Andebu (tettsted)
| Andebu | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Det gamle herredshuset i ligger i tettstedet der administrasjonssenteret til gamle Andebu kommune lå. | |||||
| 59°17′0″N 10°6′0″E | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Kommune | Sandefjord (Før 2017:Andebu) | ||||
| Areal | 1,81 km² | ||||
| Befolkning | 2 286[a] (2018) | ||||
| Bef.tetthet | 1 263 innb./km² | ||||
| Postnummer | 3158 Andebu | ||||
Andebu 59°17′0″N 10°6′0″E | |||||
Andebu er et tettsted i Sandefjord kommune i Vestfold med 2 286[1] innbyggere per 1. januar 2018. Det var administrasjonssenter i den tidligere Andebu kommune. Fra tettstedet går fylkesvei 312 til Tønsberg. Like nord for Andebu tettsted ligger Andebu kirke, en steinkirke fra middelalderen med altertavle og prekestol i renessansestil.[2] Andebus næringer er først og fremst jord- og skogbruk, men det finnes også mange andre industribedrifter. Med sine skogsområder passer Andebu særlig for friluftsinteresserte.
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Tettstedet Andebu tilhørte Andebu kommune fra opprettelsen av kommunen i 1. januar 1838 til 1. januar 2017 da Andebu, Stokke og Sandefjord kommuner ble slått sammen til den nye Sandefjord kommune.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Andebu har én barneskole, Andebu skole. I tillegg er Andebu ungdomsskole den eneste ungdomsskolen i Andebu. Det er ikke videregående skole i Andebu.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Dropprevyen arrangeres årlig i Andebu av ungdomsskolen og tidligere av Andebu kommune frem til 2017. Andeburevyen er en lang tradisjon i Andebu, og har blitt satt opp et titalls ganger. Det er også satt igang tiltak til kulturprosjekter i skolevesenet i Andebu i Sandefjord Kommune. Kommunen hadde tidligere et korps som bestod av litt over ti musikere og flere frivillige. Andebu Idrettslag er stedets idrettslag.
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Kommunestyret i tidligere Andebu kommune vedtok i 2000 at «Tusenårsstedet i Andebu vil for fremtiden være opparbeidelse av parkanlegg med for eksempel paviljong og fontene på jordet i sentrum innenfor avsatte midler.» På begynnelsen av 2000-tallet startet et stort prosjekt som het «Utvikling av Andebu sentrum», som var et samarbeid mellom kommunen og private. I dette prosjektet ble det opparbeidet parkanlegg, fontene, rutebilstasjon, gangveier med mer i Andebu sentrum. Det statlige tilskuddet inngikk i dette.
Kjente personer fra Andebu[rediger | rediger kilde]
- Ole Bråvoll (1872–1951), lærer og folkeminnesamler
- Arne Gallis (1908–1997) professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo
- Magnhild Skjelland Kjærås (1917–1994), sanger
- Karin Lian (1942–) politiker (Ap), stortingsrepresentant 1985- 1997
- Svein Flåtten (1944–), politiker (H), stortingsrepresentant fra 2001
- Nils Ingar Aadne (1982–), komiker, kjent for blant annet Komiker i arbeid og Senkveld
Annet[rediger | rediger kilde]
Navnet uttales annebu. Preposisjonen er 'i', «i Andebu». En person fra Andebu (særlig fra hovedsoknet) kalles «andebusokning».
Nasjonaliseringen av private teleselskap ble avsluttet i 1974 da Televerket overtok det siste norske privateide telefonselskapet som da lå i den gang Andebu Kommune i Andebu sentrum (Askjemveien 21). Bygningen står der ennå.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andebu bygdebok redigert av professor Arne Gallis
- Andebu: en vestfoldbygds historie i 1600-aarene, «Lat os inkje forfederne gløyma», av Lorens Berg ISBN 82-993731-0-7
- Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll redigert av Odd Gallis
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018.
- ^ «Andebu». Store norske leksikon. 8. april 2016. Besøkt 7. september 2016.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
