Unni Wikan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Unni Wikan
Født 18. november 1944 (72 år)
Norge Ibestad
Ektefelle Fredrik Barth
Utdannelse Dr. philos. (1980)
Yrke professor i sosialantropologi
Nasjonalitet norsk
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Fritt Ords Pris

Unni Wikan (født 18. november 1944 i Ibestad[1]) er professor emerita i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Wikan har studert sosiologi ved Universitetet i Oslo (1965–66) og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (1967–68). Hun har også studert arabisk ved American University in Cairo (1968–69). Hun ble dr. philos ved Universitet i Oslo i 1980, og utnevnt til professor i 1987. Hun ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2004.

Wikan har vært gjesteprofessor ved flere utenlandske universiteter:

Wikan deltar ofte i offentlig debatt om fremmede kulturer, spesielt arabiske. Hun er spesialist på islam og Midtøsten. Hun skrev blant annet flere artikler om folkeopprøret i 2011.[2][3]

Hun var gift med sosialantropologen Fredrik Barth.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Fattigfolk i Cairo, Gyldendal 1976 og 1995; oversatt til engelsk og japansk
  • Behind the Veil in Arabia: Women in Oman, Johns Hopkins University Press, 1980, pocketutg. University of Chicago Press, 1995
  • I morgen, hvis Gud vil: Kvinneliv i Cairos bakgater, Universitetsforlaget, 1983
  • Managing Turbulent Hearts: A Balinese Formula for Living, University of Chicago Press, 1990
  • Mot en ny norsk underklasse, Gyldendal, 1995
  • Tomorrow, God Willing: Self-Made Destinies in Cairo, University of Chicago Press, 1996
  • Generous Betrayal: Politics of Culture in the New Europe, University of Chicago Press, 2002, under oversettelse til russisk
  • For ærens skyld: Fadime til ettertanke, Universitetsforlaget, 2003, oversatt til svensk, dansk og portugisisk, under oversettelse til tyrkisk
  • Medmennesker: 35 år i Kairos bakgater, Pax, 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Unni Wikan i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Aftenposten – Rapport fra innsiden (31.01.11)
  3. ^ Adressa – Mubarak er tonedøv (10.02.2011)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]