Knut Steen
| Knut Steen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1924[1][2] Oslo (Norge) | ||
| Død | 22. sep. 2011[3][1][2] (86 år) Sandefjord | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo | ||
| Ektefelle | Inger Dag Steen (1957–)[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2008)[5] | ||
_(14474626300).jpg)
Knut Steen (1924–2011)[6] var en norsk skulptør, utdannet ved Statens kunstakademi under Per Palle Storm og Stinius Fredriksen. Han var bosatt i Carrara i Italia fra 1976.
Oppvekst, utdannelse og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Knut Steen vokste opp i bydelen Kampen i Oslo og var den eldste av fem søsken. Faren var vognmann og satte gutten tidlig i arbeid, blant annet med å kjøre søppel. Han spilte senere trompet i et jazzorkester, fikk jobb i et reklamebyrå og kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1944, deretter på Statens Kunstakademi.
I 1972 ble Steen tildelt Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris. I januar 2008 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhogger. Fra 1976 var Steen delvis bosatt i Pietrasanta i Italia[7], og i 2007 ble han utnevnt til kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne.[8]
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]I alt har han mer enn tredve utsmykninger i Norge. Han er kjent for et høyt antall skulpturer, offentlige utsmykninger og utsmykninger av skip, ofte i overgangen mellom det figurative og det abstrakte. Blant hans mest kjente monumenter kan nevnes «Rudolf Nilsen» i Oslo (avduket i 1953)[9], «Hvalfangstmonumentet» i Sandefjord (1960)[9], «Nike» i ved Sjømannsskolen i Tromsø (1967)[9], «Oppgangssaga» i Hønefoss (1979)[9], «Aurora» i regjeringskvartalet i Oslo (1982)[10], «Olav Kyrre» i Byparken i Bergen (1998)[11], og «Kong Olav» i Gulen (2007).
Knut Steen har utført arbeider i granitt, betong, bronse, stål og marmor, i 1970-årene også grafikk. Han etterstrebet skjønnhet og uttrykte selv en trang til å «få bronsen til å synge, marmoren til å sveve».
I 2006 var han offentlig omtalt flere ganger, fordi en 8 meter høy statue av Kong Olav som han hadde laget på oppdrag av Oslo kommune ble underkjent[12], blant annet fordi statuens hevede høyre arm kunne minne om en romersk hilsen. Selv fremhevet Steen at det var denne posituren kong Olav var kjent for når han hilste folket. Statuen skulle egentlig vært plassert på Olav Vs plass ved Rådhusplassen i Oslo. Steen ga først uttrykk for at han ønsket å gravlegge statuen i Italia når Oslo ikke ville ha den, men etter at en rekke norske kommuner viste interesse for statuen valgte han i stedet Skjerjehamn i Gulen kommune. Statuen ble avduket under Utkantfestivalen 4. august 2007.[13]
I Sandefjord ble en skulpturpark med Steens arbeider åpnet på Anders Jahres tidligere eiendom 24. juni 2009. Steen står også bak Hvalfangstmonumentet i samme by. Det ble oppført av kunstneren 1955–1960. Steen er knyttet til Sandefjord ikke bare på grunn av Hvalfangstmonumentet, men også fordi han bodde der store deler av sitt liv.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- From Garbage to Marble (selvbiografisk essay)[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Knut_Steen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 965b3cd0-d026-43f9-9d1d-fbcaf779cdba, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Billedhogger Knut Steen er død», artikkel i Aftenposten, 22. september 2011
- ^ Mette Dybwad Torstensen (2011). «Mannen som fikk marmor til å sveve». www.fineart.no. Kunst (tidsskrift). Besøkt 17. mars 2025. «KUNST møtte hans datter, Hege Steen, en formiddag i Vika for å snakke om den belevne mannen med sin hvite hatt som hadde ett mål i livet som skulptør: Å få bronsen til å synge og marmoren til å sveve. | - Pappa hadde alltid flere kvinner rundt seg. Han var glad i dem og de i han. Kvinner har alltid skjemt han bort, akkurat som hans mor. I Pietrasanta i Carrara i Italia, hvor han bodde fra 1976, ble han kalt Maestro. Han elsket livet i Italia og på piazzaen. Det var her han hadde sitt kunstnermiljø.»
- ^ Dettaglio decorato Arkivert 13. februar 2021 hos Wayback Machine., Presidente della Repubblica.
- ^ a b c d Hoff, Svein Olav (20. februar 2017). «Knut Steen». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 27. juni 2020.
- ^ KORO - Kunst i offentlige rom / Public Art Norway (21. september 2018). www.facebook.com https://www.facebook.com/203272806357708/photos/knut-steens-fem-meter-h%C3%B8ye-skulptur-aurora-fikk-skader-22-juli-2011-og-ble-derfo/2118770344807935/. Besøkt 27. juni 2020. «Knut Steens fem meter høye skulptur «Aurora» fikk skader 22. juli 2011 og ble derfor fjernet fra regjeringskvartalet. Nå er statuen hentet frem i lyset igjen som en del av Steens Minneutstilling som åpner på Akershus Festning i Oslo, i morgen lørdag 22. september klokken 1500.»
- ^ «En råtass av et monument». www.bt.no. Besøkt 27. juni 2020. «Olav Kyrre-monumentet i Byparken skapte heftige krangler, og tok nesten livet av kunstneren Knut Steen.»
- ^ – Han var jo en konge – Aftenposten
- ^ Endeleg på plass – NRK Sogn og Fjordane
- ^ «Knut Steen». www.knut-steen.com. Besøkt 17. mars 2025. «Summarising his own career, and quite properly attacking conceptual sculpture - "conceptual art rehashes triviality itself" - and rubbish sculpture, the Norwegian artist Knut Steen titled his autobiographical essay From Garbage to Marble, and identified himself as an apostate garbage collector turned marble carver and bronze modeller.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Knut Steen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kulturnett[død lenke]
- (no) Olav Kyrre