Per Fugelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Fugelli
Per Fugelli.jpg
Per Fugelli i 2008
Født7. des. 1943[1]Rediger på Wikidata
Sandnes[2][3][4]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 2017[3]Rediger på Wikidata (73 år)
Klepp[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, professor, debattant[5][6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (–1969)[7]Rediger på Wikidata
Barn Aksel FugelliRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2013), Karl Evangs pris (2010), Siddisprisen (2012)Rediger på Wikidata

Per Fugelli (født 7. desember 1943 i Sandnes, død 13. september 2017Klepp) var en norsk lege og spesialist i allmennmedisin og sosialmedisin. Han arbeidet for en humanistisk tilnærming til helse- og sosialpolitikken der hele mennesket settes i sentrum og var kritisk til den naturvitenskapelige slagsiden som han mente legeutdanningen hadde fått. Fugelli var også kjent som en ivrig samfunnsdebattant og deltok i en rekke debattprogrammer, både på TV og radio. Han hadde et omfattende forfatterskap.

Fugelli ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1969 og dr.med. samme sted i 1978 med avhandlingen Helsetilstand, helsetjeneste og legemiddelforbruk på Værøy og Røst.[8][9]

Han startet yrkeskarrieren som turnuslegeVærøy og Røst (1969–1970) og var der i ytterligere 2,5 år som distriktslege. I 1974 ble han stipendiat ved UiO og fra 1977 til 1980 var han ansatt som distriktslege i Porsanger.[10][11] Erfaringene fra årene på Værøy og Røst ble formgivende for ham og i 1977 gav han ut boka Doktor på Værøy og Røst. Året etter utgav han Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst. De to utgivelsene dannet utgangspunkt for den todelte TV-dokumentarfilmen Mennesker og helse på Værøy og Røst som ble sendt på NRK i 1979.[12] I 1980 ble han ansatt som førsteamanuensis ved UiO og fra 1984 til 1992 hadde han stillingen som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. I 1992 gikk han over i stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo (professor emeritus fra 2013). Det kan også nevnes at han våren 2000 var gjesteforsker ved University of California, Berkeley.

Som folkeopplyser og debattant gjennom flere tiår var Fugelli i særlig grad et talerør for svake gruppers situasjon og synspunkter. Han la vekt på å identifisere krefter, både i og utenfor helsetjenesten, som kunne true befolkningens helse og velferd. I forskning, undervisning og formidling var han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder påvirket menneskenes helse. Det dreide seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om å skape og dele verdier som trygghet, verdighet og frihet.[13] Han var allerede i en tidlig fase kritisk til legeyrket og hevdet at den naturvitenskapelige slagsiden innen medisinsk forskning fører til forsømmelser av de menneskelige og samfunnsmessige sider ved sykdomsbegrepet.[11] Fugelli var også aktiv i samfunnsdebatten, både rent faglig og politisk. Han markerte seg blant annet som kritiker av røykeloven og argumenterte for at antirøykekampanjene bidro til å forsure røykernes hverdag.[14] Han uttalte seg krast overfor dem som vil styre folks helse, og sa at «kristne moralister og ortodokse sosialister har til alle tider villet bestemme over folk.»[15] Han kritiserte også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland for hennes utfall mot røyking.[14] Han var også politisk engasjert og kom blant annet med flere kritiske utfall overfor Fremskrittspartiet.[16][17][18][11]

Fugelli hadde også flere verv. Han var leder i Allmennmedisinsk forskningsutvalg i 1982–1984 og leder i Redaksjonskomiteen i Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982–1989.[11] Han var også med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.[19]

Han utgav og var medforfatter på nesten 50 bøker.[20] Blant hans egne utgivelser er Doktor på Værøy og Røst (1977), Det medisinske klassesamfunn (1982), Rød resept (1999), 0-visjonen : essays om helse og frihet (2005), Døden, skal vi danse? (2010), Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme (2016) og Per dør (2017). Sistnevnte bok ble skrevet med han var alvorlig syk av kreft og viste han snart skulle dø. Han siste leveår ble skildret i Erik Poppes dokumentarfilm Per Fugelli – siste resept (2018).[21]

Han ble tildelt flere priser, deriblant Karl Evangs pris i 2010,[22] Siddisprisen[23] i 2012, Fritt Ords Pris i 2013,[24] Vesleblakkenprisen i 2016,[25] og Menneskeverds Livsvernpris 2017.[26]

Han var gift med Charlotte Holst Fugelli. Han var bror av redaktør Terje Fugelli og far til forfatteren Aksel Fugelli.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD person-ID 357470[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK Nyheter, www.nrk.no, utgitt 13. september 2017, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk Telegrambyrå, utgitt 19. november 1993, besøkt 4. august 2021, «Professor, dr.med., avdelingsoverlege Per Fugelli, Urtegata 32 A, 0187 Oslo, er 50 år 7. desember. Fugelli er født i Sandnes»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Aftenposten, www.aftenposten.no, utgitt 2017, besøkt 4. august 2021, «Lege og professor Per Fugelli er død. Det opplyser hans familie. Han sovnet stille inn på hytta på Orre på Jæren, med sine nærmeste rundt seg.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Universitetsforlaget, www.universitetsforlaget.no, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bergens Tidende, utgitt 7. desember 1993, besøkt 4. august 2021, «Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1969 og den medisinske doktorgraden her i 1978.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Harstad Tidende 1978.02.22». Norge;Troms og Finnmark;;Harstad;;;;. s. 2. 
  9. ^ «Bergens Arbeiderblad 1978.03.15». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 15. «Cand. med. Øyvind Haug og cand. med. Per Fugelli er kreert til doctor medicinae av det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo» 
  10. ^ «Finnmark Dagblad 1977.01.29». Norge;Troms og Finnmark;;Hammerfest;;;;. s. 4. 
  11. ^ a b c d «Per Fugelli og allmennmedisinen | Utposten». www.utposten.no. 2017. Besøkt 4. august 2021. 
  12. ^ «Mennesker og helse på Værøy og Røst». NRK TV. 1979. Besøkt 4. august 2021. 
  13. ^ «Per Fugelli». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 4. august 2021. 
  14. ^ a b Professor i kruttrøyk i Dagbladet 28. juni 2003 «En av dem er Gro Harlem Brundtland. Fugelli var raskt ute og kritiserte henne da hun sammenliknet røyking i hjemmene med barnemishandling.»
  15. ^ «Per Fugelli er død». www.aftenposten.no. 2017. Besøkt 4. august 2021. 
  16. ^ sosialmedisin, Per FugelliProfessor i (2. desember 2007). «Stoppmelding!». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  17. ^ Finsveen, Jesper Nordahl (7. august 2016). «Fugelli mener Listhaug og Frp bidrar til et fiendebilde mot muslimer». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  18. ^ «Angrep Frp i kirketale». www.vg.no. 2006. Besøkt 4. august 2021. 
  19. ^ Alnes, Espen (13. september 2017). «Per Fugelli er død». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. august 2021. 
  20. ^ «Per Fugelli er død». Aftenposten. Besøkt 17. september 2017. 
  21. ^ «Per Fugelli – siste resept». NRK P3 (norsk). 2018. Besøkt 4. august 2021. 
  22. ^ Per Fugelli får Karl Evang-prisen Helsetilsynet Arkivert 21. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  23. ^ Per Fugelli fikk årets Siddispris
  24. ^ Per «Fugelli får Fritt Ord-pris», Aftenposten 20. februar 2013
  25. ^ Kronikk: Snillheten i Norge er truet. Her er fire fiender. | Per Fugelli, Aftenposten 16. juli 2016
  26. ^ «Får menneskeverdspris». Dagbladet.no (norsk). 2. februar 2017. Besøkt 17. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Per Fugelli – sitater