Ketil Bjørnstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ketil Bjørnstad
Ketil Bjørnstad.JPG
Født25. apr. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pianist, komponist, skribent[5], jazzmusiker, biografRediger på Wikidata
Utdannet ved Rudolf Steinerskolen i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Catharina JacobsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Spellemannprisen for årets instrumentalplate (1974), Mads Wiel Nygaards legat (1989), Riksmålsforbundets litteraturpris (1998), Sarpsborgprisen (1978)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger JazzRediger på Wikidata
InstrumentPiano
PlateselskapECM, Philips
Nettstedhttp://www.ketilbjornstad.com
IMDbIMDb
Notable verk
The Light

Ketil Bjørnstad (født 25. april 1952 i Oslo) er en norsk forfatter, komponist og pianist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Bjørnstad ble opprinnelig kjent som vidunderbarn i 1960-årene. Han fullførte bare syvårig grunnskole før han ble musiker på fulltid.[6] Han ble utdannet som klassisk pianist og studerte med blant andre Amalie Christie og Robert Riefling, foruten studier i London og Paris. Han viste seg tidlig å være et stort talent, og vant «Ungdommens Pianomester» både i 1966 og i 1968. Allerede 16 år gammel debuterte han som konsertpianist med Bela Bartoks tredje klaverkonsert.

Ved inngangen til 1970-årene slet han med

«ulykkelige forelskelser og tvil rundt sine evner som pianist. Men så møter han Ole Paus, en venn som blir et fast holdepunkt i en omskiftelig tid. Den fem år eldre Paus bidrar til at Ketil går bort fra sin klassiske pianistskolering og blir en kreativ komponist og musiker med sterk inspirasjon fra både jazz og rock».[7]

Bjørnstad ble kjent med 24-åringen Ole Paus i 1971, da han banket på hos Paus og erklærte at «du er et geni». Bjørnstad bidro på Paus' plate Blues for Pyttsan Jespersens pårørende fra 1973. De spilte også inn Sanger fra gutterommet hjemme hos Bjørnstad i 1972, men platen ble først utgitt i 2016. Paus introduserte ham til Kristiania-bohemen og bad ham lese Hans Jæger, og gav ham ideen til platen Leve Patagonia der Paus bidro i rollen som Jæger.[8] På platen bidro også Cornelis Vreeswijk og Lill Lindfors. Derfra er også hans mest kjente sang, «Sommernatt ved fjorden», sunget av Ellen Westberg Andersen.

Senere har Bjørnstad samarbeidet med gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen, trommeslageren Jon Christensen og den amerikanske cellisten David Darling. Han har spilt inn mer enn 50 plater, blant annet på selskapene Universal, Kirkelig Kulturverksted og ECM. Bjørnstad har gitt ut plater med bl.a. Anneli Drecker, Kristin Asbjørnsen, Kari Bremnes, Lill Lindfors, Randi Stene, Lynni Treekrem, Frøydis Armand, Stavangerensemblet, Anders Wyller, Per Vollestad og Ole Paus. Han er internasjonalt kjent for sine Universal- og ECM-utgivelser, deriblant The Sea, duo-innspillingene med David Darling og Terje Rypdal, Grace, med bl.a. Anneli Drecker, Bendik Hofseth og Trilok Gurtu, Floating med bassisten Palle Danielsson og perkusjonisten Marilyn Mazur, som gikk til topps på jazz-listene i Tyskland, solo-trippelalbumet Rainbow Sessions og ECM-albumet The Light, med Randi Stene og Lars Anders Tomter, som fikk tidsskriftet Gramophone til å sammenligne Bjørnstads sanger med Leonard Cohens.

Han har i de senere år[når?] et omfattende samarbeid med den svenske cellisten Svante Henryson. Bjørnstad skrev prologen til både Molde International Jazzfestival i 2007 og Bjørnsonfestivalen i 2008. Han fikk i oppdrag av Norge 2000 å skrive tusenårsoratoriet Himmelrand, der han brukte tekster av lyrikeren Stein Mehren. Han skrev bestillingsverket «Coastlines» for Canal Street-festivalen i Arendal i 2007 og «Hvalenes Sang» for Vestfoldfestspillene i 2009. Hans musikk er mye brukt av film-regissører, bl.a. av Ken Loach og Jean-Luc Godard. Som pianist har han turnert over hele verden, og gjestet jazzfestivalene i bl.a. Montreal, Shanghai, Taipei, Roma, Nancy, Frankfurt, Leipzig, London, Molde og Kongsberg.

På 2000-tallet ga Bjørnstad ut ECM-albumene Life in Leipzig (med Terje Rypdal), Remembrance (med Tore Brunborg og Jon Christensen), Night Song (med Svante Henryson), Vindings Music og La Notte. Han komponerte også to større verk for kor, solist og ensemble. Solopggang/Sunrise ble urfremført i en fullsatt Universitetets Aula i Oslo i 2011, og ble også hyppig fremført av forskjellige ensembler i forbindelse med Munch-jubileet i 2013. A Passion For John Donne, med tekster av John Donne, ble uroppført på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival i 2012, og innledet Bjørnstads samarbeid med saksofonisten og sangeren Håkon Kornstad, som Bjørnstad også brukte som solist på oratoriet Sanger om tilhørighet. Verket ble urfremført i Nidarosdomen sommeren 2014, under Olavsfestdagene. Høsten 2014 spilte Bjørnstad sammen med Terje Rypdal for mer enn 50 000 tilhørere på en utendørskonsert på Jarasum internasjonale jazzfestival i Korea.

Våren 2015 spilte Bjørnstad inn et nytt album med Ole Paus. Albumet fikk tittelen Frolandia.

Frem mot 2020 ga Bjørnstad ut flere album som solo pianist. I 2015 ga han ut de to albumene Shimmering og Images, og i 2019 kom solo-albumet The World I Used To Know, som han hadde spilt inn i Abbey Road Studios' berømte Studio 2. Albumet ble lansert av Grappa parallelt med at Bjørnstad markerte sitt femtiårsjubileum som musiker med to utsolgte konserter i Den norske Opera. Den første konserten ble også filmet og vist på NRK.

Bjørnstads siste ECM-utgivelse er A Suite Of Poems med Anneli Drecker og Lars Saabye Christensen i 2018. I 2018 kom også platen Hun som kjenner tristheten ved ting (Grappa) med vokalisten Eva Bjerga Haugen, og tekster av forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold.

I april 2020 lanserte Grappa albumet The Personal Gallery med fiolinisten Guro Kleven Hagen. Senere samme år ga selskapet Lawo ut albumet Lofotoratoriet med blant andre Marianne Beate Kielland. Operaen Flagstad – an Opera, med libretto av Einar Björge, ble gitt ut på dvd og cd (Simax) i mars 2021. Utgivelsen var et opptak fra generalprøven på Den norske Opera i november 2020, som fant sted bare timer før Operaen ble stengt ned på grunn av korona. Sopranen Birgitte Christensen synger hovedrollen som Kirsten Flagstad i dette verket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Som forfatter debuterte Bjørnstad i 1972 med diktsamlingen Alene ut. Han har siden utgitt om lag 30 bøker, blant annet dikt, romaner og biografier. Blant hans tidligste romaner er Pavane og Bingo – en dyd av nødvendighet de mest kjente. Hans roman Oda! om malerinnen Oda Krohg er fortsatt regnet som et referanseverk om Kristianiabohemen, ved siden av hans store biografi om Hans Jæger.[trenger referanse] Historien om Edvard Munch fikk stor oppmerksomhet og anerkjennelse i Danmark, England og Tyskland.[trenger referanse] Kritikk høstet imidlertid hans dokumentarroman om Edvard Grieg, G-moll-balladen, ettersom Bjørnstad blant annet lanserte teorier om uutgitte brev.[9] Men boken ble samtidig hyllet av Rüdiger Görner i Frankfurter Allgemeine Zeitung, som skrev at «Intet biografisk emne kunne vært grundigere utforsket enn i Bjørnstads roman». I den danske avisen Politiken skrev Michael Bonnesen at boken var skrevet «med nesten uhyggelig presisjon i psykologisk innsikt» og dessuten «spennende som en kriminalroman».[trenger referanse]

Blant Bjørnstads viktigste skjønnlitterære bøker må nevnes den kritikerroste Villa Europa og Victor Alveberg-trilogien, som består av romanene Drift, Drømmen om havet og Veien til Dhaka. Med Nåde fra 1998 vant han Riksmålsforbundets litteraturpris. Samme år skrev han den satiriske fotball-boken Reisen til Gallia sammen med Ole Paus. Senere utga Bjørstad millennium-trilogien Fall, Ludvig Hassels tusenårsskifte og Tesman. Bjørnstad har dessuten skrevet de psykologiske thrillerne Det Personlige Motiv og Skumringsmulighetene. Sistnevnte foregår i skjærgården utenfor Tvedestrand, der Bjørnstad selv bodde på 1970- og 1980-tallet, før han flyttet til Paris og deretter tilbake til Oslo.

Bjørnstad vant også flere priser for trilogien om den unge pianisten Aksel Vinding. Den består av romanene Til Musikken, Elven og Damen i Dalen. Bjørnstad hadde sitt skjønnlitterære gjennombrudd i Tyskland på forlaget Suhrkamp/Insel med Vindings Spiel (Til Musikken) i 2006. Da Tysklands mest innflytelsesrike kritiker Elke Heidenreich omtalte romanen som «en perfekt bok» i sitt berømte Lesen!-program for den tyske TV-kanalen ZDF, gikk den rett inn på Der Spiegels bestselgerliste. Boken ble også Bjørnstads litterære gjennombrudd i Frankrike, og ble tildelt «Prix des Lecteurs» for 2008. Trilogien om Aksel Vinding har fått strålende kritikker i mange land, og Til Musikken ble lansert på engelsk i 2009, der den i 2010 ble nominert til The Independent Foreign Fiction Prize.

I de tre romanene De Udødelige, Verdens Ende og Ensomheten går Bjørnstad tematisk videre fra Millennium-trilogien og drøfter det moderne menneskets forutsetninger i sin egen samtid. Frankfurter Allgemeine Zeitungs anmelder Klaus Birnstiel skrev i en begeistret anmeldelse at De Udødelige var «en stor roman» som ville vokse i erindringen. I Norge skapte boken debatt og ble trykket i flere opplag.

Drømmemesteren (2011) er en biografi om maleren Bendik Riis, som ble umyndiggjort og levde store deler av sitt liv på forskjellige institusjoner. I 2014 kom Veien til Mozart, som i tillegg til å være en empirisk Mozart-biografi også er en selvbiografi om forfatterens oppvekst i Oslo på 1960- og 1970-tallet. Boken fikk unisont positive anmeldelser i norsk presse, og ble solgt til forlagshuset Suhrkamp/Insel i Berlin.

Bjørnstad lanserte i 2015 første bind av roman-sekstetten Verden som var min; boken fikk tittelen Sekstitallet. Sekstetten utgjør et erindringsverk i romans form om tiårene fra sekstitallet frem til i dag. Sekstitallet ble både en kritiker- og salgssuksess. Syttitallet kom ut året etter, og deretter Åttitallet, Nittitallet, Tyvetallet og Siste Tiåret, som ble lansert i 2020. Serien har samlet solgt[når?] i nærmere 200.000 eksemplarer (Aschehoug forlag). «Dette er virkelig en eventyrlig reise», skrev anmelderen Guri Hjeltnes i VG. De første bøkene ble også oversatt til tysk, og fikk stor oppmerksomhet i den tyskspråklige litteraturverdenen. I ZDF skrev Matthias Heineman at Bjørnstad er «en stor forteller». I Jyllandsposten valgte Lars-Ole Knippel Nittitallet til en av «årets beste bøker». Om Siste tiåret skrev Marius Wulfsberg i Dagbladet: «En litterær bragd!» I Nettavisen skrev Tor Hammerø: «...samla er dette et storverk som vil bli stående som en bauta i Bjørnstads forfatterskap og norsk samtidslitteratur.»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1972: Alene ut (diktsamling)
  • 1973: Nærmere (diktsamling)
  • 1974: Nattsvermere (roman)
  • 1975: Kråker og krigere (roman)
  • 1976: Pavane (roman)
  • 1977: Vinterbyen (roman)
  • 1979: Landet på andre siden (roman)
  • 1983: Bingo! eller: En Dyd av Nødvendighet (roman)
  • 1983: Oda! (dokumentarroman om Oda Krohg)
  • 1985: Det personlige motiv (roman)
  • 1986: Vi anklager! Treholtsaken og rettssikkerheten (artikkelsamling)
  • 1986: G-moll-balladen (dokumentarroman om Edvard Grieg)
  • 1986: Samtaler med Lill (portrettintervju med Lill Lindfors)
  • 1988: Oppstigning fra det usynlige (roman)
  • 1989: Stormen (roman)
  • 1990: Skumringsmulighetene (roman)
  • 1992: Villa Europa (roman)
  • 1993: Historien om Edvard Munch (dokumentarroman om Edvard Munch)
  • 1994: Barnevakt (roman)
  • 1995: Spill! Ole Bull og Myllarguten (skuespill i fem akter)
  • 1995: Blåmann. Musikk og tekster gjennom 20 år
  • 1996: Drift (roman)
  • 1996: Drømmen om havet (roman)
  • 1997: Veien til Dhaka (roman)
  • 1998: Nåde (roman)
  • 1999: Fall (roman)
  • 2000: Ludvig Hassels tusenårsskifte (roman)
  • 2001: Jæger (biografi om Hans Jæger)
  • 2002: Mannen som gikk på jorden
  • 2003: Tesmann (roman)
  • 2003: Dager og netter i Paris
  • 2004: Til musikken
  • 2005: Flammeslukeren. Ole Bull – en livshistorie (om fiolinisten og komponisten Ole Bull)
  • 2005: Liv Ullmann : Livslinjer (om skuespilleren og regissøren Liv Ullmann)
  • 2007: Historier om sårbarhet – sammen med Catharina Jacobsen
  • 2007: Elven (roman)
  • 2008: Kolbein Falkeid – et nærbilde (om lyrikeren Kolbein Falkeid)
  • 2009: Damen i dalen (roman)
  • 2011: Drømmemesteren Bendik Riis (biografi om maleren Bendik Riis)
  • 2011: De udødelige (roman)
  • 2011: Belonging (biografi)
  • 2012: Verdens ende (roman)
  • 2013: Ensomheten (roman)
  • 2013: Julefortellinger (barnebok) – Aschehoug forlag
  • 2014: Veien til Mozart (biografi om Wolfgang Amadeus Mozart)
  • 2015: Verden som var min. Bind 1: Sekstitallet (roman) Aschehoug
  • 2016: Verden som var min. Bind 2: Syttitallet (roman) Aschehoug
  • 2017: Verden som var min. Bind 3: Åttitallet (roman) Aschehoug
  • 2018: Verden som var min. Bind 4: Nittitallet (roman) Aschehoug
  • 2019: Verden som var min. Bind 5: Tyvetallet (roman) Aschehoug
  • 2020: Verden som var min, Bind 6: Siste tiåret (roman) Aschehoug

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Ketil Bjornstad, Munzinger IBA 00000026758, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 180190[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ketil_Bjørnstad[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Tiåret som forandret vidunderbarnet». Aftenposten. 30. juli 2016. 
  7. ^ Baksideomtale, Verden som var min: Syttitallet
  8. ^ «– Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv»
  9. ^ Literaturkritik – Fiktion und Fakten. Zu Ketil Bjørnstads Ballade in g-moll. I: Christensen, Mogens et al. (1997): Die Gratulanten kommen – Edvard Grieg zum 150. Geburtstag. Deutsche Hochschulschriften, bd. 814. Egelsbach Frankfurt/Main Washington: Verlag Hänsel-Hohenhausen. ISBN 3 89349 814 1, s. 73-76
  10. ^ «Tekstforfatterfondets ærespris til Ketil Bjørnstad». ballade.no. 15. november 2017. Besøkt 29. september 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Ingvar Ambjørnsen