Svovel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svovel
S-TableImage.svg
Basisdata
Navn Svovel
Symbol S
Atomnummer 16
Utseende sitrongule krystaller
Plass i periodesystemet
Gruppe 16
Periode 3
Blokk p
Kjemisk serie ikke-metall
Atomegenskaper
Atomvekt 32,065 u
Empirisk atomradius 100 pm
Kalkulert atomradius 88 pm
Kovalent atomradius 102 pm
Elektronkonfigurasjon [Ne] 3s2 3p4
Elektroner per energinivå 2, 8, 6
Oksidasjonstilstander ±2, 4, 6
Krystallstruktur ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 115,21 °C
Kokepunkt 444,72 °C
Molart volum 15,53 · 10-6 /mol
Tetthet 1 960 kg/m³
Hardhet 2 (Mohs skala)
Kritisk temperatur 1 314 K
Kritisk trykk 20.7 MPa
Fordampningsvarme 9,6 kJ/mol
Smeltevarme 1,7175 kJ/mol
Damptrykk 2,65 · 10-20 Pa ved 388 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,58
Spesifikk varmekapasitet 710 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 5,0 · 10-22 S/m
Termisk ledningsevne 0,269 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 999,6 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 2 252 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 357 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svovels alkymistiske symbol

Eksistensen av svovel har vært kjent i Europa siden oldtiden. I bibelske skrifter ble lukten av svovel gitt som en beskrivelse av lukten i helvete. Forestillingen om at helvete var et sted med ild, lava og svovel har gitt opphav til begrepet svovelpredikant.

I Kina var stoffet kjent i det 6. århundre før kristi fødsel. Kineserne kalte svovels naturlige form shiliuhuang. I det 3. århundre oppdaget de at svovel kunne utvinnes fra svovelkis, og selv om interessen for brennbarheten var stor, var det til å begynne med anvendt til medisinske formål. I Song-dynastiet i 1044 ble forskjellige oppskrifter for svartkrutt beskrevet. Blandingen var av kaliumnitrat (KNO3), karbon og svovel. Tidlige alkymister ga svovel et eget symbol som var en triangel oppå et kors.

I 1777 overbeviste Antoine Lavoisier vitenskapsmiljøet at svovel var et grunnstoff og ikke en kjemisk forbindelse.

Det engelske navnet sulfur eller sulphur (gammel skrivemåte) er avledet av det latinske ordet sulpur, mens det norske ordet kommer fra tysk schwefel.

Svovelatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Ved romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel har bare en svak duft, ikke ulikt lukten fra fyrstikker. Mange forbinder svovel med lukten av råtne egg, men denne lukten kommer av gassen hydrogensulfid (H2S) og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Svovel brenner med en blå flamme og avgir svoveldioksid som et resultat av forbrenningen.

Svovel er ikke løselig i vann. Det former imidlertid lett forbindelser med alle andre grunnstoff unntatt edelgassene. En spesiell egenskap ved svovel er at i flytende form øker viskositeten ved temperaturer over 200 °C på grunn av dannelsen av polymerer.

Svovel er viktig for levende organismer og forekommer i blant annet aminosyrer og enzymer.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile isotoper: 32S (94,93%), 33S (0,76%), 34S (4,29%) og 36S (0,02%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 35S med halveringstid 87,32 døgn, 38S med halveringstid 170,3 minutter, og 37S med halveringstid 5,05 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.[1]

CAS-nummer: 7704-34-9

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Svovelkrystaller

Svovel i ren form kan finnes ved varme kilder og vulkanske regioner i mange deler av verden. Gruvedrift etter slike forekomster skjer i Indonesia, Chile, Japan og Sicilia i Italia.

Betydelige svovelforekomster finnes også i mineralsk form, og er antatt å være et resultat av anaerobe bakterier, spesielt i gips. Kommersiell utvinning fra slike forekomstene skjer i USA, Polen, Russland, Turkmenistan og Ukraina.

Andre mineraler som inneholder svovel er sinober (kvikksølvsulfid), svovelkis (jernsulfid), blyglans (blysulfid), sinkblende (sinksulfid) og stibnitt (antimonsulfid).

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Svovel er en bra bakteriedreper. Derfor fungerer det bra som infeksjonshindring i sår etc. Det brukes også i fremstilling av svartkrutt.

Når svovel binder seg til metaller oppstår Sulfidmineraler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]