Kongens gate (Sandefjord)
| Kongens gate | |||
|---|---|---|---|
 Kongens gate 9, 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, en av jugendgårdene i gaten. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Kongens gate (1–41) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Tilstøtende | Dag Solstads plass, Prinsens gate, Sverres gate, Dronningens gate, Kirkegata, Byparken, Jernbanealleen, Storgata, Museumsgata, Bjerggata | ||
|
| |||
 Kongens gate 59°07′55″N 10°13′25″Ø | |||
Kongens gate går øst-vest midt i Sandefjord sentrum fra Bjerggata i øst til Prinsens gate, forbi Byparken. Den er byens sentrale handlegate, og har vært det både før den store bybrannen i 1900, da med navnet Langgaden, og etter nyreguleringen. Kvartalene mellom Storgata og Dronningens gate er preget av godt bevart murarkitektur fra de første årene av 1900-tallet, med fasader i stilartene historisme og jugend.
Beliggenhet og historie[rediger | rediger kilde]
Kongens gate går fra øst til vest midt i Sandefjord sentrum, fra Dag Solstads plass og Prinsens gate i vest, til Bjerggata i øst, parallelt med og fem kvartaler opp fra bryggene og fjorden.
Gaten ble stukket ut i 1839 på strekningen fra Prinsens gate til Byparken, og gitt navnet Langgaden. Frem til 1845 ble 10 tomter oppmålt på begge sider. I 1854 var det bare én tverrgate som forbandt med andre gater, det var dagens Sverres gate.[1]
Navnet Kongens gade ble vedtatt i 1901. Etter den store bybrannen i 1900 ble den regulert på nesten samme sted, men rettere, frem til Storgata. En ny bybrann i 1915 gjorde det mulig å forlenge gaten østover til Bjerggata.
Den lille Åslybekken kom fra området ved jernbanestasjonen og langs østsiden av kirkegården, før den gikk under en bro over Langgaden og videre til østsiden av Hotel Kong Carl, forteller Johan Kaldager fra ca. 1880.[2]
Langs gaten[rediger | rediger kilde]
- Nr. 1C, Verdensteateret, ferdig 1916, ble tatt i bruk som kino i 1917. Kinodriften ble kommunal i 1918, og holdt til her til kulturhuset Hjertnes åpnet i 1975. Senere har bygningen vært brukt til kulturaktiviteter. Fasaden fikk en betongbaldakin i 1940.[3]
- Nr. 1B, 1936, arkitekt H. Chr. Hansen, henger sammen med 1C, murbygning i to etasjer med flatt tak, funksjonalisme, ombygget og endret 2007, blant annet med servering på taket.[4]
- Nr. 2, opprinnelig murbygning tegnet av Fritz Holland i 1900. Den ble tillatt revet i 1980 med vilkår at den nye ble bygget med fasade som en kopi av den opprinnelige. To etasjer med loft med ark.[5]
- Nr. 5, murgård 1900, på hjørnet av Jernbanealleen og Kongens gate avslutter og rammer inn Byparken, og er karakteristisk med sitt hjørnetårn i tre etasjer, mens bygningen ellers har to. Arkitekt Gustav Guldbrandsen. Fasade i slemmet tegl med puss i etasjegesimser og omramminger, balkong og loggia i hjørnet i tredje etasje.[6]
- Nr. 6, opprinnelig tre etasjer, påbygget en fjerde i midten av 1950-årene, pusset fasade med spesiell detaljering i annen og tredje etasje.[7]
- Nr. 7 er tegnet av byggmester B. Mathisen fra Horten og har et dempet fasadeuttrykk. Gården er lite endret og ble totalrenovert på 2000-tallet med opprinnelige farger i fasaden.[6]
- Nr. 9 forretningsgård byggemeldt i 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, byggherre kjøpmann M.A. Brønnum. Gul og rød tegl i fasaden, med asymmetrisk plassert balkong med buet gavlmarkering, og kjøreport til gårdsrom i venstre kant. Vinduene ble skiftet i 1970-årene.[8]
- Nr. 10 på hjørnet av gaten og Byparken, arkitekt Gustav Guldbrandsen, byggherre kjøpmann M.A. Brønnum, fasade i gul tegl og hvit puss, med detaljering i rød tegl. Midtpartiet er markant med balkonger og gavloppbygg med rundt vindu og smijern på toppen. Fasaden er en viktig vegg i Byparken som byrom.[9]
- Nr. 11, murgård i tre etasjer med sentralt plassert karnapp i annen og tredje etasje, balkonger med originalt smijernsrekkverk. Jugend. Takflaten er sterkt endret.[10]
- Nr. 12, ferdig 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, murbygning i tre etasjer med markert muromramming rundt vinduene og gavloppbygg. Første etasje har overmalt tegl, ellers lite forandret.[5]
- Nr. 15, ferdig 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, murbygning i to etasjer med to gavloppbygg. Et karnapp i annen etasje med altan og smijernsrekkverk. Fasade i fuget tegl og skifertak, og også første etasje er bevart i opprinnelig utforming.[11]
- Nr. 16, murbygning i tre etasjer på hjørnet av Kirkegata, ferdig 1900, arkitekt Fritz Holland. Første etasje omgjort, fasaden ellers bevart.[12]
- Nr. 18, murbygning i to etasjer, loft og gavloppbygg med pussdetaljer på hjørnet av Kirkegata. Balkonger med smijernsrekkverk mot begge gatene. Jugend, renovert 2002.[13]
- Nr. 21, murbygning i to etasjer på hjørnet av Dronningens gate, med tre gavloppbygg.[14]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Gaten sett østover fra Kirkegata. -
Nr. 1C og 1B med Verdensteateret. -
Nr. 5 og gaten sett mot vest. -
Gaten sett vestover fra Storgata. -
Nr. 10, fasade mot Byparken. -
Nr. 14, nærmest, og 12. -
Nr. 15. -
Nr. 16.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2, 1932, side 64. Utgitt av Sandefjord kommune; Tollnes 2010, side 17 og kart 1868.
- ^ Kaldager, Johan: Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900 : (samt noen personlige artikler efter 1900). 1 : (Inntil 1890), Sandefjord, 1981, side 86.
- ^ Tollnes 2010, side 117.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 108.
- ^ a b Bevaringsplakat 2012, side 70.
- ^ a b Tollnes 2010, side 106.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 72.
- ^ Tollnes 2010, side 106 og Bevaringsplakat 2012, side 96.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 78.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 97.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 88.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 75.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 81.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 91.