Melodi Grand Prix 1966

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1966
Aase-Kleveland-1966.jpg
Dato: 5. februar 1966
Sted: Centralteatret, Oslo
Programleder: Øivind Bergh
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Intet er nytt under solen»
Artist: Åse Kleveland/Grynet Molvig
Eurovision Song Contest 1966
Plass i finale: 3 av 18
Poeng i finale: 15
Melodi Grand Prix 1965 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1967


Melodi Grand Prix 1966 var den sjuende utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK fikk inn 325 bidrag og plukket ut fem av dem til finalen 5. februar. Vinneren ble «Intet er nytt under solen» sunget av Åse Kleveland med lite orkester og Grynet Molvig med Kringkastingsorkestret. Vinnerlåten var komponert av Arne Bendiksen. I den internasjonale finalen i Luxembourg fikk Åse Kleveland oppgaven med å representere Norge. «Intet er nytt under solen» endte på tredjeplass med 15 poeng. Dette var Norges beste resultat fram til Bobbysocks vant Eurovision Song Contest i 1985.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

For første gang valgte NRK å flytte finalen fra Store StudioMarienlyst. Finalen gikk av stabelen i Centralteatret i Oslo. Odd Grythe hadde ledet samtlige Melodi Grand Prix-finaler til nå, men dette året bød også på en ny programleder – Kringkastingsorkestrets dirigent Øivind Bergh. Finalen ble spilt inn på ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn og radio på kvelden.[1]

NRK fikk inn 325 bidrag. En tremannsjury bestående av Kåre Siem, Thorleif Østereng og Kjell Karlsen, valgte ut fem melodier til finalen. Melodiene ble spilt to ganger: Én gang med Kjell Karlsens orkester, og én gang med Kringkastingsorkestret. Sangene ble framført av forskjellige artister i de to versjonene. Melodiene ble også spilt vekselvis mellom det lille og det store orkesteret. I den andre gjennomkjøringen ble også melodiene spilt «hulter til bulter, av forskjellige grunner», som Bergh sa under sendingen.[2] Den andre rekkefølgen var C, B, A, D og E. Johnny Bergh hadde regien for sendingen, mens tryllekunstneren Egil «Egelo» Berg underholdt i pausen før juryene avga sine stemmer. For første gang var det ingen mannlige artister med i den norske finalen.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Lørdagstripp» Wenche Myhre Kirsti Sparboe Ivar Børsum Bjørn Hornmoen 6 4
B «Ung og forelsket» Grynet Molvig Anita Thallaug Jolly Kramer-Johansen Juul Hansen 7 3
C «Gi meg fri» Kirsti Sparboe Åse Kleveland Arne Bendiksen 11 2
D «Intet er nytt under solen» Åse Kleveland Grynet Molvig Arne Bendiksen 22 1
E «Vims» Anita Thallaug Wenche Myhre Arne Bendiksen 4 5

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Året før hadde publikum fått stemme fram vinneren, men dette året introduserte NRK et nytt system der vinneren ble kåret av ti juryer i ti byer rundt om i landet.[3] Hver jury hadde fem medlemmer, tre musikk-fagfolk og to lekfolk, som hver ga ett poeng til sin favorittmelodi.[3] Det er ikke kjent hvordan alle juryene stemte, siden NRK ikke har tatt vare på avstemningsdelen fra sendingen. Bare framføringene og pausenummeret er bevart i NRKs arkiver.[2] Det er imidlertid kjent at juryene i Hamar og Ålesund ga alle sine fem stemmer til «Intet er nytt under solen».[4]

Nr. Tittel Bodø Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand Hamar Porsgrunn Fredrikstad Oslo Totalt
A «Lørdagstripp» 6
B «Ung og forelsket» 7
C «Gi meg fri» 11
D «Intet er nytt under solen» 5 5 22
E «Vims» 4

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Grynet Molvig framførte vinnerlåten med Kringkastingsorkestret.

NRK besluttet at Åse Kleveland skulle representere Norge i den internasjonale finalen i Luxembourg, etter sigende fordi Kleveland allerede var populær i de fransktalende landene. I så fall lyktes ikke taktikken, for «Intet er nytt under solen» fikk ikke et eneste poeng fra de fransktalende landene. Grynet Molvig var også opptatt med et annet oppdrag da den internasjonale finalen gikk av stabelen 5. mars.[1] Sangen kom likevel på tredjeplass, som var Norges beste plassering fram til Bobbysocks vant med «La det swinge» 19 år senere.

Pressen positiv[rediger | rediger kilde]

I motsetning til årene før var pressen positiv etter finalen. Aftenposten konkluderte med at «resultatet i Melodi Grand Prix var adskilling bedre enn ventet», mens VG mente finalen musikalsk sett var en av mest «vellykkede norske Melodi Grand Prix-finaler vi har hatt».[4][5]

Seerne skeptiske[rediger | rediger kilde]

Flere seere og lyttere uttrykte derimot misnøye med stemmesystemet og kvaliteten på låtene. Andre igjen mente feil melodi vant. «Det kan bli de selsomste ting man får høre», uttalte også Egil Monn-Iversen før finalen og henviste til den varierende kvaliteten på de innsendte bidragene. Fem dager etter finalen sendte fjernsynet programmet: Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»[6][7][8][9]

I likhet med 1964 ble også dette et stort år for komponisten Arne Bendiksen. Han sto bak hele tre av de fem finalebidragene og innkasserte både førsteplass og andreplass i konkurransen. De tre sangene var alt Bendiksen hadde komponert i 1965, «men når man ser hvor stor reaksjon disse tre melodiene har fått, skulle jeg jo helst hatt tid til å komponere mere!» sa Bendiksen til VG. Komponisten var glad for at juryene gikk for «Intet er nytt under solen» – en utypisk norsk grand prix-sang i 5/4-takt – men selv holdt han en knapp på sølvvinneren, «Gi meg fri».[5]

Dette var første året NRK begynte å nummerere deltakerlåtene med bokstaver i stedet for tall – en praksis NRK brukte nesten hvert år fram til 2005. Siden da har sangene blitt nummerert med siffer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Optimisme foran Grand Prix-finalen i kveld: Bedre standard i år?». Verdens Gang. 5. februar 1966. s. 32. 
  2. ^ a b Øivind Bergh (5. februar 1966). «Melodi Grand Prix 1966 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 
  3. ^ a b «Jentenes Grand Prix». Arbeiderbladet. 5. februar 1966. s. 27. 
  4. ^ a b Reff, Syver «Septim» (7. februar 1966). «Bendiksen til topps i Melodi Grand Prix». Aftenposten. s. 11. 
  5. ^ a b «Uventet Grand Prix-vinner – Åse Kleveland til Luxembourg?». Verdens Gang. 7. februar 1966. s. 23. 
  6. ^ «'Gi meg fri' er favoritten (leserbrev)». Verdens Gang. 25. februar 1966. s. 23. 
  7. ^ Lehmann, Trygve B. (25. februar 1966). «Melodi Grand Prix: T. Lehmann vil spise vinterfrakken hvis, … (leserbrev)». Verdens Gang. s. 23. 
  8. ^ Hjorthen og Kjølleberg, Ingeborg Rygh og Even (19. februar 2010). «Grand Prix-sirkusets første år». nrk.no. 
  9. ^ «Programmene for radio og TV». Verdens Gang. 10. februar 1966. s. 22.