Andrej Sakharov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrej Sakharov
Født21. mai 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5]
Død14. des. 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Moskva[6]
BeskjeftigelseFysiker, menneskerettsaktivist, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputert i Sovjetunionens folkekongress Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1953–)
Utdannet vedfysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet (19381942)
Doktorgrads-
veileder
Igor Tamm (1947) (utdannet ved: Statsuniversitetet i Moskva)[7]
EktefelleJelena Bonner (19721989)
FarDmitri Ivanovich Sakharov
MorYekaterina Sakharova
NasjonalitetSovjetunionen (1922–)
Sovjet-Russland (–1922)
GravlagtVostryakovo Cemetery
Medlem av
6 oppføringer
National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[8]
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–) (akademimedlem)
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[8]
Utmerkelser
33 oppføringer
Stalinprisen (1953)
Nobels fredspris (1975)[6][9][10]
Leninordenen (1956)
Helt av det sosialistiske arbeidet (1953)
Fritt Ords Pris (1980)
Helt av det sosialistiske arbeidet (1955)
Helt av det sosialistiske arbeidet (1962)
Årets humanist (1980)
Elliott Cresson-medaljen (1985)[11]
Akademiepenning (1989)
Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (1979)
Leninprisen (1956)
Prix mondial Cino Del Duca (1974)[12]
Medaljen for utvikling av jomfruelig land
Arbeidets veteran
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Tomalla Foundation (1984)
Leo Szilard Lectureship Award (1983)[13]
Albert Einsteins fredspris (1988)
Æresdoktor ved Ohio State University
Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Fellow of the American Physical Society
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
1. klasse av Vytiskorsets orden
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Æresdoktor ved University of Ottawa
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1985)[14]
State Stalin Prize, 1st degree
Vytiskorsets orden
ArbeidsstedLebedev-instituttet for fysikk (19471950)
Lebedev-instituttet for fysikk (19681986)
Lebedev-instituttet for fysikk (1986–) (forskningsdirektør)
FagfeltFysikk[15]

Nobels fredspris
1975

Andrej Dmitrijevitsj Sakharov (russisk Андрей Дмитриевич Сахаров, født 21. mai 1921 i Moskva, død 14. desember 1989 samme sted) var en sovjetisk vitenskapsmann som ble tildelt Nobels fredspris i 1975.[16]

Fredsprisen ble overrakt til hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk utreisetillatelse. Han ble forvist til Gorkij i 1980 og politisk rehabilitert av Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sakharov var sønn av Dmitrij Ivanovitsj Sakharov, fysikklærer ved privatskoler og amatørpianist.[17][18] Senere underviste han ved Statsuniversitetet i Moskva.[19] Andreijs bestefar hadde vært advokat i det russiske keiserdømmet og hadde respekt for sosial bevissthet og humanitære prinsipper. Sakharovs bestefar ville senere ha en stor innflytelse på Andrej Sakharov. Sakharovs mor var Jekatrina Aleksejevna Sakharova, som hadde greske røtter.[20][21] Sakharovs foreldre og bestemor på farssiden hadde stor innflytelse på hvordan personligheten hans utviklet seg. Sakharov vokste opp som russiskortodoks, men ble ateist senere i livet.[22][23][24] Han mente derimot at et «ledende prinsipp» ledet universet og menneskenes liv.[25]

Vitenskapsmann[rediger | rediger kilde]

Han blir regnet som den sovjetiske hydrogenbombens far. Forståelsen for hvor mye ødeleggelse denne bomben kunne forårsake, la grunnlaget for hans kamp for fred og frihet.

Menneskerettighetsengasjement[rediger | rediger kilde]

Andrej Sakharov fremførte tidlig sin oppfatning ar forutsetningen for at verden skulle unngå fullstendig undergang var at det rådet en teknisk jevnbyrdighet mellom øst og vest. Han viet seg fra midten av 1960-årene stor grad av sin tid til å arbeide for en forbedring av de annerledes tenkendes situasjon. For dette arbeid ble han belønnet med Nobels fredspris i 1975. Sakharov ble forhindret fra å ta i mot prisen i Norge og Jelena Bonner tok i mot prisen i hans sted.[26] Ettersom han også sterkt kritiserte statsledelsen for krigen i Afghanistan ble han forvist fra Moskva og sitt arbeide der og måtte bo i Gorkij. Først i 1986 opphevet Mikhail Gorbatsjov hans indre eksil.

Fra manifestet Tanker om framsteg, intellektuell frihet og fredleig sameksistens (1968) via Sakharov har ordet til Mitt land og verden ble hans innstilling til Sovjetunionen og dens sosialisme fra kritikk til fordømmelse, særskilt vedrørende den manglende tillempningen av Helsingforsavtalens bestemmelser om menneskerettigheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrey Dmitriyevich Sakharov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Sakharov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Andrej D. Sacharow, Munzinger IBA 00000012181, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 77301, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сахаров Андрей Дмитриевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n80038281, besøkt 5. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 22. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ aps.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n80038281, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/ 
  16. ^ «The Nobel Peace Prize 1975». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  17. ^ «Andrei Sakharov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  18. ^ «Сахаров Андрей Дмитриевич». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  19. ^ Sidney David Drell, Sergeij Petrovitsj Kapitsa, Sakharov Remembered: a tribute by friends and colleagues (1991), s. 4
  20. ^ «Андрей Дмитриевич Сахаров ::». www.sakharov-center.ru. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  21. ^ «Греки в Красноярском крае (Материалы из книги И.Джухи «Греческая операция НКВД»)». www.memorial.krsk.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  22. ^ Gorelik, Gennady; Antonina W., Bouis (2005). The World of Andrei Sakharov: A Russian Physicist's Path to Freedom. Oxford University Press. s. 356. ISBN 9780195156201. «Apparently Sakharov did not need to delve any deeper into it for a long time, remaining a totally nonmilitant atheist with an open heart.» 
  23. ^ «WebVoyage Record View 1». catalog2.loc.gov. Besøkt 8. oktober 2015. 
  24. ^ Shackelford, Todd K.; Weekes-Shackelford, Viviana A. (2012). The Oxford Handbook of Evolutionary Perspectives on Violence, Homicide, and War. Oxford University Press. s. 465. ISBN 9780199738403. «The Soviet dissident most responsible for defeating communism, Andrei Sakharov, was an atheist» 
  25. ^ Drell, Sidney D. og Sergei P. Kapitsa, Sakharov Remembered, sider. 3, 92. New York: Springer, 1991.
  26. ^ «Andrei Sakharov - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 20. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]