Melodi Grand Prix 1995

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1995
Dato: 1. april 1995
Sted: NRK Marienlyst, Oslo
Programleder: Petter Nome
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 18 (10 i finalen)
Vinner: «Nocturne»
Artist: Secret Garden
Eurovision Song Contest 1995
Plass i finale: 1 av 23
Poeng i finale: 148
Melodi Grand Prix 1994 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1996


Melodi Grand Prix 1995 var den 34. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 1. april 1995 som ble arrangert på NRK Marienlyst i Oslo. Vinnerlåten ble «Nocturne», framført av Secret Garden. Sangen er komponert av Rolf Løvland med tekst av Petter Skavlan. Secret Garden representerte Norge i den internasjonale finalen i Dublin, der «Nocturne» vant med 148 poeng. Dette var Norges andre seier i Eurovision Song Contest.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

For første gang siden 1983 ble finalen arrangert på NRK Marienlyst, dette året som en del av tv-programmet Rondo med Petter Nome som programleder og Synnøve Svabø som utereporter.[1]

Drøyt 300 melodier kom inn i NRKs åpne konkurranse, og en jury plukket ut 14 av dem til å delta i semifinalene vinteren 1995. I tillegg inviterte NRK fire komponister til å sende inn bidrag: Nick Borgen, Arnold Børud, Rolf Graf og Rolf Løvland. De 18 sangene kjempet to og to i dueller som et fast innslag i tv-programmet Æres den som æres bør med Knut Bjørnsen som programleder. Seerne stemte fram sine favoritter, og vinnerne av de ni duellene gikk til finalen lørdag 1. april. I tillegg valgte en jury ut den tiende finalisten blant de ni utslåtte semifinalistene.

Finalistene ble akkompagnert av et åttemannsorkester under ledelse av Geir Langslet. Jørn Hoel sang sin sølvvinner fra 1986, «Inkululeko», under pausen før avstemningen. Vinneren ble stemt fram av fem juryer: To distriktsjuryer, en folkejury, en irsk artistjury i Dublin og en norsk artistjury i Oslo med Elisabeth Andreasson som talskvinne. Secret Garden vant til slutt den norske finalen med klar margin.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Oh ramalama» After Eight Bjørn Terje Bråthen 292 3
B «Kom inn te mæ» Helga Hægeland Thomassen Stein Berge Svendsen og Helga Hægeland Thomassen Helga Hægeland Thomassen 112 8
C «Uten lyst, uten tro» Geir Rønning Geir Rønning 134 7
D «Kan ikke du?» Marianne Elstad Olsen Gunnar Refsdal 79 10
E «Mens tiden går» Bente Bøe Per Fredrik Kjølner Lene Kjølner 147 5
F «La oss feire livet» Arnold B Family Thomas Børud Arnold Børud 327 2
G «Til en stjerne» Elisabeth Ødegård Widmer Bjørn Jørgensen Kirsti Dahl Johansen 87 9
H «Dans» Svein O. Greger Svein O. Greger Vidar Kristensen 143 6
I «Kjærlighet for første gang» Nina Grønvold Rolf Graf 214 4
J «Nocturne» Secret Garden Rolf Løvland Petter Skavlan 404 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatet ble avgjort av fem juryer: To distriktsjuryer, en artistjury i Dublin, en artistjury i Oslo og en folkejury. Jurymedlemmene stemte på alle sangene, og hvert bidrag kunne få maksimalt hundre poeng.

De to distriktsjuryene var i Bergen og Trondheim og besto av 20 musikkinteresserte personer. Juryen i Dublin satt på puben Kitty O'Shea med stor stemning og høyt lydnivå. Annette Groth var talskvinne og hadde problemer med å høre sendingen og programleder Petter Nome i Oslo. Den irske juryen mistet også signalet fra Norge og kunne derfor ikke se sendingen. I stedet måtte de vurdere de norske låtene fra bånd.[2] I juryen satt blant annet Niamh Kavanagh, Charlie McGettigan og Paul Harrington. Hanne Krogh leste stemmene.

Juryen i Oslo satt i studio og besto av tidligere Melodi Grand Prix-artister som Jan Werner Danielsen, Per Asplin, Gro Anita Schønn, Inger Lise Rypdal, Rune Larsen, Jens Book-Jenssen, Nora Brockstedt, Karin Krog, Jahn Teigen og juryleder Elisabeth Andreasson.

Folkejuryen var resultatet av 21 031 telefonstemmer. Seerne kunne stemme fra lørdagen før og like fram til sendingen. De kunne stemme så mange ganger de ville, og på så mange sanger som de ønsket. Dette var første gang NRK tok i bruk telefonavstemning i Melodi Grand Prix, men det var først to år senere at det ble teknisk mulig å ringe inn og stemme under selve sendingen. Knut Bjørnsen var hoveddommer for avstemningen, mens Merete Kristiansen var assistent.

Nr. Tittel Dublin Bergen Trondheim Oslo Folkejury Totalt
A «Oh ramalama» 75 85 50 40 42 292
B «Kom inn te mæ» 40 14 15 37 6 112
C «Uten lyst, uten tro» 35 22 35 33 9 134
D «Kan ikke du?» 40 0 15 18 6 79
E «Mens tiden går» 55 44 5 22 21 147
F «La oss feire livet» 80 49 80 55 63 327
G «Til en stjerne» 25 18 5 33 6 87
H «Dans» 20 36 35 25 27 143
I «Kjærlighet for første gang» 70 18 50 25 51 214
J «Nocturne» 80 90 85 62 87 404

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

For første gang siden 1988 arrangerte NRK semifinaler i forkant av finalen. Semifinalene ble arrangert som et fast innslag over ni uker i tv-programmet Æres den som æres bør med Knut Bjørnsen som programleder. Første semifinale ble holdt 14. januar 1995, og siste gikk av stabelen 18. mars. 300 husholdninger hadde på forhånd fått tilsendt brev fra NRK med to telefonnumre som de kunne ringe inn og stemme på de to duellantene. De 300 husholdningene varierte for hver semifinale.[3] I tillegg valgte en jury ut den tiende finalisten blant de ni utslåtte semifinalistene.

Duell Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Plass Oppslutning
1 «En liten måne» Irene Bjaanes Gunnar Refsdal 2 23 %
«Kom inn te mæ» Helga Hægeland Thomassen Stein Berge Svendsen og Helga Hægeland Thomassen Helga Hægeland Thomassen 1 77 %
2 «Dans» Svein O. Greger Svein O. Greger Vidar Kristensen 1 70 %
«Sanger i regn» Betty og The Beagles Per Fredrik Kjølner Lene Kjølner 2 30 %
3 «Fly av sted» Gry Jeanette Antonsen Karsten Kjos Per Løvlie 2 49 %
Uten lyst, uten tro Geir Rønning Geir Rønning 1 51 %
4 «Ham og meg» Fem damer med mannskor Geir Rebbestad Trond Brænne 2 31 %
«Kan ikke du?» Marianne Elstad Olsen Gunnar Refsdal 1 69 %
5 «La oss feire livet» Arnold B Family Thomas Børud Arnold Børud 1 52 %
«Til en stjerne» Elisabeth Ødegård Widmer Bjørn Jørgensen Kirsti Dahl Johansen 2 48 %
6 «Oh ramalama» After Eight Bjørn Terje Bråthen 1 58 %
«Fjelltonelek» Tone Krohn Henriksen Per Fredrik Kjølner Astor Andersen 2 42 %
7 «Mens tiden går» Bente Bøe Per Fredrik Kjølner Lene Kjølner 1 57 %
«Bli hos meg» Camilla Maria Myrås Kjell Reianes 2 43 %
8 «Nocturne» Secret Garden Rolf Løvland Petter Skavlan 1 52 %
«Kjære min engel» Ole Ask Nick Borgen Arve Sigvaldsen 2 48 %
9 «Kjærlighet for første gang» Nina Grønvold Rolf Graf 1 65 %
«Solskinn gir liv» Elisabeth Røise og Ole-Marius Johnson Per Røise og May Bjerknes 2 35 %
Juryens valg «Til en stjerne» Elisabeth Ødegård Widmer

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Tidligere på kvelden hadde Dagsrevyen en aprilspøk der kulturminister og tidligere Melodi Grand Prix-deltaker Åse Kleveland ville avlyse kveldens finale på grunn av for dårlige låter. I stedet ville regjeringen la Sissel Kyrkjebø representere Norge i den internasjonale finalen. Seerne ble invitert til å ringe inn og stemme på om de støttet regjeringen eller ikke. Flere tusen ringte inn, og 48 prosent var enige med regjeringen, mens 52 prosent var uenige. Flere politikere dukket også opp under Melodi Grand Prix-finalen, blant annet Jan P. Syse, Kristin Halvorsen og Kjell Magne Bondevik i sketsjen Hemmelig møte på Stortinget om MGP.[1]

Før semifinalene fokuserte pressen på at det var få kjente artister blant deltakerne. Programleder Knut Bjørnsen avviste at finalen var dominert av amatører: «deltagerne er dyktige musikere, mange med lang bransjeerfaring. De har bare ikke vært helt fremst i rampelyset.» sa Bjørnsen.[4] NRK møtte kritikk fra bransjen som mente bidragene var «svake».[5] Aftenposten kalte finalen for «halvdød» og skrev at interessen foran en norsk finale aldri hadde vært lavere.[6] Pressen var imidlertid enige om at «Nocturne» var den rette vinneren, og at låten ville gjøre det bra i Dublin. De fikk rett, for «Nocturne» sikret Norge sin andre seier i konkurransen. Den norske finalen ble sett av 1 437 000 seere.[7]

Dette året ble det også kamp mellom NRK og TV 2 om retten til å arrangere og sende Melodi Grand Prix. Som EBU-medlem har TV 2 i utgangspunktet rett til å sende konkurransen, og TV 2 ønsket at de to kanalene skulle bytte på å arrangere og sende konkurransen. NRK avviste kravet og mente TV 2 var «idéfattige» og ikke i stand til å avvikle et så stort direktesendt show. TV 2s krav førte aldri fram, og NRK har fortsatt rettighetene til å produsere Melodi Grand Prix og å sende Eurovision Song Contest.[8][9]

«Kjære min engel» var egentlig skrevet for Rune Rudberg, som ga den ut på albumet Landeplager senere i 1995. På grunn av NRKs ønske om å ha bare ukjente artister, ble låten i stedet framført av Ole Ask. «Mens tiden går» skulle egentlig framføres av Henriette Myhre, men hun hoppet av drøyt et døgn før duellen. Myhre ble erstattet av Bente Bøe, som allerede hadde deltatt som vokalist i Betty og The Beagles.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Melodi Grand Prix 1995 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 1. april 1995. Besøkt 3. august 2016. 
  2. ^ Odiin, Rolf Arne (2. april 1995). «Parodi Grand Prix». Aftenposten. s. 50. 
  3. ^ «Æres den som æres bør (1:10)». Norsk rikskringkasting. 14. januar 1995. Besøkt 3. august 1995. 
  4. ^ Nodland, Erik (4. januar 1995). «Stjerneløst G.P. med Bjørnsen som sjef». Verdens Gang. s. 45. 
  5. ^ Bakkemoen, Kurt (13. februar 1995). «Grand Prix ikke fint nok?». Verdens Gang. s. 42. 
  6. ^ Nærø, Sturle Scholz (1. april 1995). «Løvland favoritt i «halvdød» finale». Aftenposten. s. 40. 
  7. ^ Bakkemoen, Kurt (4. april 1995). «Melodi Grand Prix topper». Verdens Gang. s. 55. 
  8. ^ Nodland, Erik (6. mars 1995). «TV 2 krever Grand Prix». Verdens Gang. s. 55. 
  9. ^ Nodland, Erik (7. mars 1995). «Full krig om Grand Prix». Verdens Gang. s. 55.