Vidaråsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Henrik Wergelandhus ved Vidaråsen Landsby i Andebu i Vestfold, Norges første Camphill-landsby.
Gartneriet i Vidaråsen Landsby. Landsbyideen ved Vidaråsen bygger på Rudolf Steiners antroposofi og jordbruket drives etter biodynamiske prinsipper.
Flowforms biologiske rensedammer ved Vidaråsen Landsby

Vidaråsen Landsby er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Stedet ligger i Sandefjord kommune i nærheten av Andebu i Vestfold og ble etablert i 1966 som den første Camphill-landsbyen i Norge. Camphillbevegelsen ble etablert i Camphill i Skottland i 1940. Ordet landsby viser litt av målsettingen: å skape et samfunn med mange varianter: husholdninger, arbeidsplasser, sosiale samlivsformer, fritidsaktiviteter, medarbeidere og med psykisk utviklingshemmede av ulik alder og handikap. Landsbyideen bygger på Rudolf Steiners antroposofi som ble utviklet tidlig på 1900-tallet, og landbruket drives etter biodynamiske prinisipper.

Landsbyen omfatter cirka 530 dekar. Der ligger ulike hus spredt vest, øst og sør for det gamle gårdstunet. I 2008 teller landsbyen 150 innbyggere, hvorav omtrent 65 er landsbybeboere (klienter) som er voksne i behov av hjelp. Videre er det voksne som ønske å hjelpe, samt deres barn.

Drift[rediger | rediger kilde]

Vidaråsen Landsby er en del av Landsbystiftelsen, en stiftelse som formelt eier og driver 6 tilsvarende landsbyer i Norge. Landsbystiftelsen mottar tilskudd til drift gjennom Sosial- og helsedirektoratet som fordeles mellom landsbyene.[1]

Lysaksjonene[rediger | rediger kilde]

Vidaråsen har ikke mottatt vesentlige middler fra offentlige myndigheter til utbygging av landsbyen og alle hus er bygget opp med oppsparte og innsamlede middler. I 1966 utførte begeistret ungdom fra Oslo og Vestfold en stor innsats (russens første «lysaksjon») og samlet inn penger til bygging av nytt familiehus. Siden dengang har både Oslo- og Vestfold-russ solgt hånddyppede lys produsert i landsbyen til inntekt for utbyggingen. På grunn av denne innsatsen er det i dag femten familiehus, et bakeri, et matforedlingsverksted, et meieri, et urteverksted, et veveri, et snekkerverksted og et gartneri. Alle disse bygningene utgjør rammen for landsbylivet.

Familiebegrepet er utvidet og innbefatter alle husbeboere, ofte en medarbeiderfamilie og 3–8 landsbybeboere. I en slik familiesituasjon blir det ikke sjelden skapt et naturlig behandlingsmiljø, hvor den enkelte kan utfolde seg i samspill og samvær med de andre.

Arbeidsliv[rediger | rediger kilde]

Arbeidslivet er ryggraden i landsbyen. De femten husholdningene har behov for hus- og kjøkkenhjelp. I enkelte av boligene fungerer landsbyboerne som husmorassistent og overtar matlaging og andre gjøremål i den grad det er mulig. Verkstedene produserer varer som også selges eksternt via egen butikk, eller andre utsalgssteder. Verkstedene er også aktive på diverse lokale markeder.

Fritidsliv[rediger | rediger kilde]

Fritidslivet okkuperer en relativt storplass i landsbyens liv. Folkedans og allsang har i årevis vært populære aktiviteter. Andebu svømmehall besøkes en dag i uken. Foredrag og samtaler er en del av landsbyprogrammet.

Målsettingen[rediger | rediger kilde]

Det er ikke meningen at landsbyen skal være løsningen for alle psykisk utviklingshemmede. Den håper å være et sted å leve, et varig hjem for «mentalt tilbakestående» som ikke mestrer samfunnets klatrementalitet og stress. For andre kan landsbyen bli en port ut til samfunnet.

Jo lenger man lever og arbeider i landsbyen, desto sterkere opplever man stedet som en enhet, sier de medarbeiderne som jobber der. Landsbyen skal hjelpe de psykisk utiklingshemmede, men hjelpen går i begge retninger. Når de utvillingshemmede frigjøres fra stress og fra følelsen å være underlegne, kommer deres menneskelige egenskaper og deres sosiale følelse sterkere til uttrykk. Da er det ikke sjelden landsbybeboerne som er de givende og medarbeiderne glemmer de skuffelser og nederlag de har erfart i det såkalte «normale» samfunn. Landsbyboernes fordringsløse holdning, deres enkle livsmønster og deres naturlige appell til menneskelig hjelp og interesse, skaper en motvekt mot vårt teknokratiske, intellektuelt innrettede samfunn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ St.prp. nr. 1 (2007–2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Camphillbevegelselsens landsbyer i Norge

Vidaråsen | Solborg | Hogganvik | Jøssåsen | Vallersund | Kristoffertunet