Hopp til innhold

Anders Hammer

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Hammer
Hammer i mai 2022
Født1977[1][2][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJournalist,[4] dokumentarfilmskaper, filmregissør
Akademisk gradMastergrad
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserFritt Ords Pris (2011)
Gullruten for beste foto (2021; for verk: Do Not Split, tema for: Gullruten 2021)[5]
Årets frilanser (2010)
Den store journalistprisen (2014)
Internasjonal Reporters journalistpris (2017)
IMDbIMDb

Anders Sømme Hammer (født 1977) er en norsk journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper som særlig har arbeidet i Afghanistan.

I 2010 ble Hammer utnevnt til Årets frilanser 2010[6] av frilansjournalistene i Norsk Journalistlag, og i 2011 ble han tildelt Fritt Ord-prisen[7] for sin dekning av krigen i Afghanistan. I 2014 fikk han den store journalistprisen[8] og i 2017 og 2020 Internasjonal Reporters journalistpris.[9][10] I 2018 fikk han pris for best film i kategorien nyheter og politikk under The Webby Awards[11] i New York for kortdokumentaren Escape from Syria: Rania’ Odyssey. Hammer benytter seg også av sosiale medier og har en egen blogg hvor han skriver om sine utgivelser og om oppholdet i Afghanistan. I 2020 regisserte han filmen Do Not Split hvor han fulgte demonstrasjonene i Hongkong over flere måneder i 2019 og 2020.[12] Filmen vant flere priser og ble i 2021 nominert til Oscar i klassen for beste kortdokumentar.[13]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hammer vokste opp på et småbruk i Høyjord til han var 7 år og familien bodde deretter i Tønsberg.[14][15] Han skrev for skoleavisen på Træleborg skole.[16]

Hammer har mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo[12] med Øyvind Østerud som veileder på masteroppgaven[17] om Colombia.[16]

Journalist og forfatter

[rediger | rediger kilde]

I 2006 dro han for første gang til Afghanistan på reportasjetur for Dagsavisen sammen med norske soldater i regi av Forsvaret. I 2007 flyttet han dit og ble værende i seks år og var da den eneste norske journalisten bosatt i landet. Han konkluderte med at den internasjonale innsatsen i Afghanistan var bortkastet og ikke etterlot noe til fordel for innbyggerne. Hammer mente at situasjonen i landet ble verre under den tiden han var der. Han var i Kairo i forbindelse med at Mohammed Mursi ble avsatt og et stort antall demonstranter ble skutt og drept. I 2015 var han i Irak da amerikanske styrker og lokal sjiamilits og kurdere bekjempet IS.[12][18][19][15][16] Han har skrevet artikler for Dagsavisen, Dagbladet, Bergens Tidende og NTB, og laget dokumentarer for NRK Brennpunkt.[19][20]

I 2010 debuterte Hammer med boken Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge, som handlet om krigen i Afghanistan. Boken skildrer medienes dekning av krigen og forsvarets mangel på åpenhet.[21][22][23] Heia Kabul! (2013) var Hammers andre bok og handlet om afghanske jenter.[24] Boken fulgte Kabuls kvinnelag i fotball til Norway Cup i 2011 og beskrev Norges-oppholdet som et dramatisk vendepunkt for kvinnene.[25][26] I 2019 kom den tredje boken Faryab – arven etter Norge. Den handler om hvordan det har gått i provinsen Faryab i Nordvest-Afghanistan, etter at Norge trakk seg ut av provinsen i 2012.[27][28]

Hammer har skrevet to bøker sammen med den danske forfatteren Carsten Jensen. I 2014 skrev de Alt dette kunne vært unngått, som handler om det nye Afghanistan. I 2016 kom Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt, reportasjer fra Afghanistan.[29][30][31] I 2022 arbeidet han med å dokumentere Russlands invasjon av Ukraina.[32]

Philip Manshaus

[rediger | rediger kilde]

I 2022 gav han ut boka Terroristen fra Bærum som omhandler den norske ekstremisten Philip Manshaus, etter drapet og moskéangrepet i Bærum 2019. Manshaus' radikalisering var svært tydelig for kamerater og andre som kjente ham, og i kameratgjengen ble han kalt «nynazisten». Ifølge Hammer gikk Manshaus i tenårene gjennom sterk søking etter identitet og lette febrilsk etter et sted å høre til. Han ble radikalisert gjennom nettsteder og krypterte apper. Hammer mener at varslene som ble sendt politiet var konkret og urovekkende ved at de viste voldspotensiale. Manshaus og hans handlinger lignet, ifølge Hammer, svært mye på skoleskytinger i USA utført av unge menn som trolig hadde lest mye av det samme. Hammer mener politiet reagerte tregt da meldingene kom fra moskeen og først ikke tok det på alvor.[33] Hammer dokumenterte ved hjelp av Manshaus’ søkehistorikk på internett at radikaliseringen begynte tidligere enn opprinnelig kjent: Manshaus leste seg i 2017 opp på skoleskytinger i USA og var aktiv på 4chan og 8chan, samt tilhenger av streameren PewDiePie.[34]

VGs anmelder ga boken høyeste terningkast og kalte det «rystende og kvalmende lesning».[35] Dagbladets anmelder gav den terningkast fem. Han hevdet at boken var velskrevet og viktig, men at den ikke besvarte alle nødvendige spørsmål.[34] Anmelderen i Stavanger Aftenblad skrev at boken var nøktern og velformulert, men ikke gav så mye ny og original innsikt som hadde blitt lovet.[36] Sosiologen Willy Pedersen mente at Hammers bok hadde «lite konkrete kilder til mange opplysninger slik at det er vanskelig å vite hvor opplysningene kommer fra».[37]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge (Aschehoug, 2010)
  • Heia Kabul! (Aschehoug, 2013)
  • Alt dette kunne vært unngått sammen med Carsten Jensen (Forlaget Press, 2014)
  • Krigen der aldrig ender / Krigen som aldri tar slutt (sammen med Carsten Jensen) (2016)
  • Faryab - arven etter Norge (Forlaget Press, 2019)
  • Terroristen fra Bærum - radikaliseringen av Philip Manshaus (Kagge forlag, 2022)[34]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmer

[rediger | rediger kilde]
  • Hvem drepte Siri og Joakim? for NRK Brennpunkt (delt regi med Jesper Huor) (2012)
  • Kabulkortene (I samarbeid med Global Video Letters) (2012-2014)
  • Terroristen fra Larvik, for NRK Brennpunkt (2014)
  • Dette er Kabul (regi i samarbeid med: Nargis Azaryun, Sadaf, Sahar Fetrat og Christoffer Næss (2014)
  • Fra Veitvet til IS-fronten, for NRK Brennpunkt (2015)
  • I felt med PKK geriljaen, minidokumentar for NRK Brennpunkt (2015)
  • Talibanistan, for NRK Brennpunkt (2016)[38]
  • Våre allierte/ Our Allies (foto og regi), for NRK Brennpunkt (2016)
  • Angrepet i Dadaab, for NRK Brennpunkt (2017)
  • Rainas flukt (2017)
  • Returnert, for NRK Brennpunkt (2019)
  • Krigsherren (foto og regi) (2019)
  • Do Not Split (foto og regi) (2020)
  • Philips vei til terror, for NRK Brennpunkt (2021)

Dokumentarserier

[rediger | rediger kilde]
  • Fotballjentene i Kabul (film og regi) (2011)
  • Exit Afghanistan (regi for den sivile delen) (2013)
  • Våre allierte/ Our Allies (foto og regi), for NRK Brennpunkt (2016)

Podcast/radio

[rediger | rediger kilde]
  • Siste episode i NRK podcasten: Fremmedkrigerne fra Skandinavia[39]
  • En hjelpearbeiders bekjennelser, radiodokumentar P2 (2015)

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ aschehoug.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ BIBSYS, NORAF ID 3070098, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 14399235X, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  5. ↑ «Gullrutens arkiv for 2021»[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 «Han ble årets frilanser i 2010». kampanje.com. Besøkt 21. august 2019.
  7. 1 2 «Fritt Ords Pris for 2011 går til Anders Sømme Hammer». www.frittord.no. Arkivert fra originalen 21. august 2019. Besøkt 21. august 2019.
  8. 1 2 Hammer og Solberg får Journalistprisen 7.05.2014
  9. 1 2 Anders Sømme Hammer vant IR-prisen Arkivert 2. april 2017 hos Wayback Machine.
  10. ↑ «Anders Hammer vinner pris for dokumentar om Hongkong-protestene». aftenposten.no. 16. april 2020. Besøkt 8. mai 2021.
  11. 1 2 «Escape from Syria: Rania’s odyssey -- The Webby Awards» (på engelsk). Besøkt 21. august 2019.
  12. 1 2 3 Sæther, Eivind (16. april 2021). «Anders Hammer er grunnen til at Kina sensurerer årets Oscar-utdeling (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 26. april 2026.
  13. ↑ «Oscar-nominasjon til Anders Hammers «Do Not Split»». rushprint.no. 15. mars 2021. Besøkt 8. mai 2021.
  14. ↑ Limkjær, Aleksander (30. august 2021). «Anders Hammer nølte ikke med å reise til Afghanistan: – Jeg tror verken familie eller nære venner er så overrasket over at jeg følte meg nødt til å reise hit nå». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 26. april 2026.
  15. 1 2 Fjellberg, Anders; Blom, Ketil (7. februar 2012). «En penn i nøden». universitas. Besøkt 26. april 2026.
  16. 1 2 3 Håskoll-Haugen, Anne (14. mars 2014). «Portrettet: Vår mann i Kabul». Panorama Nyheter. Besøkt 26. april 2026.
  17. ↑ Egeland, Julie Nordby; Hannisdal, Aurora (14. september 2010). «Tidlig på krigsstien». universitas. Besøkt 26. april 2026.
  18. ↑ «Anders Sømme Hammer». Journalisten. 8. november 2010. Besøkt 26. april 2026.
  19. 1 2 «Sømme Hammer Årets frilanser». Journalisten. 6. november 2010. Besøkt 26. april 2026.
  20. ↑ Stapnes, Marte (25. august 2015). «I hælene på IS». Rushprint. Besøkt 26. april 2026.
  21. ↑ NRK (9. november 2010). «Geriljareporteren og Drømmekrigen». NRK. Besøkt 26. april 2026.
  22. ↑ Stanghelle, Harald (12. november 2010). «Den åpne samtalen». www.aftenposten.no. Besøkt 26. april 2026.
  23. ↑ «(+) Drømmen er blitt vond». morgenbladet. 24. september 2010. Besøkt 26. april 2026.
  24. ↑ «Anders Sømme Hammer». aschehoug.no. Besøkt 26. april 2026.
  25. ↑ Hammer, Anders Sømme (4. juni 2011). «Spillerne slutter når de gifter seg». www.aftenposten.no. Besøkt 26. april 2026.
  26. ↑ «Heia Kabul!». aschehoug.no. Besøkt 26. april 2026.
  27. ↑ Faryab - Deichman.no (på norsk).
  28. ↑ Varfjell, Foto:; scanpix, Fredrik / NTB (7. mai 2019). «Kaoset etter den snille nordmannen». www.aftenbladet.no. Besøkt 26. april 2026.
  29. ↑ "Alt dette kunne vært unngått" - Deichman.no (på norsk).
  30. ↑ Krigen som aldri tar slutt - Deichman.no (på norsk).
  31. ↑ Smilden, Jan-Erik; Smilden, Jan-Erik (4. november 2016). «Carsten Jensen og Anders Hammer viser hvordan det har gått med Afghanistan etter Vestens «innsats» i landet». Dagbladet. Besøkt 26. april 2026.
  32. ↑ Vatn, Vegar (16. mars 2022). «Anders Hammer filmer angrepet på Kyiv: – Ekstremt brutalt, hensynsløst og uten respekt for menneskeliv». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 26. april 2026.
  33. ↑ «Bærums-terroristen». Dag og Tid, 24. juni 2022, s.14
  34. 1 2 3 Wulfsberg, Marius (8. juni 2022). «Et varslet terrorangrep». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. august 2022.
  35. ↑ Sindre Hovdenakk (9. juni 2022). «Sterk og kvalmende bok om Philip Manshaus». www.vg.no. Besøkt 6. august 2022.
  36. ↑ «Er dette virkelig en «nødvendig bok for alle som vil forstå radikalisering»?». www.aftenbladet.no. Besøkt 6. august 2022.
  37. ↑ Pedersen, Willy (10. juni 2022). «På motorveien til terror». Morgenbladet. s. 52.
  38. ↑ ««Talibanistan» av Anders Sømme Hammer – førpremiere og samtale». www.frittord.no. Besøkt 13. februar 2016.
  39. ↑ «Fremmedkrigerne fra Skandinavia (4:4) - Fremmedkrigerne fra Skandinavia». NRK Radio. 2016. Besøkt 26. april 2026.
  40. ↑ «Journalistpris til Sømme Hammer og Solberg». journalisten.no (på norsk). 27. januar 2014. Besøkt 21. august 2019.
  41. ↑ NTB (22. juni 2020). «Norsk journalist vant dokumentar-filmpris i USA». journalisten.no (på norsk). Besøkt 22. juni 2020.
  42. ↑ «Lavt kunstnerisk nivå, hevdet de statskontrollerte mediene. I natt kan Anders Hammer vinne Oscar». journalisten.no. 26. april 2011. Besøkt 8. mai 2021.
  43. ↑ «Gullrutens fagpriser: Her er vinnerne». rushprint.no. 7. mai 2021. Besøkt 8. mai 2021.
  44. ↑ NTB (5. april 2025). «Anders Sømme Hammer vant Internasjonal Reporter-pris». VG (på norsk). Besøkt 26. april 2026.
  45. ↑ Silvola, Nils Martin (5. april 2025). «IR-prisen til Anders Hammer». Journalisten. Besøkt 26. april 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Hammer&oldid=25771799»