Bouvetøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bouvetøya
Areal	49 km²
Beliggenhet	I Søratlanteren på 54°25′ S 3°21′ Ø
Høyeste punkt	Olavstoppen, 780 moh.
Oppdaget	1. januar 1739
Oppdaget av	Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier
Status	Norsk biland 27. februar 1930

Bouvetøyas beliggenhet sett fra verdensrommet

Bouvetøya (tidligere Liverpool Island) er en øy i Søratlanteren på 54°25′ S 3°21′ Ø som er under norsk suverenitet som biland og naturreservat. Ettersom Antarktis-traktaten omfatter land sør for 60°S tilhører Bouvetøya ikke Antarktis, men kanskje heller Makaronesia da den ligger ved Den midtatlantiske ryggen, sammen med Ascension, St. Helena, Island og Jan Mayen. Bouvetøya er ubebodd, men har et utbredt dyreliv. Øya utgjør toppen av en aktiv vulkan med en permanent iskappe. Norsk Polarinstitutt har en base med automatisk værstasjon i drift siden 1977. Bouvetøya har jevnlig besøk av norske ekspedisjoner som kartlegger og forsker på naturforhold og dyreliv på øya og i havområdene omkring.

[rediger] Historie

Øya ble oppdaget den 1. januar 1739 klokka tre om ettermiddagen av den franske marineoffiseren Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier (1705–1786) med skipene «Aigle» og «Marie». Først i 1808 ble øya igjen observert av en britisk hvalfangstbåt og koordinatene for øyen ble for første gang registrert.

Første gang noen gikk i land på øya var i desember 1822, da en britisk hvalfangstbåt gjorde landfall og jaktet på sel. I 1825 erklærte kapteinen på en hvalfangerskute øya for den britiske monarken under navnet Liverpool Island. I 1898 ble øya kartlagt, uten landstigning, av en tysk ekspedisjon under ledelse av Carl Chun. Det første lengre opphold skjedde ved den første Norvegia-ekspedisjon, under ledelse av kaptein Harald Horntvedt, som tilbragte en måned på øya og erklærte den som annektert for Norge 1. desember 1927.

Annekteringen ble stadfestet ved lov 27. februar 1930. Øya har siden hatt status som norsk biland. Fredningsbestemmelsene som naturreservat ble vedtatt 17. desember 1971.

I 1964 ble det funnet en forlatt livbåt på øya sammen med diverse forsyninger. Passasjerene fra livbåten har aldri blitt funnet. På 1960-tallet undersøkte Sør-Afrika muligheten for å sette opp en værstasjon, men fant ikke noe egnet sted. Et vulkansk utbrudd dannet en ny kyststripe som ble kalt Nyrøysa, og Norsk Polarinstitutt har satt ut en automatisk værstasjon der.

Den mest regelmessige kontakten Norge har med Bouvetøya skjer ved hjelp av den automatiske værdatastasjonen som i 1977 ble levert dit med MS «Polarsirkel».

19. oktober 2007 meldte Norsk Polarinstitutt at den norske forskningsstasjonen på Bouvetøya var forsvunnet^[1]. Satelittbilder viser at et 36 m² stort containerbygg ikke er der lengre, mens den automatiske værstasjonen fremdeles står der. Trolig har forskningsstasjonen blåst til sjøs.

[rediger] Tilknytning til Norge

Øyas status som biland, som den deler med Dronning Maud Land og Peter 1.s øy, betyr at territoriet er under norsk herredømme, uten å være en del av Kongeriket Norge. Derved kan territoriet avgis uten at det er i strid med Grunnlovens paragraf 1 som sier at Kongeriket Norge er udelelig^[2].

[rediger] Geografi

Bouvetøya er verdens mest avsidesliggende ubebodde øy. Den ligger 1 700 km fra nærmeste land, Dronning Maud Land. Øya er vanskelig tilgjengelig med bratte klipper på alle sider, og nåes lettest med helikopter fra skip utenfor. Den er ca. 7 × 10 km stor. Høyeste punkt, Olavstoppen som ligger midt på den nordlige delen, er 780 moh.

Satellittbilde

Sørøstkysten av Bouvetøya i 1898

[rediger] Dyre- og planteliv

Dyrelivet preges av pelssel, pingviner, og sjøfugl som hekker i kolonier. Fangst av pelssel ble forbudt i 1929, og i 1935 også andre selarter. I 1971 ble Bouvetøya og de omliggende havområdene gjort til naturreservat.