Nina Karin Monsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nina Karin Monsen
Ninakrainmonsen.JPG
Nina Karin Monsen ved utdelingen av Fritt Ord-prisen i 2009
Født29. mai 1943 (75 år)
Ektefelle Helge Johan Thue
UtdannelseMag. art. i filosofi (1969)
Beskjeftigelse Filosof, forfatter og statsstipendiat (fra 2004)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2009)
PriserFritt Ord-prisen (2009)
Sentrale verkDet kvinnelige menneske, Jomfru, mor eller menneske?, Det elskende menneske, Det kjempende menneske, Under godhetens synsvinkel, Velferd uten ansikt, Det innerste valget

Nina Karin Monsen (født 29. mai 1943 i Bergen) er en norsk filosof, forfatter og statsstipendiat. Monsen har både skrevet skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. Hennes tidlige arbeid lå innenfor logikk og feministisk filosofi, men hun har siden konsentrert seg om moralfilosofi (etikk) og har fra begynnelsen av 1980-tallet vært en fremtredende representant for personalismen i Norge.[1] Hun har vært en markant deltager i norsk offentlig debatt siden begynnelsen av 1970-tallet, først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner, og ble tildelt Fritt Ord-prisen for dette i 2009. Monsen har vært statsstipendiat siden 2004.

Tidlig akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Hun var en av de første kvinnene som tok magistergrad i filosofi, i 1969, på en avhandling om Quine og logikkens grunnlagsproblemer. Monsen var forskningsstipendiat NAVF 1971-1973 og universitetsstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo i perioden 1973-1980. Hun underviste i ca. tolv år ved examen philosophicum ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim og ved andre steder.

Hennes doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi ble ikke antatt, men det ble heller ikke komiteens arbeid (1981).[trenger referanse][2] UiO bestemte at hun skulle få ny komite og kunne levere inn på nytt etter et halvt år. Denne retten benyttet hun seg ikke av.[trenger referanse] Hun utga senere Det elskende menneske, person og etikk (1987), en bearbeidet versjon av avhandlingens første del. Boken er kommet i fire opplag (1987, 1992, 1997 og 2000) og er oversatt til svensk og serbokroatisk.

Monsen deltok i to år i redaksjonen for Norges Kulturhistorie (utgitt 1979-1981), men trakk seg «grunn av meningsforskjell om kvinnestoffets plass i deler av verket, men står oppført som medredaktør for alle åtte bind.»[3] Til VG uttalte hun at deltok i redaksjonen som feminist. Ved lanseringen av verket sa forelegger William Nygaard om Monsen bidrag «Uten hennes innsats hadde kvinnestoffet ikke fått den tyngden i verket som det har fått».[4]

Nyfeminist[rediger | rediger kilde]

Monsen var blant grunnleggerne av nyfeministbevegelsen i 1970.[5] Bevegelsen la vekt på behovet for selvbestemt abort, likestilling og likeverd. Hun utgav en bok om feministisk filosofi, Det kvinnelige menneske, i 1975.

Monsen kom senere til å distansere seg fra dogmatisme innen den feministiske bevegelsen, noe som kommer til uttrykk i boken Jomfru, mor eller menneske? (1984).

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Monsen skriver innenfor personalismen, en filosofisk skoleretning som fikk vind i seilene fra 1930-årene av, først i Frankrike. Den bygger på personbegrepet, menneskeverdet og kjærlighetens avgjørende betydning for tenkningen. «Personen er alle verdiers kilde».

Statsstipendiat[rediger | rediger kilde]

Hun er statsstipendiat fra 2004. Ved bekjentgjørelsen i 2003 ble det fremhevet at hun var aktiv i den norske offentlige debatt innenfor et bredt spekter av temaer der livssyn, etikk, kjønnsroller og menneskerettigheter stod sentralt.

Deltagelse i offentlig debatt[rediger | rediger kilde]

Monsen har skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970. Hun var fast skribent i Aftenposten i ca. ti år og har skrevet flere hundre kronikker og artikler, i all hovedsak om moralfilosofiske emner. Hun har holdt over 600 foredrag. Hun sitter i representantskapet for avisen Vårt Land og var medlem av Venstres prinsipprogramkomité i 2006.

Motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov og assistert befruktning[rediger | rediger kilde]

Nina Karin Monsen taler ved utdelingen av Fritt Ord-prisen i 2009

Monsen har markert seg som en sterk motstander både av utvikling i retning av å gjøre ekteskapsbegrepet «kjønnsnøytralt» (likekjønnet ekteskap)[6] og av at assistert befruktning skal brukes for å hjelpe homofile å få morløse eller farløse barn. Hun argumenterer for at barn trenger sin mor og far og mener det er både et overgrep mot barn og avhumanisering av samfunnet å skape morløse og farløse barn ved bruk av medisinsk teknologi. Ifølge Monsen er dette å sette de voksnes interesser foran barna. Monsen mener dette åpner for en utvikling i rasehygienisk retning, der utvelgelsen av perfekte donorer for egg og sæd i virkeligheten er en privatisert rasehygiene.[7][8] Monsen argumenterer for et tradisjonelt familiesyn, der den ideelle kjernefamilien består av mor, far og barn.

Hun har kritisert både innholdet og prosessen knyttet til innføringen av «Felles ekteskapslov» i Norge. Monsen anfører at ektepar som giftet seg før 1. januar 2009 skal ha den samme rett som registrerte partnere til å samtykke og eventuelt «si nei» til å omfattes av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble innført i Norge på den datoen og hevder samtidig at ekteskapsloven de giftet seg under i likhet med partnerskapsloven er opphevet. Hun er også motstander av at bioteknologiloven og barneloven gir alle gifte og samboende kvinner rett til behandling med kunstig befruktning.[trenger referanse]

Monsen og hennes mann, jusprofessor og familierettsekspert Helge Johan Thue, sammen med tolv andre personer, blant dem forlagssjef Asle Dingstad, gikk i 2009/2010 til rettssak mot staten for å få annullert den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Bakgrunnen var et ønske om at ektepar gift før 1. januar 2009 skulle kunne beholde sitt gamle ekteskap i likhet med registrerte partnere, som kan forbli partnere også etter at partnerskapsloven ble opphevet. Gruppen med ektepar krever likebehandling med registrerte partnere og krever retten til å samtykke, eventuelt si nei, til at den nye «kjønnsnøytrale» ekteskapsloven skal gjelde for deres ekteskap.[9] Gruppen har uttalt at de vil de ta saken videre internasjonalt dersom de ikke vinner frem i norsk rettsvesen.[10]

Saken ble avvist både av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og endelig av Høyesteretts ankeutvalg 2. juli 2010. I Ankeutvalgets begrunnelse heter der i avsnitt (18) at

«Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende parter ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap. Dette synes imidlertid å være et spørsmål om verdivalg og ikke et spørsmål som kan være gjenstand for rettslig prøving.»

Og videre fremholdes det i avsnitt (20):

«Etter utvalgets oppfatning har de ankende parter kun en ideell interesse i å oppnå dom i henhold til påstanden. En slik dom vil ikke ha noen betydning for deres rettsstilling, idet saken bare gjelder det de ankende parter i prosesskrift for Høyesterett har angitt som «ekteskapets metafysiske dimensjon ». Ettersom en dom i de ankende parters favør ikke vil ha noen rettsvirkning for dem, er det etter utvalgets oppfatning klart at lovens vilkår for å fremme saken ikke er oppfylt.»

I mars 2009 utgav hun boken Kampen om ekteskapet og barnet om dette emnet.

Priser[rediger | rediger kilde]

Monsen ble tildelt Fritt Ord-prisen for 2009 «for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt».[11] Tildelingen førte til en lengre debatt i media, der både Monsen og Fritt Ord mottok både støtte og kritikk fra flere hold.

Monsen holdt Gordon Johnsons minneforelesning i 1993 og den første Karin Westman-Berg forelesning ved Uppsala universitet i 1984 og har mottatt Kjetterprisen fra Nyorienteringsbevegelsen.[12]

Tidligere har hun blitt tildelt «nidpriser» som Hedningsamfunnets Kristendummen[13] og LLH Bergen og Hordalands Forbedringsprisen.[14]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Det kvinnelige menneske (Aschehoug, 1975)
  • Jomfru, mor eller menneske? (Universitetsforlaget, 1984)
  • Det elskende menneske; person og etikk (Cappelen, 1987), oversatt til svensk og serbokroatisk.
  • Det kjempende menneske; maktens etikk (Cappelen, 1990)
  • Velferd uten ansikt; en filosofisk analyse av velferdsstaten (Universitetsforlaget, 1998)
  • Kunsten å tenke, en filosofisk metode til et bedre liv (Fagbokforlaget, 2001)
  • Den gode sirkel, en filosofi om helse og kjærlighet (Fagbokforlaget, 2002)
  • Det sårbare menneske, en filosofi om skam, skyld og synd (Vigmostad & Bjørke, 2004)
  • Livstro. Lesetykker (Kom Forlag, 2005)
  • Det innerste valget. Språk, tanke, mening (Vigmostad & Bjørke, 2007)
  • Kampen om ekteskapet og barnet (Avenir, 2009)
  • Inn i virkeligheten, min vei fra humanetikk til kristen tro (Luther, 2010
  • Sorg og lidenskap. (Luther, 2013)
  • Kampen om seksualiteten. Ytringsfrihet - hat - tankekontroll (Kolofon Forlag, 2016)

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kvinnepakten, roman, Aschehoug 1977
  • Jammersminne, roman, Gyldendal 1980
  • Dødt liv, novellesamling, Eides forlag 1987
  • Inntrengere, roman, Cappelen 1989
  • Under godhetens synsvinkel, essays, Cappelen 1992
  • Tvillingsjeler, roman, Cappelen 1993

I tillegg kommer en rekke artikler og bokkapitler.[15]

Hun har også skrevet en utredning for Kommunal- og arbeidsdepartementet om tradisjonelle muslimske kvinner og vestlige verdier.[16]

Se hjemmeside www.ninakarinmonsen.no og blogg Nina Karin Monsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://snl.no/personalisme/filosofi
  2. ^ Hun uttalte i desember 1979 at hun «har gjort ferdig en større avhandling», VG 1. desember 1979, s.50.
  3. ^ «Krangel om kvinnestoff», VG 1. desember 1979, s.50.
  4. ^ «Aschehoug fullfører kulturløft», VG 14. oktober 1981 s. 39
  5. ^ «Blid, men beinhard» på Kampdager.no, 3. november 2006
  6. ^ Monsen, Nina Karin: Mangel på selvrefleksjon, Dagbladet 23.04.2009
  7. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2009/04/30/573359.html
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. april 2009. Besøkt 1. mai 2009. 
  9. ^ http://www.katolsk.no/broen/2009-1.pdf[død lenke]
  10. ^ http://www.nrk.no/nyheter/1.6668190
  11. ^ «Nina Karin Monsen får Fritt Ords Pris for 2009». Fritt Ord. 16. april 2009. Arkivert fra originalen (Pressemelding) 26. april 2009. Besøkt 26. april 2009. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. desember 2004. Besøkt 28. april 2009. 
  13. ^ red. (januar 2005). «Kristendummen 2004» (PDF). Fri Tanke: 19. [død lenke]
  14. ^ Egil Mathisen (15. januar 2009). «Homofrydpris til Sjømannskirken». Besøkt 27. april 2009. [død lenke]
  15. ^ http://www.fagbokforlaget.no/ninakarinmonsen/boker.htm[død lenke]
  16. ^ Kultur eller kjønn? Motsetningsfylte verdier og politiske valg i relasjon til tradisjonsbundne, muslimske innvandrerkvinner, en filosofisk analyse. Utredning utført for Kommunal – og arbeidsdepartementet 1996, stensil, utsolgt, se også Oversikt over prosjekter på oppdrag fra 1990[død lenke] (Word-dokument)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]