Mellomfag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mellomfag var innen høyere utdanning i Norge før 2003 et emnenivå ved universiteter og høyskoler som tilsvarte 30 vekttall, dvs. 1,5 års heltidsstudier eller 90 studiepoeng etter Kvalitetsreformen. Ved å avlegge mellomfagseksamen i et fag hadde man tatt eksamen på cand. mag-nivå i vedkommende fag. For å bli cand. mag. måtte man enten ha ett mellomfag og to grunnfag eller to mellomfag og ett semesteremne. Cand. mag. tilsvarer i dag bachelor-graden, men cand. mag-graden var noe mer omfattende. Mellomfaget bestod av et grunnfag som utgjorde ett års studium (20 vekttall eller 60 studiepoeng) og ytterligere et halvt års studier (10 vekttall eller 30 studiepoeng). I historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag tok man et mellomfagstillegg, mens studier i matematisk-naturvitenskapelige fag var organisert i mindre enheter, slik at man tok mindre enheter på mellomfagsnivå tilsvarende 20 vekttall. Et mellomfag kunne i noen fag bygges ut til et storfag med ytterligere et semesters studium i samme fag. Både mellomfag og det mer omfattende storfaget kvalifiserte for å ta hovedfag i samme fag.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heidi Dybesland (2000). Gradsstruktur og gradssystem: en komparativ studie. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.