Anders Hammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Hammer
Anders Hammer.jpg
Født20. aug. 1977Rediger på Wikidata (45 år)
Beskjeftigelse Journalist, dokumentarfilmregissør, filmregissørRediger på Wikidata
Akademisk grad MastergradRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2011), Gullruten for beste foto (2021)[1], Årets frilanser (2010), Den store journalistprisen (2014), Internasjonal Reporters journalistpris (2017)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Anders Sømme Hammer (født 20. august 1977) er en norsk journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper.

Hammer har mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. I 2006 dro han for første gang til Afghanistan på reportasjetur for Dagsavisen, og i 2007 flyttet han dit. Siden den gang har han skrevet flere artikler for Dagsavisen, Dagbladet, Bergens Tidende og NTB, og han har også laget dokumentarer for NRK Brennpunkt. I 2010 ble Hammer utnevnt til Årets frilanser 2010[2] av frilansjournalistene i Norsk Journalistlag, og i 2011 ble han tildelt Fritt Ord-prisen[3] for sin dekning av krigen i Afghanistan. I 2014 fikk han den store journalistprisen[4] og i 2017 og 2020 Internasjonal Reporters journalistpris.[5][6] I 2018 fikk han pris for best film i kategorien nyheter og politikk i The Webby Awards[7] i New York for kortdokumentaren Escape from Syria: Rania’ Odyssey. Hammer benytter seg også av sosiale medier og har en egen blogg hvor han skriver om sine utgivelser og om oppholdet i Afghanistan. I 2020 regisserte han filmen Do Not Split hvor han fulgte demonstrasjonene i Hongkong i 2019 og 2020. Filmen vant en rekke priser og ble nominert til Oscar-prisen i 2021 klassen for beste kortdokumentar.[8]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I 2010 debuterte Hammer med boken Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge, som handlet om krigen i Afghanistan. Boken skildrer medienes dekning av krigen og forsvarets mangel på åpenhet. Heia Kabul! (2013) var Hammers andre bok og handlet om afghanske jenter. Boken fulgte Kabuls kvinnelag i fotball til Norway Cup i 2011 og beskrev Norges-oppholdet som et dramatisk vendepunkt for kvinnene. I 2019 kom den tredje boken Faryab – arven etter Norge. Den handler om hvordan det har gått i Faryab i Nordvest-Afghanistan, etter at Norge trakk seg ut av provinsen i 2012.

Hammer har også skrevet to bøker sammen med den danske forfatteren Carsten Jensen. I 2014 skrev de Alt dette kunne vært unngått, som handler om det nye Afghanistan. I 2016 kom Krigen der aldrig ender/Krigen som aldri tar slutt, reportasjer fra Afghanistan.

Philip Manshaus[rediger | rediger kilde]

Hammer ga i 2022 ut en bok om den norske ekstremisten Philip Manshaus, etter drapet og moskéangrepet i Bærum 2019. Manshaus' radikalisering var svært tydelig for kamerater og andre som kjente ham, og i kameratgjengen ble han kalt «nynazisten». Ifølge Hammer gikk Manshaus i tenårene gjennom sterk søking etter identitet og lette febrilsk etter et sted å høre til. Manshaus ble radikalisert gjennom nettsteder og krypterte apper. Hammer mener at varslene som ble sendt politiet var konkret og urovekkende ved at de viste voldspotensiale. Manshaus og hans handlinger ligner ifølge Hammer svært mye på skoleskytinger i USA utført av unge menn som trolig har lest mye av det samme. Hammer mener politiet reagerte tregt da meldingene kom fra moskeen og først ikke tok det på alvor.[9] Boken baserer seg stort sett på samme materiale som dokumentaren for NRK. Dagbladets anmelder hevdet at boken var velskrevet og viktig, men ikke besvarte alle nødvendige spørsmål. Hammer dokumenterte ved hjelp av Manshaus’ søkehistorikk på internett at radikaliseringen begynte tidligere enn opprinnelig kjent: Manshaus leste seg i 2017 opp på skoleskytinger i USA og var aktiv på 4chan og 8chan, samt tilhenger av streameren PewDiePie.[10] VGs anmelder ga boken høyeste terningkast og kalte det «rystende og kvalmende lesning».[11] Anmelderen i Stavanger Aftenblad skrev at boken var nøktern og velformulert, men ikke gav så mye ny og original innsikt som hadde blitt lovet.[12] Sosiologen Willy Pedersen mente imidlertid at Hammers bok hadde «lite konkrete kilder til mange opplysninger slik at det er vanskelig å vite hvor opplysningene kommer fra».[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge (2010)
  • Heia Kabul! (2013)
  • Alt dette kunne vært unngått (sammen med Carsten Jensen) (2014)
  • Krigen der aldrig ender / Krigen som aldri tar slutt (sammen med Carsten Jensen) (2016)
  • Faryab - arven etter Norge (2019)
  • Terroristen fra Bærum - radikaliseringen av Philip Manshaus (Kagge forlag, 2022)[10]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmer[rediger | rediger kilde]

Dokumentarserier[rediger | rediger kilde]

  • Fotballjentene i Kabul (film og regi) (2011)
  • Exit Afghanistan (regi for den sivile delen) (2013)
  • Våre allierte/ Our Allies (foto og regi), for NRK Brennpunkt (2016)

Podcast/radio[rediger | rediger kilde]

  • Siste episode i NRK podcasten: Fremmedkrigerne fra Skandinavia
  • En hjelpearbeiders bekjennelser, radiodokumentar P2 (2015)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gullrutens arkiv for 2021»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Han ble årets frilanser i 2010». kampanje.com. Besøkt 21. august 2019. 
  3. ^ a b «Fritt Ords Pris for 2011 går til Anders Sømme Hammer». www.frittord.no. Arkivert fra originalen 21. august 2019. Besøkt 21. august 2019. 
  4. ^ a b Hammer og Solberg får Journalistprisen 7.05.2014
  5. ^ a b Anders Sømme Hammer vant IR-prisen Arkivert 2. april 2017 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Anders Hammer vinner pris for dokumentar om Hongkong-protestene». aftenposten.no. 16. april 2020. Besøkt 8. mai 2021. 
  7. ^ a b «Escape from Syria: Rania’s odyssey -- The Webby Awards» (engelsk). Besøkt 21. august 2019. 
  8. ^ «Oscar-nominasjon til Anders Hammers «Do Not Split»». rushprint.no. 15. mars 2021. Besøkt 8. mai 2021. 
  9. ^ «Bærums-terroristen». Dag og Tid, 24. juni 2022, s.14
  10. ^ a b Wulfsberg, Marius (8. juni 2022). «Et varslet terrorangrep». dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. august 2022. 
  11. ^ Sindre Hovdenakk (9. juni 2022). «Sterk og kvalmende bok om Philip Manshaus». www.vg.no. Besøkt 6. august 2022. 
  12. ^ «Er dette virkelig en «nødvendig bok for alle som vil forstå radikalisering»?». www.aftenbladet.no. Besøkt 6. august 2022. 
  13. ^ Pedersen, Willy (10. juni 2022). «På motorveien til terror». Morgenbladet. s. 52. 
  14. ^ ««Talibanistan» av Anders Sømme Hammer – førpremiere og samtale». www.frittord.no. Besøkt 13. februar 2016. 
  15. ^ «Journalistpris til Sømme Hammer og Solberg». journalisten.no (norsk). 27. januar 2014. Besøkt 21. august 2019. 
  16. ^ NTB (22. juni 2020). «Norsk journalist vant dokumentar-filmpris i USA». journalisten.no (norsk). Besøkt 22. juni 2020. 
  17. ^ «Lavt kunstnerisk nivå, hevdet de statskontrollerte mediene. I natt kan Anders Hammer vinne Oscar». journalisten.no. 26. april 2011. Besøkt 8. mai 2021. 
  18. ^ «Gullrutens fagpriser: Her er vinnerne». rushprint.no. 7. mai 2021. Besøkt 8. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Hammer&oldid=23153953»