Den Illegale Presses Forening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den Illegale Presses Forening 1940–45 var en norsk krigsveteranforening som ble opprettet sist på 1960-tallet,[1] og nedlagt i 2005.[2] Foreningen samlet motstandsfolk som hadde laget illegale aviser i Norge under andre verdenskrig.

Ledere i foreningen var Viggo Aagaard og Hans Luihn.[3] Foreningen ble tildelt Fritt Ords Pris i 1985.[4][5]

Foreningen arrangerte seminar, utga bladet Fri presse, bidro til en utstilling på Universitetsbiblioteket i Oslo i 1980,[6] og til å reise minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken ved Nasjonalbiblioteket i 1985,[7] og et minnesmerke og over redaktøren og norgesvennen Torgny Segerstedt.[8][9][10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torolv Solheim (1979). «Ein skal sjå ut når gamle hundar gjøyr». 70-åringar framfor 80-åra. Oslo: Det norske samlaget. s. 36. ISBN 8252109780. 
  2. ^ Aftenposten, 9.4.2005
  3. ^ «Bergens Arbeiderblad 22. feb. 1979». Bergen. 1979. s. 3. 
  4. ^ Vogt, Johan (1986). En gammel manns dagbok og andre essays. [Oslo]: Cappelen. s. 24. ISBN 8202106788. 
  5. ^ Institusjonen fritt ord. Oslo: Institusjonen. 1997. s. 8. 
  6. ^ Norvegica : minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling : 1883-1983. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. 1983. s. 104. ISBN 8270001171. 
  7. ^ Minnesmerke, illegal presse, 1940-45 Arkivert 18. mai 2021 hos Wayback Machine.; digitaltmuseum.no
  8. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  9. ^ Frihetskampens plass i Norges historie. Krigsinvaliden. 1998. 
  10. ^ Luihn, Hans (1981). Det fjerde våpen. Universitetsforlaget. ISBN 8200055795. 
  11. ^ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1984.