Dronning Maud Land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dronning Maud Land
Areal	ca. 2 800 000 km²
Beliggenhet	I Antarktika mellom 20° vest og 45° øst
Høyeste punkt	Jøkulkyrkja, 3148 m.o.h.
Oppdaget
Oppdaget av
Status	Norsk biland 14. januar 1939

Dronning Maud Land eller Dronning Mauds land er den delen av det antarktiske kontinent som strekker seg fra 20° vestlig til 45° østlig lengde. Området ble i 1939 annektert av Norge og har siden hatt status som et norsk biland. Den norske sektoren grenser til den britiske sektoren i vest og den australske sektoren i øst. Mot syd er grensen ikke fastsatt, men det er alminnelig akseptert at den strekker seg helt til polpunktet. Som følge av Antarktistraktaten er Norges territorielle krav lagt på is.

[rediger] Historie

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Utdypende artikkel: Dronning Maud Lands historie

Fabian Gottlieb von Bellingshausen er blitt tilskrevet oppdagelsen av det antarktiske kontinent, etter at han 27. januar 1820 rapporterte om observasjon av et islagt område «dekket med små koller» i posisjon 69°21′ S 02°14′ V, ca. 30 km utenfor kysten av Dronning Maud Land.

I perioden 1927–1937 utrustet forretningsmannen Lars Christensen, som drev med utstrakt hvalfangst i Sørishavet, tilsammen ni ekspedisjoner for å utforske hvalforekomster utenfor Dronning Maud Land. Ekspedisjonene gjennomførte også kartlegging av kysten og deler av fastlandet, blant annet ved hjelp av flyfotografering. I løpet av ekspedisjonene ble Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land erklært for norsk territorium. 14. januar 1939 ble Dronning Maud Land offisielt annektert av Norge.

I 1959 undertegnet tolv nasjoner den internasjonale Antarktistraktaten som skal hindre at kontinentet skal bli benyttet militært og sikre området for vitenskapelige formål.

[rediger] Geografi

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Dronning Maud Land ligger mellom 20° vest og 45° øst og omfatter Kronprinsesse Märtha Kyst, Prinsesse Astrid Kyst, Prinsesse Ragnhild Kyst, Prins Harald Kyst, Kronprins Olav Kyst og polarplatået som har fått navnet Haakon VIIs vidde.

[rediger] Biologi

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Det er flere arter sjøfugl som hekker på land, og ved kysten forekommer fire forskjellige selarter.

Plantelivet i Dronning Maud Land er stort sett begrenset til lav, mose og alger som vokser i de snøfrie områdene med nunataker.

Det er opprettet to spesielt fredede verneområder (ASPA) i Dronning Maud Land: ASPA nr. 141 (Yukidori Valley) ved Lützow-Holmbukta som har et typisk antarktisk fjellmarksøkosystem, og ASPA nr. 142 ved Svarthamaren som med nærmere én million antarktispetrell (Thalassoica antarctica) har Antarktis' største innlandskoloni av sjøfugl. Adgang til disse områdene er forbudt uten spesiell tillatelse.

[rediger] Forskning

Se også Forskningsstasjoner i Antarktis.

I Dronning Maud Land finnes flere forskningsstasjoner. Fra vest mot øst ligger følgende stasjoner drevet av respektive land: Neumayer (Tyskland), SANAE (Sør-Afrika), Maltri (India), Novolasarevskaja (Russland) og Syowa (Japan). Alle disse stasjonene har helårsdrift. Ellers finnes det en rekke andre som enten kun har sommerdrift, eller er automatisk drevne meteorologiske stasjoner.

Den norske forskningsstasjonen Troll ble satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen av 1989/90 og var en lett konstruksjon på 100 m². Stasjonen var kun egnet til bruk i sommerhalvåret, fra november til februar. Transport av folk og utstyr inn til forskningsstasjonen skjedde med båt fra Sør-Afrika til iskanten i Antarktis, for deretter å bli fraktet med beltevogner over 235 km inn på kontinentet og 1300 moh.

Til Norsk Polarinstitutts 75-årsjubileum ble Troll oppgradert til en helårsstasjon, og Norge ble den siste nasjonen med kravområde i Antarktis som åpnet en helårsstasjon. 12. februar 2005 ble «nye» Troll offisielt åpnet av Dronning Sonja.