Strafferett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Strafferett er betegnelsen på det rettsområdet som befatter seg med lovbrudd og straff.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norsk strafferett

Det er fire vilkår som må være oppfylt før en person kan straffes.

  • Det må være utført en handling (eller unnlatelse av å handle) som er lovstridig. Man kan altså ikke straffes med mindre det finnes et straffebud som gjør handlingen eller unnlatelsen straffbar.
  • Det må ikke foreligge straffrihetsgrunner f eks nødverge, nødrett, samtykke m.m.
  • Det må foreligge subjektiv skyld f eks forsett eller uaktsomhet.
  • For å straffes må personen også være tilregnelig (ha skyldevne). Personer som er psykotiske, bevisstløse eller psykisk utviklingshemmede i høy grad kan ikke straffes. Barn under 15 år kan heller ikke straffes.

Strafferetten deles gjerne i to deler: Alminnnelig strafferett og spesiell strafferett.

I den alminnelige strafferetten behandles regler som er felles for alle straffebud, slik som bestemmelser om skyld, straffrihetsgrunner, tilregnelighet, forsøk, medvirkning, påtaleregler, foreldelse, regler om straffutmåling med mer.

I den spesielle strafferetten finner man de enkelte straffebud, det vil si beskrivelse av de handlinger eller unnlatelser som er belagt med straff.

Grunnen til denne inndelingen er at ettersom mange regler er felles for alle straffebudene, ville det ført til et utall gjentagelser som ville gjort lovgivningen helt uoversiktlig dersom man måtte repetere alle reglene i hver enkelt paragraf.

Som en følge av dette kan man derfor ikke nøye seg med å lese de enkelte straffebud for å finne ut hva som er straffbart. Disse vil bare være et utgangspunkt som må modifiseres i flere retninger. Det heter for eksempel i den norske straffeloven § 233 at «Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar». At straff skal komme til anvendelse er imidlertid betinget av ytterligere forhold, blant annet at tilstrekkelig skyld er utvist, at det ikke foreligger noen straffrihetsgrunner osv. Andre regler og unntak, f.eks. en nærmere presisering av strafferammen, finnes også andre steder i loven. En god kjennskap til den alminnelige strafferetten er således en grunnleggende forutsetning for å ta stilling til ethvert strafferettslig spørsmål.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige finnes den sentrale strafferettslige reguleringen i Brottsbalken, som inneholder den almene strafferetten. Til dette tilkommer spesialstrafferetten, for eksempel loven om straff for smuggling og narkotikastraffeloven, hvis regulering ligger utenfor brottsbalken. Den almene strafferetten og spesialstrafferetten må holdes nøye adskilt fra begrepsparet «strafferettens almene del» og «strafferettens spesielle del», som avser strafferettens felles regler og prinsipper (for eksempel krav på uppsåt, ansvarsfrihetsgrunner og dylikt) respektive straffbuden i seg.

Sentrale temaer innen alminnelig strafferett[rediger | rediger kilde]

Sentrale temaer innen spesiell strafferett[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]