Olaf Tufte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olaf Karl Tufte
Ruder-EM 2016 4.jpg
Bjørndalen i Oberhof 2007
Født 27. april 1976 (41 år)
Tønsberg, Vestfold
Ektefelle Aina Tufte (gift 2008)
Yrke Roer, bonde og brannmann
Nasjonalitet Norge Norge
Utmerkelser Aftenpostens gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris, Sportsjournalistenes statuett
Sport Roing
Høyde 193 cm
Vekt 95 kg

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Roing
OL Olympiske leker
Gull 2008 Beijing Singlesculler
Gull 2004 Athen Singlesculler
Sølv 2000 Sydney Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Bronse 2016 Rio Dobbeltsculler med Kjetil Borch
Verdensmesterskap
Gull 2003 Milano Singlesculler
Gull 2001 Luzern Singlesculler
Sølv 2005 Gifu Singlesculler
Bronse 2007 München Singlesculler
Bronse 2002 Sevilla Singlesculler
Bronse 1999 St. Catharines Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Europamesterskap
Bronse 2015 Poznan Singlesculler

Olaf Karl Tufte (født 27. april 1976 i Tønsberg) er en norsk konkurranseroer fra Nykirke i Horten kommune. Han er bonde og brannmann av yrke. Tufte er medlem av Horten Roklubb.

Tufte har vunnet fire olympiske medaljer: to gull, en sølv og en bronse. Sølvet tok han i dobbeltsculler sammen med sin makker Fredrik Bekken i Sydney i 2000. I 2004 i Athen vant han OL-gull i singlesculler. I sommer-OL 2008 i Beijing vant han igjen gull i singlesculler. Tufte deltok også i 1996 i Atlanta med 8.-plass i firer uten styrmann sammen med Halvor Sannes Lande, Morten Bergesen og Odd-Even Bustnes. Han har også vunnet verdensmesterskapet i singlesculler i Luzern i 2001 og i Milano i 2003. Tufte har to VM-sølv samt to VM-bronse.

I dag bruker han mye av sin tid på å holde foredrag, særlig om motivasjon og samarbeid. Ved et foredrag for NTNUI i september 2009, gav han en strukturert hverdag mye av æren for sin suksess, og trakk frem ærlighet overfor seg selv og andre som en spesielt beundringsverdig egenskap.[1] Tufte er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right to play[2].

1994–2000: Internasjonal debut, første VM-medalje og OL-sølv[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte begynte sent med roing. Først når han var 17 år ble han medlem av Horten Roklubb. Han viste et uvanlig fysisk talent for roing, og debuterte internasjonalt ett år senere i junior-VM i München i 1994. Tufte endte på sjetteplass i dobbeltfirer.

1995-sesongen var Tuftes første sesong som seniorroer. Sammen med Kristian Skorgevik, Knut Engebu og Sigurd Hadler-Olsen tok Tufte sølvmedaljen i Nations Cup, det uoffisielle verdensmesterskapet for roere under 23 år.

Allerede som 20-åring debuterte Tufte i de Olympiske Leker. I 1996 i Atlanta tok Tufte en 8.-plass i firer uten styrmann sammen med Halvor Sannes Lande, Morten Bergesen og Odd-Even Bustnes.

I 1997 debuterte Tufte i World Cup og senior VM. Dette ble en sesong uten de helt store resultatene for 21 år gamle Tufte, da dobbeltfireren med Tufte endte i C-finalen og 13.-plass totalt.

1998-sesongen var et gjennombruddsår for Tufte. Sammen med Sture Bjørvig, Halvor Lande Sannes og Kristian Skorgevik etablerte deres firer uten styrmann seg i verdenstoppen. Båten oppnådde flere gode plasseringer i A-finalen i World Cup uten å oppnå podieplass. Årets høydepunkt var en fjerdeplass i VM i Köln, bak blant annet den britiske båten som inneholdt Matthew Pinsent og Steve Redgrave

I 1999 var et nytt gjennombruddsår for Tufte. Tufte inngikk et samarbeid med Fredrik Bekken fra Drammen Roklubb. Tufte og Bekken utfordret sølvvinnerne i dobbeltsculler fra Atlanta, Kjetil Undset og Steffen Skår Størseth, og slo disse. Undset og Størseth ble satt i fireren uten styrmann, og Tufte og Bekken ble tatt ut som Norges dobbeltsculler til VM i St. Catharines der de tok bronse bak Luka Spik og Iztok Cop fra Slovenia.

Tufte og Bekken fortsatte det gode samarbeidet i OL-sesongen i 2000. De vant World Cup sammenlagt (1 gull, 2 sølv) og alt lå til rette for at nordmennene skulle oppnå suksess i Sydney. Uheldigvis ble både Tufte og Bekken rammet av sykdom en uke før OL. De klarte likevel å ro seg inn til en sølvmedalje, knappe 1,5 sekund bak slovenerne som slo dem året før.

2001–2004: Verdensmester og Olympisk mester[rediger | rediger kilde]

Fredrik Bekken trappet ned satsingen etter OL i Sydney, og Tufte begynte derfor å ro singlesculler. Tufte mestret singlesculleren veldig godt og presterte å ta pallplass i alle de fire World Cup-regattaene dette året. Han endte 2001-sesongen med å bli verdensmester i singlesculler i Luzern. Han ble samtidig første nordmann til å oppnå dette. Han ble tildelt Aftenpostens gullmedalje, og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» for denne prestasjonen.

Tufte fortsatte den gode trenden fra 2001 og presterte bra i World Cup. I VM i Sevilla endte han på en tredjeplass, til tross for en utrolig rask siste 1000 meter. Igjen var det Sloveneren Iztok Cop, som tok sølv, som var foran Tufte. Gullet gikk til tyskeren Marcel Hacker.

World Cup-sesongen i 2003 begynte med at Tufte endte utenfor medaljeplass i de to første regattaene. Formen ble bedre utover sesongen, og Tufte tok sitt andre VM-gull i Milano. Denne gangen var han foran Iztok Cop(bronse), og Hacker(sølv).

Under oppkjøringen fram mot OL i Athen viste Tufte progressivt bedre form gjennom sesongen. 4., 2. og 1.-plass var hans plasseringer. Tufte kom seg greit gjennom til finalen, og var toppseedet i finaleheatet. I finalen lå Tufte lenge midt i feltet, før han viste fram sin signaturspurt og tok igjen estiske Juri Jaanson når det var 250 meter igjen. Tufte vant med 2,14 sekunder og ble første norske Olympiske mester i singlesculler.

2005–2008 En bølgedal og OL-gull[rediger | rediger kilde]

Forventningene til den regjerende OL-mesteren var høye i 2005-sesongen. Grunnet astmaplager startet derimot Tufte World Cup-sesongen med en 2.-plass i B-finalen og 8.-plass totalt i første World Cup i Eton. Tufte kjempet tilbake i toppen i løpet sesongen og tok sølvmedaljen bak newzealenderen Mahé Drysdale.

I 2006 tok Tufte sin eneste internasjonale seier i World Cup mellom 2004 og 2008. Under VM i Eton var Tufte preget av sykdom og endte på en skuffende fjerdeplass. Igjen var det newzealandske Mahé Drysdale som vant, og som samtidig satte ny verdensrekord på 6 minutter og 35 sekunder.

I OL-kvalifiseringsåret 2007 leverte Tufte mange gode plasseringer i World Cup. I VM ble Tufte nr 3, bak gullvinner Mahé Drysdale og sølvvinneren Ondrej Synek fra Tsjekkia. Med en tredjeplass kvalifiserte Tufte seg til OL.

I forberedelsene til OL i Beijing, tok Tufte mange grep for å kunne prestere i Beijing. En av ulempene ved å bo i Norge var vanskeligheter med å få rodd nok på vannet. Tufte tok derfor flere utenlandsopphold enn vanlig for å få flere kilometer i båt. Tufte byttet også ut sin trener fra ungdomsårene, Bjørn-Inge Pettersen med Tore Øvrebø.

Under OL i Beijing slet Tufte med astmaplager og den urene luften i Beijing. Spesielt i kvartfinalen slet Tufte fysisk, og ble nesten slått av en relativt ukjent roer fra Litauen. I semifinalen var Tufte heller ikke i toppform, og endte på tredje- og siste kvalifiseringsplass. Han ble derfor seedet sist i A-finaleheatet og ble plassert ytterst i bane 1.

I selve A-finalen viste Tufte igjen gammel storform. Han var med i tetgruppen allerede ved første 500 meter, noe uvanlig av den ellers treige starteren. Ved 1500 meter var det forhåndsfavoritten Mahé Drysdale fra New Zealand som tok teten, men Tufte slo tilbake og vant på tiden 6.59.83, ett knapt sekund foran tsjekkiske Synek. Mahé Drysdale endte på tredjeplass. Olaf Tufte ble da en av svært få utøvere som har forsvart et OL-gull i singlesculler. Tufte ble senere tildelt Fearnleys olympiske ærespris for sin OL-tittel fra Beijing.

2009–2012[rediger | rediger kilde]

I 2009 presterte Tufte flere gode løp i World Cup og vant sammenlagt. Forventningene til den regjerende Olympiske mesteren var store foran VM i Polen. Tufte fikk dessverre en kollaps i løpet av finalen, og endte desidert sist i A-finalen. Tufte kommenterte senere at totalbelastningen hadde vært for stor, og at han hadde for mye å gjøre i tillegg til roingen.

Under 2010-sesongen klarte Tufte bare å ro seg opp på podiet med en tredjeplass i München. På grunn av at VM ble arrangert senere på året enn vanlig, deltok Tufte i EM. På grunn av sykdom måtte han trekke seg før finalen for å hindre sykdom i oppkjøringen til VM. VM i New Zealand ble likevel en opptur sammenlignet med A-finalen i 2009. Tufte endte på en 4.-plass, 6 sekunder bak gullvinneren Ondrej Synek.

2011-sesongen var preget av skader og sykdom. På grunn av dette gikk Tufte glipp av flere løp både nasjonalt og internasjonalt. Til tross for en uoptimal oppkjøring til VM, rodde Tufte seg til A-finalen i VM i Bled, Slovenia. Han endte på en sjetteplass, og kvalifiserte seg dermed til OL i London i 2012.

I OL-sesongen i 2012 presterte Tufte ujevnt, og hadde en 6.-plass som beste plassering. Forventningene var likevel høye til den regjerende olympiske mesteren, og Tufte uttalte at formen var stigende fram mot OL. Under OL nådde Tufte semifinalen, men var 13 sekunder fra en finaleplass. Vinneren av semifinalen var Mahe Drysdale, som senere vant den olympiske regattaen. I B-finalen møtte Tufte hard motstand og ujevne baneforhold. Han endte på 9.-plass. Dette var hans dårligste plassering i et mesterskap siden OL i Atlanta i 1996.

2014[rediger | rediger kilde]

Den 10. mai 2014 deltok Tufte i sin første konkurranse siden OL i 2012, da han deltok i Årungregattaen på Årungen. Der vant han 2000 meter singelsculler, foran Are Strandli og Kristoffer Brun.[3]

2015[rediger | rediger kilde]

Tufte tok bronse i singlesculler ved EM i roing 2015 i Poznań i Polen. Han deltok også i 500 meter singlesculler ved VM i roing 2015 i Aiguebelette i Frankrike, der han kvalifiserte seg til finalen etter et spurtoppgjør mot Stanislaw Sjtsjarbatsjenja. I finalen kom han på 4.-plass, der Ondrej Synek vant VM-gullet.

2016[rediger | rediger kilde]

Tufte tok bronse i dobbeltsculler med Kjetil Borch under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro.[4]

Romaskin[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte har vunnet det årlige innendørsmesterskapet på Concept 2 (uoffisielt NM) 13 ganger siden 1999. Han kom på annen plass etter sin klubbkamerat Kjetil Borch i det først offisielle NM på romaskin i 2014.

Olaf Tuftes personlige rekorder på Concept 2
  • 2000 m: 5.44 (norsk rekord)
  • 5000 m: 15.10 (norsk rekord)

Olaf Tufte er også innehaver av verdensrekorden i 100 000 meter roing sammen med Nito Simonsen.

Andre personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

  • Markløft: 240 kilo
  • Knebøy: 185 kilo
  • Liggende rotak: 110–115 kilo
  • Benkpress: 140 kilo

Utenfor roingen[rediger | rediger kilde]

Tufte driver en bondegård i Nykirke utenfor Horten, og er kornbonde. Tufte driver også med utleie av paintballbane, motorcrossbane og arrangerer Tufte Farmer Challenge. Tufte har også startet eget klesmerke og har et eget brød oppkalt etter seg («Tuftebrødet»). Han holder flere foredrag knyttet opp mot motivasjon.

Tufte har flere gode plasseringer i Birkebeinerrittet, Birkebeinerløpet og Birkebeinerrennet, og har også deltatt flere ganger i Vasaloppet.

I 2014 vant han kjendisversjonen av TV-programmet 71° nord.

Tufte er tillitsvalgt i Vestfold for Gjensidigestiftelsen, og bidrar til å støtte prosjekter i Vesfold fylke gjennom stiftelsens gavevirksomhet[5].

Team Tufte[rediger | rediger kilde]

I 2008 grunnla han Team Tufte. Formålet var å overføre toppidrettskulturen til neste generasjon av topproere.

Medlemmer av Team Tufte[rediger | rediger kilde]

  • Olaf Tufte, Horten Roklubb
  • Nils Jacob Hoff, Fana Roklubb
  • Kjetil Borch, Horten Roklubb
  • Bjørn-Jostein Singstad, Horten Roklubb
  • Erik Solbakken, Moss Roklubb
  • Martin Helseth, Ålesund Roklubb
  • Kris Cato Tohn, Sandegjord Roklubb
  • Markus Daae-Qvale Holmemo, Norske Studenters Roklubb
  • Joakim Bøhn, Kristiansand Roklubb
  • Aleksander Berntsen, Ormsund Roklubb

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

  • 2001 – Sveits LuzernBronse Gull i roing, singlesculler
  • 2003 – Italia MilanoBronse Gull i roing, singlesculler
  • 2005 – Japan GifuBronse Sølv i roing, singlesculler[6]
  • 2002 – Spania SevillaBronse Bronse i roing, singlesculler
  • 2007 – Tyskland MünchenBronse Bronse i roing, singlesculler
  • 1999 – Canada St. CatharinesBronse Bronse i roing, dobbeltsculler med Fredrik Bekken

Tuftes støtteapparat[rediger | rediger kilde]

  • Landslagstrener: Johan Flodin
  • Personlig trener: Tore Øvrebø/Bjørn-Inge Pettersen/Kamil Hagberg[trenger referanse]
  • Koordinasjonstrener: Morten Bråten
  • Kostholdsekspert: Christine Helle
  • Sportspsykolog: Britt Tajet-Foxell
  • Styrketrener: Per Egil «Pella» Refsnes (d. 2009)
  • Lungelege: Kai Håkon Carlsen
  • Sjefslege: Ola Rønsen
    • Rolf Sæterdal (1951–2003)

Tufte Farmer Challenge[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte inviterer til Tufte Farmer Challenge (TFC) hvert år. Her møtes kjente utøvere fra forskjellige idretter. Utøverne får brynt seg på ekte «gårds-øvelser». Ikke uventet er det Olaf Tufte selv som har stukket av med seieren de siste årene.

Formatet i TFC varierer fra år til år. Konkurransen foregår enten mellom individer eller mot lag av varierende størrelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Trine Hattestad 
Aftenpostens gullmedalje
Neste mottaker:
 Eirik Verås Larsen 
Forrige mottaker:
 Trine Hattestad 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Ole Einar Bjørndalen 
Forrige mottaker:
 Kjetil André Aamodt 
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Norges kvinnelandslag i håndball

Neste mottaker:
 Marit Bjørgen