Bushra Ishaq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Bushra Ishaq
Født1985
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2010)

Bushra Ishaq er en norsk lege, forfatter og forsker. Hun har særlig engasjert seg for interreligiøs - og interkulturell dialog.

I 2010 fikk hun Fritt Ords Pris for at hun «har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn».[1]. Norsk Kvinnesaksforening utpekte i 2011 Ishaq som pionérkvinne i norsk samfunnsliv, begrunnet med hennes offentlige rolle som en ung feminist.[2] VG kåret henne som en av ti forbilder for fremtidens Norge i 2013.[3]

Bakgrunn, utdannelse og verv[rediger | rediger kilde]

Ishaq er født og oppvokst i Oslo. Hun er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og har jobbet som klinisk lege før hun gikk over til en forskerstilling innen etikk og sosial medisin ved Universitet i Oslo og det Teologiske menighetsfakultet.[4] Ishaq har vært en sterk stemme i norsk offentlighet siden 2007 og har hatt fast spaltist i Aftenposten og Nytid. Hun er styremedlem i Antirasistisk Senter, og Helse Sør Øst i tillegg til Bioteknologirådet. Hun har vært sterk pådriver for interreligiøs og intrareligiøs dialog, med verv i kontaktgruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd frem til 2017. I 2011 ble hun utnevnt som medlem i Høyres religionspolitiske utvalg, som en partipolitisk uavhengig stemme.[5] Fra 2010 har Ishaq representert Norge i det internasjonale forumet One Young World, etter nominasjon fra kronprins Haakon[6] Tidligere har hun sittet som leder i Muslimsk studentsamfunn, som medlem i Kvinnepanelet 2010, nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og sittet som styremedlem for Norsk Klimanettverk. I 2018 ble hun oppnevnt av regjeringen som medlem av Kringkastingsrådet.[7]. For sitt samfunnsengasjement mottok Bushra Ishaq Fritt Ords pris som den yngste vinner noen gang. Juryen omtalte henne som en brobygger, ikke bare for sin innsats for institusjonell dialog i form av ulike verv, men også fordi hun bruker media som en kanal for sitt engasjement.[8]

Sitat«Jeg har bare ett mål, og det er å skape innsikt og forståelse for et mangfoldig norsk samfunn,»Sitat
– Ishaq til Kulturnytt NRK radio 25. mars 2010

Hovedemner[rediger | rediger kilde]

Bushra Ishaq ble først rikskjent under debatten om bruk av religiøse hodeplagg i politiet vinteren 2009, hvor hun forsvarte retten til å bruke skaut ut fra en feministisk argumentasjon om kvinnens rett til å velge, og lik rett til arbeid uansett religiøs identitet. Hun profilerte seg raskt for sin dialogførende debattstil og samfunnsengasjement. Ishaq har belyst fenomenet «Imperialistisk feminisme», og krevd retten til å definere feminismen, og angrepet vestlige feminister for det hun oppfatter som deres nedlatende holdninger overfor religiøse kvinner i Vesten, og kvinner fra den tredje verden. Hun har skrevet flere artikler i det feministiske tidsskriftet FETT.

Ishaq har også krevd respekt og toleranse for andre minoriteter.[9] og tatt klar avstand fra dødsstraff for homofile: «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile, jøder, eller andre minoriteter».[10][11]

Gjennom sin faste spalte har hun engasjert seg i mange andre saker, og har blant annet tatt til orde for å beholde nynorsk som sidemål, og gjeninnføre norske skjønnlitterære originaltekster som obligatorisk læringsmål i den norske skolen.[12] I 2010 skrev hun en artikkelserie om «Islam, økologi og klima» i tidsskriftet Salam, og hun har engasjert seg for «Grønne moskeer», samt kampanjen «10:10 NORGE». Ishaq har vært en sterk og prinsippiell stemme for mangfold og likeverd, men har møtt mye motbør fra antimuslimsk hold og har trukket seg fra norsk offentlighet i perioder[13] I 2017 utgav hun boka Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? Boka var basert på intervjuer og en holdningsundersøkelse blant norske muslimer. [14][15] [16]. Boken ble gjenstand for debatt på grunn av muslimers tydelig støtte til norske verdier med spørsmål om metoden for befolkningssundersøkelsen. Undersøkelsen ble utført av TNS Gallup, og landets beste forskere på feltet har ved flere anledninger karakterisert Ishaqs arbeid som vitenskapelig solid. Nestor i holdningsundersøkelser, Professor Ottar Hellevik ved Universitet i Oslo, påpekte i Aftenposten ved to anledninger at befolkningsstudiene til Ishaq var grundige og relevant. [17] I en kronikk i VG (31.12.2017) gikk også forsker Sindre Bangstad ved Kifo, Professor Marta Bivand Erdal ved PRIO og forsker Lars Østby ved SSB sammen i en sterk støtte for den vitenskapelige kvalitet i boken, og mente at kritikken mot Ishaq handler om generell mistenksomhet mot muslimer.[18] Professor Knut Vikør ved Universitet i Bergen, har også berømmet Ishaq for hennes evne til sunn nytolkning av islamsk trostradisjon i Morgenbladet[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fritt Ords Pris for 2010 går til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja» Arkivert 26. april 2010 hos Wayback Machine., pressemelding fra stiftelsen Fritt Ord, 25. mars 2010
  2. ^ «Nytt om navn». Tidsskrift for Den norske legeforening. Den norske legeforening. 10. januar 2012. s. 115–6. Besøkt 2. mars 2014. 
  3. ^ VG (2013). «Ti forbilder for fremtiden». VG. Besøkt https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PM995/ti-forbilder-for-fremtiden. «Ti forbilder for fremtiden»  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ «Cardioprotection by hypoxia-inducible factor 1 alpha transfection in skeletal muscle is dependent on haem oxygenase activity in mice», forskningsartikkel fra tidsskriftet Oxford Journals, publisert 28. januar 2009
  5. ^ «Høyre vil bli livssynsparti». Vårt land. 12. april 2011. Arkivert fra originalen 2011-04-14. Besøkt 2. mars 2014. 
  6. ^ «Kronprinsen tror på Bushra». Dagbladet. 4. februar 2010. Besøkt 15. mars 2010. 
  7. ^ Kulturdepartementet (2. februar 2018). «Julie Brodtkorb ny leiar for Kringkastingsrådet». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. februar 2018. 
  8. ^ «Tale ved overrekkelsen av Fritt Ords Pris for 2010 til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja». Fritt ord. 10. mai 2010. Arkivert fra originalen 2012-05-27. Besøkt 2. mars 2014. 
  9. ^ «Uenighet, men ikke hat og intoleranse». Aftenposten. 15. juni 2011. Besøkt 2. mars 2014. 
  10. ^ Dagsavisen - Ble trakassert av Mohammad[død lenke] 19. februar 2010
  11. ^ «Tror Mohammad kan bli utvist fra skolen». VG. 19. februar 2010. Besøkt 15. mars 2010. «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile, sier Ishaq til Dagsavisen 
  12. ^ «Mer Ibsen, takk!». Aftenposten. 12. oktober 2011. Besøkt 2. mars 2014. 
  13. ^ Olav Døvik (2009). «Trusler stopper meg ikke». NRK. 
  14. ^ Leif Ekle (2017). «En kampskrift for toleranse». NRK. 
  15. ^ Taraku, Sylo (29. oktober 2017). «Bok om muslimer i dagens Norge viser mye god vilje, men lite kritisk tolkning». Aftenposten. 
  16. ^ Dagbladet (22.11.2017). «Juks. Løgn. Og 22. juli-terror. Hersketeknikkene rår når menn ikke vil at norske muslimer skal forstås som folk flest.». Dagbladet.no. 
  17. ^ Ottar Hellevik (2.11.2017). «Lav svarprosent betyr ikke at muslimundersøkelsen bør skrotes». Aftenposten. Besøkt 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  18. ^ Erdal, Østby og Bangstad (31.12.2017). «Krtikken av Bushra Ishaqs bok er uttrykk for den samme grunnleggende mistenksomheten som møter svært mange mennesker med muslimsk bakgrunn hver eneste dag». VG. 
  19. ^ Knut Vikør (8.12.2017). «Sunn nytolking av islams historie». Morgenbladet. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? Cappelen Damm 2017 ISBN 9788202559083

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]