Palladium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Palladium
Pd-TableImage.png
Basisdata
Navn Palladium
Symbol Pd
Atomnummer 46
Utseende metallisk sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe 10
Periode 5
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 106,42 u
Empirisk atomradius 140 pm
Kalkulert atomradius 169 pm
Kovalent atomradius 131 pm
Elektronkonfigurasjon [Kr] 4d10 5s0
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 18, 0
Oksidasjonstilstander 2, 4
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 554,9 °C
Kokepunkt 3 125 °C
Molart volum 8,56 · 10-6 /mol
Tetthet 12 023 kg/m³
Hardhet 4,75 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 357 kJ/mol
Smeltevarme 17,6 kJ/mol
Damptrykk 1,33 Pa ved 2 239 K
Lydfart 3 070 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,20
Spesifikk varmekapasitet 244 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 9,5 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 71,8 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 804,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 870 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 177 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46. Atommassen (u) er 106,42.

Historie[rediger | rediger kilde]

Palladium ble oppdaget av William Hyde Wollaston i 1803 i platinamalm fra Sør-Amerika. Han oppløste malmen i kongevann, nøytraliserte løsningen med natronlut og felte ut platina ved hjelp av salmiakk (ammoniumklorid). Han tilsatt kvikksølvcyanid og fikk palladiumcyanid som ble varmet opp for å isolere palladium i metallisk form.

Palladiumklorid var en gang brukt som tuberkulosemedisin. På grunn av mange bivirkninger ble den erstattet av andre mer effektive medisiner.

I 1804 døpte Wollaston grunnstoffet Palladium etter den nylig oppdagede asteroiden Pallas.

Palladiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Palladium er et mykt sølvhvitt transisjonsmetall som minner om platina. Det oksiderer ikke i luft ved normal romtemperatur, men blir angrepet av svovelsyre, saltsyre og salpetersyre. Hvis oppvarmet til 800 °C dannes et sjikt med palladiumoksid (PdO). Palladium oksiderer svakt i fuktig svovelholdig atmosfære.

Ved romtemperatur er palladium i stand til å absorbere hydrogen i opp til 900 ganger sitt eget volum. Når det har absorbert store mengder hydrogen vil volumet øke litt.[1]

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende palladium består av seks stabile isotoper: 102Pd (1,02%), 104Pd (11,14%), 105Pd (22,33%), 106Pd (27,33%), 108Pd (26,46%) og 110Pd (11,72%). I tillegg er 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 107Pd med halveringstid på 6,5 millioner år, 103Pd med halveringstid 16,991 døgn og 100Pd med halveringstid 3,63 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]

CAS-nummer: 7440-05-3

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Palladium kan finnes naturlig i metallisk form legert med gull eller andre platina-metaller. Kommersiell utvinning foregår kobber-nikkelmalm i Sør-Afrika, Ontario (Canada) og Russland (Sibir). På grunn av lave konsentrasjoner av palladium i disse mineralene, må store mengder behandles. Palladium utvinnes også av brukt brensel fra kjernefysiske reaktorer, men denne mengden er ubetydelig. Palladium finnes også i de sjeldne mineralene cooperitt (som er funnet i Finnmark) og polaritt.

På verdensbasis ble det i 2007 produsert omkring 232 tonn palladium. Verdens største enkeltstående produsent er MMC Norilsk Nickel som produserer fra Norilsk-Talnakh-forekomstene i Sibir. I 2007 var det største produsentlandet Russland med 95 tonn (41% av verdensproduksjonen), etterfulgt av Sør-Afrika med 93 tonn (40%). Andre palladium-produserende land er USA, Canada og Zimbabwe.[3]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rent palladium

Palladium brukes særlig til katalysatorer. Andre bruksområder er:

  • Tannteknikk
  • Armbåndsur
  • Tennplugger til fly
  • Kirurgiske instrumenter
  • Smykker

Referanser[rediger | rediger kilde]