besto av Leif Erik Forberg, Stig Holmer, Jon Ola Sand, Odd Arvid Strømstad og Pål Veiglum.

Finalen ble arrangert lørdag 24. mars 1990 på nyoppussede Hotel Royal Christiania i Oslo. Leif Erik Forberg var programleder, og melodiene ble akkompagnert av et husorkester under ledelse av Pete Knutsen.

Flere kjente ansikter stilte til start, blant annet Ketil Stokkan, Rune Rudberg, Tor Endresen og Jahn Teigen. Sistnevnte overrasket alle med å ha Carola og eks-kona Anita Skorgan som korister til sin «Smil».

I første runde stemte sju jurygrupper på alle bidragene og leste opp hvilke fem bidrag de ville ha videre til superfinalen i tilfeldig rekkefølge. Plassering og poengsummer ble ikke offentliggjort. De fem beste gikk videre til superfinalen, der startrekkefølgen ble avgjort ved at artistene trakk lodd. Startrekkefølgen i superfinalen var melodi B, G, A, I og J.

Etter en rask avstemning vant Ketil Stokkan sin andre seier i Melodi Grand Prix. Han fikk en pengepremie på 50 000 kroner for seieren og representerte Norge i den internasjonale finalen i Zagreb 5. mai.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Første runde[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan Ketil Stokkan 7 1
B «Sarah» Stein Hauge og Twilight Are Selheim 6 4
C «Caballero» Kai Kiil Kai Kiil Sverri Dahl 1 7
D «Ciao amore» Bente Lind Nick Borgen 1 7
E «Østenfor sol» Damer & Herrer Svein Gundersen Stig Nilsson 2 6
F «Faren over» Magne Høyland Bård U. Svendsen Bjarne Bårdstu 1 7
G «En dag vil friheten seire» Liv Ingund Nygaard Liv Ingund Nygaard 3 5
H «Varme overalt» Rune Rudberg Nick Borgen Rune Rudberg 0 10
I «Smil» Jahn Teigen Nora Buraas Ove Borøchstein 7 1
J «Café le swing» Tor Endresen Robert Morley Eva Jansen, Finn Jansen 7 1

Superfinale[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Plass Poeng
A «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan Ketil Stokkan 1 355
B «Sarah» Stein Hauge og Twilight Are Selheim 4 265
G «En dag vil friheten seire» Liv Ingund Nygaard Liv Ingund Nygaard 5 257
I «Smil» Jahn Teigen Nora Buraas Ove Borøchstein 2 316
J «Café le swing» Tor Endresen Robert Morley Eva Jansen, Finn Jansen 3 312

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Fem av melodiene gikk videre til superfinalen. Det var sju juryer med fem personer i hver, og hvert jurymedlem ga 6, 7, 8, 10 og 12 til de fem finalistene. De to første juryene var fagjuryer bestående av pressefolk og folk fra musikkbransjen. De fem siste juryene var folkejuryer fra landets fem regioner. Samtlige var på plass i atriet på Hotel Royal Christiana.

Nr. Tittel Jury 1 Jury 2 Sørlandet Vestlandet Østlandet Midt-Norge Nord-Norge Totalt
A «Brandenburger Tor» 52 36 56 44 60 53 54 355
B «Sarah» 48 43 32 35 34 33 40 265
G «En dag vil friheten seire» 32 40 34 46 38 35 32 257
I «Smil» 37 60 44 38 39 48 50 316
J «Café le swing» 46 36 49 52 44 46 39 312

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Som året før droppet NRK en åpen konkurranse, men inviterte i stedet NOPA, musikkforleggere og plateselskaper til å sende inn bidrag og artister. Responsen var mager, og flere bransjefolk gikk ut mot ordningen og mente Melodi Grand Prix var «uten troverdighet» og «for kjedelig».[1] Til slutt kom 96 låter inn, og ti av dem ble tatt ut til finalen. Utvelgelsesjuryen besto av programlederen Leif Erik Forberg, Stig Holmer fra NRK Radio, Jon Ola Sand, Odd Arvid Strømstad og Pål Veiglum som var regissør for sendingen.

NRK hadde også store problemer med å få tak i artister til konkurransen dette året. Blant annet avslo Karoline Krüger og Sigvart Dagsland tilbudet om å framføre «Østenfor sol». «Feilen er at de fleste stiller med Grand Prix-musikk, ikke popmusikk. Da blir det lett en begravelse for artistens fremtidige karriere.» sa Petter Singsaas i PolyGram.[1]

Det ble også reist kritikk mot NRK for at de valgte å holde finalen på et hotell. Det var plass til 500 publikummere, og de måtte kjøpe middag og showbillett for å få adgang.[2] Under sendingen kunne tv-seere tydelig høre prating og klirring i bestikk, asjetter og glass fra hotellets gjester. Servitørene gikk også mellom bordene og skygget for kameraene og scenen flere ganger underveis.[3] NRK forklarte valget med plassmangel på NRK Marienlyst, og at en ønsket å skape en «Las Vegas-stemning».[4]

Den store slageren dette året ble Tor Endresens «Café le swing», og sangen la grunnlaget for Endresens nasjonale gjennombrudd. Låten lå flere uker på Norsktoppen.[5] Han vant også prisen Best på Norsktoppen for «Radio Luxembourg» som han deltok med i Melodi Grand Prix 1992.[6] I januar 1993 ble han også kåret til tidenes norsktopp-artist.[7]

Den norske finalen ble sett av 75 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en telefonundersøkelse utført for VG.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Thurmann-Nielsen, Anne (21. februar 1990). ««Grand Prix uten troverdighet»». Verdens Gang. s. 32. 
  2. ^ NTB Tekst (21. februar 1990). «Teigen veteran i norsk Melodi Grand Prix-finale på Oslo-hotell». Norsk Telegrambyrå. 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1990 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 24. mars 1990. Besøkt 2. august 2016. 
  4. ^ Thurmann-Nielsen, Anne (21. februar 1990). «Hotellfeber i NRK». Verdens Gang. s. 32. 
  5. ^ «Norsktoppen-lister 1989–1990». Besøkt 2. august 2016. 
  6. ^ Kjølleberg (Even). «Norsktoppen fra 1992». Norsk rikskringkasting. Besøkt 2. august 2016. 
  7. ^ Østbø, Stein (24. januar 1993). «Tidenes norsktopp-artist!». Verdens Gang. s. 49–50. 
  8. ^ Haugstad, Børre (26. mars 1990). «GP – en stor seersuksess». Verdens Gang. s. 40.