Melodi Grand Prix 1973

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1973
Dato: 17. februar 1973
Sted: Chateau Neuf, Oslo
Programleder: Vidar Lønn-Arnesen
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Å, for et spill»
Artist: Ola Neegaard, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal/Bendik Singers
Eurovision Song Contest 1973
Plass i finale: 7 av 17
Poeng i finale: 89
Melodi Grand Prix 1972 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1974


Melodi Grand Prix 1973 var den 13. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK plukket ut fem finalister fra 191 innsendte bidrag til finalen 17. februar 1973. Vinnerlåten ble Arne Bendiksens «Å, for et spill», sunget med lite orkester av kvartetten Ola Neegaard, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal. Gruppa Bendik Singers sang den med stort orkester og representerte Norge i den internasjonale finalen i Luxembourg. Der endte sangen på sjuendeplass med 89 poeng. Det var Norges beste plassering siden 1966, og den ble ikke slått før Bobbysocks vant i 1985.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

I den åpne konkurransen fikk NRK inn 191 bidrag, og juryen bestående av Finn Eriksen, Tor Hultin og Sigurd Jansen, valgte ut fem sanger. For første gang siden 1968 flyttet NRK finalen ut av fjernsynshuset og til Chateau Neuf, noen steinkast unna. Finalen gikk dette året lørdag 17. februar, med Vidar Lønn-Arnesen som programleder.

For første gang kunne også grupper delta i Melodi Grand Prix.[1] Mange tidligere artister dukket opp på scenen også i år, men Lillian Harriet og brødrene Bjørn og Philip Kruse debuterte i konkurransen som en del av Bendik Singers.

Først ble de fem melodiene framført av ett sett artister, akkompagnert av Roy Hellvinds band. Deretter introduserte programleder Lønn-Arnesen de 14 jurymedlemmene, før sangene ble framført på nytt av nye artister – akkompagnert av et stort orkester under ledelse av Egil Monn-Iversen.

Pauseinnslaget var en ferdiginnspilt intervju-sketsj, der Eyvind Solås spilte rollen som en skuffet «refusert komponist». Han ble intervjuet av journalist Knut Høyland om hvor ille det var å bli refusert. Solaas spilte også rollen som en «professor» som ble intervjuet om hvordan takle å bli refusert. Mot slutten av sketsjen viser det seg at «professoren» selv har fått refusert flere bidrag i konkurransen.

Etter sketsjen kalte Vidar Lønn-Arnesen igjen opp juryen i Studio B, og medlemmene viste sine poeng sang for sang. «Å, for et spill» vant finalen, og dette var Arne Bendiksens fjerde og siste seier som låtskriver i Melodi Grand Prix. Dette var første gang en gruppe vant konkurransen.

Den 63 minutter lange sendingen ble spilt inn om ettermiddagen 17. februar og deretter sendt i opptak på NRK Fjernsynet og NRK Radio samme kveld. Programmet ble sendt i svart-hvitt.[2]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Rett deg opp» Gro Anita Schønn Stein Ingebrigtsen Bernt Erik Tylden Kjellaug Hopsnes 29 5
B «Det var jo sant» Anne-Karine Strøm Benny Borg Ivar Børsum 40 2
C «Om du kunne» Ellen Nikolaysen Anne Lise Gjøstøl Rolf Nord Rachel Nord 40 2
D «Å, for et spill» Ola Neegaard, Gro Anita Schønn,

Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal

Bendik Singers Arne Bendiksen 50 1
E «Alternativ» Lillian Harriet Inger Lise Rypdal Torbjørn Daleng Gerd Johansen 36 4

Bendik Singers besto av Ellen Nikolaysen, Anne-Karine Strøm, Bjørn Kruse og Philip Kruse.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

I likhet med de to foregående årene ble finalen avgjort av sju dommerpar fra sju ulike regioner i landet. Den ene var under 25 år, mens den andre var over 25 år. Hvert jurymedlem ga fra 1 til 5 poeng til hver melodi. Hver sang kunne dermed få mellom 14 og 70 poeng. Juryen satt i Studio B på Marienlyst.[3]

Nr. Tittel 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. Totalt
A «Rett deg opp» 3 3 1 2 2 2 2 2 1 3 1 3 2 2 29
B «Det var jo sant» 2 4 3 3 3 3 3 2 3 4 1 2 4 3 40
C «Om du kunne» 1 3 4 1 2 4 4 4 4 4 3 2 1 3 40
D «Å, for et spill» 4 4 5 4 4 4 4 3 4 3 3 3 3 2 50
E «Alternativ» 2 2 2 2 3 2 3 4 2 2 4 3 2 3 36

Jurymedlemmene var: 1. Bodil Nilsen (Bergen), 2. Harald Wiig (Stord), 3. Gerd Lund (Narvik), 4. Svein Snefjellå (Bodø), 5. Randi Bjørlo (Hamar), 6. Moss Hundset (Hamar), 7. Inger Ann Folkvord (Kristiansand), 8. Magne Strand (Kristiansand), 9. Randi Janson (Oslo), 10. Omar Heide Midtsæter (Oslo), 11. Helle Synnøve Teodorsen (Tromsø), 12. Nils Holm (Harstad), 13. Brit Solli (Støren) og 14. Hilmar Solheim (Namsos).

Hendelser[rediger | rediger kilde]

I den internasjonale finalen ble «Å, for et spill» oversatt og framført som «It's Just A Game». Teksten inneholdt strofer på alle de andre deltakerlandenes språk og var skrevet av den amerikanske NRK-produsenten Robert «Bob» Williams. Dette året opphevet nemlig Den europeiske kringkastingsunionen reglen som krevde at landene måtte framføre sitt bidrag på sitt offisielle språk. Regelen ble gjeninnført i 1977 og deretter opphevet for godt igjen i 1999.

Et av de opprinnelige finalebidragene, «Solskinn på vår vei», ble diskvalifisert før finalen fordi låtskriveren Thom Berns var nederlandsk. De daværende reglene krevde nemlig at komponistene måtte være norske statsborgere.[4] Den diskvalifiserte låten ble erstattet av «Rett deg opp».[5]

Etter finalen var pressen stort sett positiv til både sendingen og vinneren: «Mer profesjonelt enn noen gang var også avviklingen av finalen, som demonstrerte at Norge nå har en stall av dyktige popartister som tar sin jobb alvorlig.» skrev VG.[6] Også Aftenposten mente at den beste sangen vant.[7] Egil Monn-Iversen var derimot ikke nådig mot konkurransen: «Jeg synes det er galt at et nærmest ubetydelig program blir blåst opp i pressen. Jeg var imot at vi arrangerte konkurransen i år (…) neste år skal jeg forsøke å stanse det.» sa Monn-Iversen til Dagbladet.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Melodi Grand Prix». Aftenposten Aften. 17. februar 1973. s. 8. 
  2. ^ «[NRK P1 1973.02.17 : programrapport] – Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. mai 2017. 
  3. ^ OGAE Norway. «1973 – Oslo». OGAE Norway/web.archive.org. Arkivert fra originalen 2015-08-03. Besøkt 26. august 2016. 
  4. ^ Eriksen, Espen (30. januar 1973). «Fjernsynet drøfter Melodi Grand Prix i dag: En komponist er ikke norsk». Verdens Gang. s. 14. 
  5. ^ Eriksen, Espen (2. februar 1973). «Bergenser ny komponist i Melodie Grand Prix». Verdens Gang. s. 34. 
  6. ^ Eriksen, Espen (19. februar 1973). «Bendik Singers til Luxembourg». Verdens Gang. s. 17. 
  7. ^ Vito (signatur) (19. februar 1973). «Den beste slager vant». Aftenposten. s. 9. 
  8. ^ «Dagbladet for 50 år siden … og 25 år siden». Dagbladet. 19. februar 1998. s. 3.