Brennmanet
| Brennmanet | |
|---|---|
 Brennmanet fotografert i Østersjøen | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cyanea capillata Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | brennmanet[1] (rød brennmanet) |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Nesledyr |
| Klasse: | Stormaneter |
| Orden: | Skivemaneter |
| Familie: | Cyaneidae |
| Slekt: | Cyanea |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | circumpolart på den nordlige halvkule, i Atlanterhavet sør til Biscaya |
Brennmanet, rød brennmanet eller svimanet (Cyanea capillata) er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er vanlig i Nordishavet, Nord-Atlanteren[1] og det nordlige Stillehavet.
Beskrivelse og levevis[rediger | rediger kilde]
Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli over 30 meter lange. Vekten kan bli opptil et tonn. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.
Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så tre til fem små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene.
Yngel av hvitting og hestmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.
En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Manetforbrenning[rediger | rediger kilde]
Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i tentaklene, også kjent som brenntrådene. Symptomer på manetforbrenninger i Norge kan være umiddelbar brennende smerte, kløe, hudirritasjon og/eller røde, hovne striper som kan utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn som kvalme, muskelsmerter, tungpustethet, allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.[2] For informasjon om behandling av manetforgiftning, se det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning i lenken under.
En norsk studie fra 2012 fant at forbehandling ved bruk av brennmanetbeskyttende krem kan redusere faren for å utvikle symptomer etter manetforbrenning.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kubemaneter
- hydrozoer
- Stormaneter (med glassmanet og brennmanet som er de to mest kjente manetene i Norge)
- kammaneter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.
- ^ Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning
- ^ Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie, Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132:1446 – 9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Brennmanet – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Brennmanet i Encyclopedia of Life
- (en) Brennmanet i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Brennmanet hos Artsdatabanken
- (sv) Brennmanet hos Dyntaxa
- (en) Brennmanet hos Fauna Europaea
- (en) Brennmanet hos ITIS
- (en) Brennmanet hos NCBI
- (en) Kategori:Cyanea capillata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cyanea capillata – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fagartikkelen "Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie", publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening
- Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning
- Giftinformasjonens behandlingsanbefaling til helsepersonell (2017)
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |