Falklandsøyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||
![]() |
|||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||
| Hovedstad | Stanley | ||||
| Guvernør | Howard Pearce | ||||
| Rådmann | Chris Simpkins | ||||
| Areal - totalt - herav vann |
12 173 km² 0 km² |
||||
| Befolkning | 2 967 (2004) | ||||
| Valuta | Falklandsk pund | ||||
| Tidssone | UTC -4 | ||||
| Nasjonalsang | God Save the Queen | ||||
| Nasjonalt toppnivådomene | .fk | ||||
| Kart: | |||||
Falklandsøyene (spansk: Islas Malvinas) er en øygruppe betegnet som et britisk, oversjøisk territorium, men Argentina gjør også krav på området. Øygruppen var i 1982 åsted for Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina. Hovedstaden er Stanley med 1 750 innbyggere.
Øygruppen ligger i Sør-Atlanteren, omlag 400 km utenfor Argentinas østkyst, og ca 12.300 km fra moderlandet, Storbritannia. De to hovedøyene er Vest-Falkland (West Falkland) og Øst-Falkland (East Falkland). Hovedstaden, Stanley (Port Stanley), ligger på Øst-Falkland. I tillegg kommer nesten 200 mindre øyer. Øyene har et samlet areal på 12 173 km² og 2 967 innbyggere (estimat, juli 2003).
Øygruppens høyeste fjell er Mount Usborne (705 moh) på Øst-Falkland.
Innhold |
[rediger] Historie
Det er den britiske kapteinen John Strong som tilskrives æren for å ha oppdaget øyene og gitt dem navn. Dette skjedde i 1690. Øyene lå imidlertid så avsides til at de forble nærmest uinteressante inntil Louis Antoine de Bougainville etablerte en fransk koloni ved Port Louis på Øst-Falkland i 1764. Allerede året etter gjorde John Byron krav på stedet og franskmennene reiste. Man endret navnet til Port Soledad.
I 1770 ble øyene invadert av spanske styrker, og alle briter ble kastet ut. Men øyene ble levert tilbake allerede året etter. I 1774 forlot britene øyene. Spanjolene var der igjen fra 1806 til 1811 da de ble evakuert på grunn av uro i hjemlandet.
Argentina fikk sin uavhengighet fra Spania i 1816. Landet etablerte en straffekoloni på øyene i 1820. I 1829 utnevnte argentinerne Luis Vernet til guvenør på øyene for å kolonisere dem. Men britene reetablerte seg med makt på øyene i 1833 og levde så fredelig i 150 år inntil Falklandskrigen i 1982. I det siste tiåret har den latente konflikten letnet noe, men i 2004 sørget ytringer av argentinske regjeringspolitikere for foruroligelse i London.
[rediger] Attraksjoner
[rediger] Se også
- Opprinnelsen av det Falklanders (engelsk)
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Bibliografi
- L.L. Ivanov et al, The Future of the Falkland Islands and Its People, Double T Publishers, Sofia, 2003 ISBN 954-91503-1-3
- Carlos Escudé y Andrés Cisneros, dir., Historia general de las relaciones exteriores de la República Argentina, Obra desarrollada y publicada bajo los auspicios del Consejo Argentino para las Relaciones Internacionales (CARI), GEL/Nuevohacer (Buenos Aires), 2000. (Texto completo en castellano) ISBN 950-694-546-2
Argentina | Bolivia | Brasil | Chile | Colombia | Ecuador | Guyana | Paraguay | Peru | Surinam | Trinidad og Tobago | Uruguay | Venezuela
Avhengige områder: Falklandsøyene | Fransk Guyana | Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene
Arrangørsted:
Man 1985 | Guernsey 1987 | Færøyene 1989 | Åland 1991 | Wight 1993 | Gibraltar 1995 | Jersey 1997 | Gotland 1999 | Man 2001 | Guernsey 2003 | Shetland 2005 | Rhodos 2007 | Åland 2009 | Wight 2011 | Bermuda 2013
Medlemmer:
Alderney | Bermuda | Caymanøyene | Falklandsøyene | Frøya | Færøyene | Gibraltar | Gotland | Grønland | Guernsey | Hebridene | Hitra | Jersey | Man | Menorca | Orknøyene | Prince Edward Island | Rhodos | Saaremaa | Sark | Shetland | St. Helena | Wight | Ynys Môn | Åland
| Oversjøiske områder |
Anguilla • Bermuda • Britisk Antarktis • Det britiske territoriet i Indiahavet • De britiske jomfruøyene • Caymanøyene • Falklandsøyene • Gibraltar • Montserrat • Pitcairnøyene • Saint Helena (inkluderer Ascensionøya og Tristan da Cunha) • Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene • Turks- og Caicosøyene |
|---|---|
| Kronbesittelser | |
| Suverene baseområder |


