Brennmanet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brennmanet
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cyanea capillata
L., 1758
Norsk(e) navn: brennmanet
Hører til: skivemaneter,
stormaneter,
nesledyr
Habitat: hav
Utbredelse: circumpolart på den nordlige halvkule, i Atlanterhavet sør til Biscaya

Brennmanet (Cyanea capillata) er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.

Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli 30 meter lange. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.

Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i 386 områder langs hele Norskekysten.

Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.

En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Det vanligste symptomet på at et menneske har vært i kontakt med brennmanetens tentakler, er en umiddelbart brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon. Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktpunktene. Senere kan dette utvikle seg til blemmer og sår.
Noen opplever nedsatt allmenntilstand i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker kan reagere med sjokkutvikling på grunn av allergiske reaksjoner.

Forebygge[rediger | rediger kilde]

Forbehandling med brennmanetbeskyttende krem reduserte faren for å utvikle symptomer etter eksponering av brennmanettentakler.[1]

13 av 25 som hadde fått brennmanetbeskyttende krem registrerte ikke noen smerter/ubehag etter fire minutters tentakkeleksponering, mot to av 25 og to av 26 som hadde fått hhv. forbehandling med vanlig solkrem og ingen forbehandling.

Personer som hadde fått brennmanetbeskyttende krem registrerte i snitt lavere VAS-skår for smerte/ubehag etter ti minutter. Differansen var 10,6 mm (95 % KI 3,1 – 17,9) sammenliknet med vanlig solkrem og 14,2 mm (95 % KI 6,9 – 21,5) sammenliknet med ingen forbehandling.

Det var ikke statistisk signifikante forskjeller mellom vanlig solkrem og ingen forbehandling for noen av de tre utfallsmålene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Brennmanet ved Ramsøy, Mandal

Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
Skadet kroppsdel holdes i ro.
Senk kroppsdelen i varmt vann (40-45°C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring, siden det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg.
Hvis varmebehandling ikke gir tilstrekkelig smertelindring, kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Enkelte lokalbedøvende midler kan føre til at flere nesleceller blir avfyrt. Pass derfor på at alle nesleceller er fjernet før behandling med lokalbedøvelse. Eddik, som ellers er effektivt på kubemaneter, skal ikke benyttes på norske brannmaneter, da eddik vil kunne gjøre vondt verre ved at flere nesleceller utløses.

Ved allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1446 – 9
Forskning: Denne sidens allment kjente fakta er bestridt. Forskning impliserer ofte at det er nødvendig å kildebelegge noe av innholdet. Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1446 – 9 Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cyanea capillata – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cyanea capillata – detaljert artsinformasjon