Cannabis (rusmiddel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tørket plantemateriale av Cannabis sativa-planten (marihuana).

Cannabis er rusmidler fremstilt av hampplanten (Cannabis sativa) hvor marihuana og hasj (hasjisj) er de vanligste. Produkter fra planten kan spises eller røykes, og brukes fordi de gir en virkning som oppleves som behagelig av de som bruker dem.[1][2] Planten inneholder et antall virkestoffer, hvor de mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD).

Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler, bare alkohol er mer brukt.[3] FN har estimert at cannabis brukes av mellom 2,7 % og 4,9 % av verdens befolkning årlig (125 - 227 millioner mennesker)[4] og rundt 22,5 millioner mennesker daglig.[5] Som konsekvens av FNs narkotikakonvensjon av 1961, som førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant Norge i 1965) er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette de fleste steder i verden.[6][7]

Rusmidlet har en lang kulturhistorie, og man har funnet indikasjoner på bruk til rusformål helt tilbake til det 3. årtusen f.Kr. Det har gjennom historien blitt brukt blant annet i Midtøsten, Karibia og Sør-Asia, og i nyere tid har hippiebevegelsen vært sentral i å allmengjøre stoffet i den vestlige verden.[8][9]

Siden 2012 har cannabis blitt lovlig i flere delstater i USA, deriblant Alaska, Colorado, Oregon og Washington, samt det søramerikanske landet Uruguay.[10][11] Det foregår en internasjonal debatt om endring i narkotikapolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan har støttet en kommisjon som ønsker forsøk med lovlig cannabis.[12]

I Europa er det i praksis store forskjeller mellom de ulike landene; i enkelte land selges cannabis over disk, i andre kan det benyttes fengselsstraff ved gjentatt befatning med mindre mengder. De fleste håndterer mindre overtredelser med bøter.[13]

Stoffet anses for å være relativt trygt, og mindre skadelig enn tobakk og alkohol. Giftvirkningen både på kort og lang sikt er lav, og det forekommer ikke overdoser. På grunn av potensialet cannabis har til å forverre symptomer hos schizofrene, frarådes pasienter med schizofreni å bruke cannabis. Det er mulighet for en økt risiko for å utvikle psykose dersom bruken starter i tenårene eller det finnes en historie med mentale lidelser i familien, og mulighet for negative kognitive virkninger dersom bruken starter i tenårene. Dette gjør at unge og de som har en slik familiehistorikk bør unngå stoffet. Det er tvilsomt om det er trygt å røyke stoffet: hos regelmessige brukere kan cannabis forårsake bronkitt, og det er mulig at forskningen i fremtiden kan påvise sammenheng med lungekreft. Virkningene cannabis har på hjertet gjør at stoffet utgjør en risiko for hjertepasienter. Selv om forskningen ikke er entydig, anbefales det også å avstå fra cannabis under graviditet.[14][15][16]

Botanikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hamp

En blomstrende cannabisplante

Cannabis ble klassifisert i 1735 av den svenske botanikeren Carl von Linné, og deles i dag vanligvis inn i tre forskjellige arter: Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis.[17]

Cannabis sativa blir mellom 2 og 6 meter høy med lange forgreninger, mens Cannabis indica bare blir rundt 1,2 meter høy og fremstår som en mer buskete plante. Cannabis indica har den høyeste konsentrasjonen av rusgivende stoffer. Cannabis indica og Cannabis sativa krysses gjerne med hverandre for å lage hybrider med forskjellige egenskaper.[14][18] Det er noe uenighet om inndelingen, og det forskes i dag aktivt på den genetiske avstamningen til planten.[19]

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det 3. årtusen f.Kr. etter arkeologiske funn av brente cannabisfrø ved Kurgan-folkets gravplasser i Sibir. Også i det gamle Kina kjente man til de psykoaktive virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det 4. årtusen f.Kr. Cannabis er omtalt i den berømte farmakopéen Pe'n-ts'ao Ching som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i taoistiske seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken Den gylne blomsts hemmelighet.[8]

Den greske historikeren Herodot beskrev de nomadiske skyternes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til Øst-Europa, der man har funnet spor av tidlig bruk.[8]

Ariere introduserte planten i Sør-Asia gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til India, der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det 11. århundre. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som alkohol blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i Bhagavadgita, og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven Ganges er oppkalt etter. Derav navnet ganja som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til Tibet og Nepal i det 7. århundre der den ble en del av tantriske tradisjoner.[8][9]

Romere og grekere brukte planten til medisin. Den romerske legen Dioskorides (20-90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen Claudius Galen (131-201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra Babylon, og også dyrket i Syria og Persia. Når cannabis kom til Midtøsten er ikke kjent, men sufisekter var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren Ibn al-Baitar i det 13. århundre. Arabere brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen.[8][9] I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på Afrikas østkyst, der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som dagga.[20]

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på De karibiske øyer i løpet av den 19. århundre. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det 20. århundre søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av rom og ganja var nært knyttet sammen på Barbados og Jamaica.[8][9]

Portugiserne tok med seg cannabisplanten fra Afrika til sin koloni i Brasil i det 16. århundre, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Panama og Mexico, der navnet marihuana ble til. Flyktninger fra den meksikanske revolusjonen bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene.[8] På 1920-tallet var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.[17][21]

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Club des Hashischins (Hasjbrukernes klubb).[9] Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som skildret hasjrus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.[17]

Fra andre halvdel av det 19. århundre og frem til langt ut på 1920-tallet var Hellas, som var en del av Det osmanske riket frem til 1830, et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære rembetika-musikken.[17][22] Også i England dukket bruken av cannabis opp i det 19. århundre, dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det 20. århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.[17]

I USA var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i 1950-årene begynte beat-generasjonen å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av 1960-årene i Haight-Ashbury-distriktet i San Francisco der hippiebevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.[9]

Cannabis i Norge[rediger | rediger kilde]

Avgjørelser i Høyesterett gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene.

Bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i jazzmiljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen,[17] men begynte i hovedsak på midten av 1960-tallet og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk, og foregikk særlig i Slottsparken i Oslo.[23]

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk»[24] som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia.[24] Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med heroin i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i narkotikakonvensjonen.[25] I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet.[9] I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen Nils Bejerot sitt syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko.[26] Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet.[24] Utover 1970- og 1980-tallet ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner.[24] Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA[27] innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.[26]

Siden midten av 1980-tallet har avgjørelser i Høyesterett og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis idag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. Riksadvokaten formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.[25]

Med økt kunnskap har frykten for skadevirkninger blant utenlandske og norske rusforskere endret seg, og forskere som Willy Pedersen, Jørgen Bramness og Hans Olav Fekjær mener idag at cannabis er mindre skadelig enn alkohol.[9][28][29][30][31][32] Det samme mener et flertall av norske studenter, ifølge en undersøkelse fra 2015.[33][34] Det er en utbredt oppfatning at bruken av cannabis har blitt normalisert samtidig som den spredde seg i brede lag av befolkningen. Willy Pedersen mener imidlertid at bruken i Norge «fremdeles er knyttet til annerledeshet».[23]

Omtrent 40 % av menn og 30 % av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerne prøvd cannabis, og 30 % av menn i slutten av 20-års-alderen brukt det i løpet av det siste året.[23] Ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) brukte 5,1 % av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2013.[35] EMCDDA sin rapport for 2015 viser at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele Norden, og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12 %, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er lavere enn i land som Frankrike eller Danmark.[36]

Det har blitt anslått at det omsettes cannabis for over to milliarder kroner i året.[37] Hasjisj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80 % av det norske cannabismarkedet, men dette er i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang.[38][39] Cannabis-saken i 2008 dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis via det såkalte dypnettet ble for første gang omtalt i media i 2015.[40]

Former for cannabis[rediger | rediger kilde]

Tørket og trimmet marihuana

Marihuana (som på engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles sinsemilla, som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kan komme fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra blant annet Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20 %) enn de variantene som var vanlige før innendørsdyrking ble utbredt (rundt 4–6 %).[14]

Hasjisj eller hasj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabisfamilien utsondrer et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Midtøsten hasjisj og i Tyrkia esrar. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjisjen har vært lagret.[22] Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15 % THC. Styrken har i senere år økt fordi mer potente planter har blitt introdusert i Marokko.[36]

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra Riffjellene i Marokko.[9]1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Bekádalen i Libanon,[9] Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, noe som er mer tidkrevende. Dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. Hasjisj omsettes gjerne som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg.[22]

Hasjisj distribueres gjerne i store plater

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper («sebsi»). Fram til 1954 ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakkselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.[17]

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som lassi, iskrem og yoghurt.[17]

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30-50 %).[41] Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ved lovlig cannabisproduksjon i matvarer.[42]

Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater («butanolje», «shatter», «wax» og «budder») med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60 - 80 % THC.[43] I USA har det i senere år blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «dabbing» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med økende bruk har det vært uttrykt bekymring over om det er trygt på grunn av gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen (noen konsentrater, som «rosin» og «ice-o-lator» produseres imidlertid uten løsemidler).[44][45][46] Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. I tillegg er det et tak for hvor ruset man kan bli med cannabis. Ved et visst punkt, gir ikke økt inntak økt virkning.[41] Samtidig har det særlig i Storbritannia blitt hevdet at cannabis med et høyt THC-innhold øker sjansen for å utvikle psykiske problemer.[15][47][48]

Etter cannabis ble lovlig i flere delstater i USA har det vært et økt fokus på stoffer som gir varianter av planten forskjellig lukt og smak, noe som tilskrives ulike sammensetninger av terpener som limonen og linalool.[49]

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[50] I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført silisiumpudder for å øke vekten i flere europeiske land, deriblant Norge.[51][52][53]

Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av syntetiske cannabinoider, og det rapporteres at disse stoffene har helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetiske cannabinoider ble rapportert i 2015.[41][54][55] Det har blitt pekt på at det at syntetiske cannabinoider ikke fremkommer ved urinprøver og ikke lukter (og dermed er vanskeligere å oppdage) kan føre til at mange velger å bruke disse stoffene.[56][57]

Bruksmåter[rediger | rediger kilde]

En joint, en sigarett med cannabis.

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås ved røyking. Stoffet avgir ved røyking en karakteristisk søtlig lukt. Som oftest brukes bong, chillum eller andre former for pipe, joint (sigarett med cannabis) eller blunt (sigar fylt med marihuana). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer lenger.[22]

Det er også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere («vaporizers»), der cannabis varmes opp uten ild, virkestoffene fordamper, og dampen inhaleres. Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning uten lungebelastende røyking.[58] THC fordamper ved 157 grader, og CBD ved 150-180 grader.[59]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cannabis (medisin)

Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i ayurvedisk tradisjon.[17] Før forbudet i 1965 ble cannabis solgt mot resept på norske apotek.[25] Det hadde en begrenset bruk, blant annet som middel mot søvnløshet.[9]

Bruken av cannabis som medisin har vært økende i senere år. Cannabis kan være til hjelp for pasienter med multippel sklerose (MS), som middel mot kramper.[60] Cannabis øker appetitten, og har vist seg å være gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling for kreft).[60] Andre medisinske tilstander der cannabis kan ha et bruksområde, som ikke er like godt dokumentert, inkluderer grønn stær, astma, fantomsmerter og epilepsianfall.[61]

Svensk forpakning for medisinsk cannabis fra før det ble forbudt

Det naturlige cannabispreparatet Sativex har i Norge vært godkjent for MS-pasienter siden 2012.[62] Kreftpasienter kan i spesielle tilfeller søke om å få bruke det syntetiske cannabispreparatet Dronabinol. Noen få smertepasienter har også fått tillatelse til å bruke slike medisiner.[63][64] Både plantemateriale og ulike syntetiske cannabinoider er tilgjengelige på resept i Schengen-området. Med muligheten til å ta med seg medisiner som er foreskrevet i andre land som er en del av Schengen-samarbeidet over landegrensene, har enkelte begynt å importere medisinsk cannabis lovlig til Norge.[65]

Cannabis er per 2016 lovlig til medisinsk bruk i 26 delstater i USA, deriblant California og New York.[66] I enkelte av disse delstatene er regelverket i praksis så fritt at alle over 21 kan få utskrevet cannabis fra legen.[67][68]

Religiøs bruk[rediger | rediger kilde]

Se også enteogen

Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i Sør-Asia. I hinduistisk tradisjon knyttes cannabis til guden Shiva. Mange sadhuer som følger denne gudens tradisjon er flittige cannabisbrukere, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva eller Kali hylles.[17] Cannabis har vært brukt av islamske sufier. I zoroastrisk tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med en dypere virkelighet. I det 20. århundre ble cannabis et viktig sakrament innen rastafari-religionen.[17]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Δ9-tetrahydrocannabinol (THC)

Virkestoffer og virkemåte[rediger | rediger kilde]

Cannabis inneholder en rekke såkalte cannabinoider.[69] Hovedvirkestoffet er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I tillegg er særlig cannabidiol (CBD) av betydning. THC og andre cannabinoider samles i små perler (trikomer) på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Virkestoffene utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur.[17]

Virkestoffene virker gjennom at de binder seg til såkalte cannabisreseptorer i kroppen og hjernen, og virker på et system i kroppen som kalles endocannabinoidsystemet som regulerer humør, hukommelse, appetitt og følelsen av smerte. Kroppen produserer egne stoffer som likner på cannabinoider, såkalte endocannabinoider.[61] Den mest kjente av disse kalles anandamid.[17] Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finner man i nervesystemet, og CB2-reseptorene finnes immunsystemet. Når CB1-reseptorene aktiveres forårsaker det økt stemningsleie og sanseendringer. Aktivering av CB2-reseptorene gir en betennelsesdempende virkning. Med naturlig cannabis vil man ved et visst inntak nå et punkt der økt eksponering ikke gir økt virkning, fordi det er en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene (noe som ikke nødvendigvis er tilfellet med syntetiske cannabinoider).[41] Den isolerte virkningen av alle cannabinoidene i cannabis er ikke studert.[69]

Ettersom cannabis inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir. CBD har en antipsykotisk virkning og kan dempe de uønskede effektene av THC.[41][70][71][72] I Norge har andelen CBD i cannabisprodukter sunket i senere år, parallellt med en økning i THC-nivået. Hasjisj er det cannabisproduktet som i Norge har høyest andel CBD.[41] I USA har enkelte produsenter av lovlig cannabis begynt å dyrke frem varianter med et høyere innhold av CBD.[73]

Virkning på sansene[rediger | rediger kilde]

Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus). Brukeren blir gjerne avslappet, oppfatningen av tid endrer seg, og sanseinntrykk som smak og musikk blir mer intense. Utbrudd av latter, gjerne kalt «latterkick», kan forekomme.[3][74] Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen opplever angst eller panikk.[3][14] Slike reaksjoner er mest vanlig hos dem som ikke har erfaring med rusmidlet.[15]

Cannabis gir ikke nødvendigvis virkning ved første gangs bruk. Virkningen kommer for noen først etter andre eller tredje gang de bruker det, uten at det er kjent hvorfor.[2]

Fysiske virkninger[rediger | rediger kilde]

Vanlige virkninger under rusen er økt hjerterytme, tregere reaksjonstid, blodsprengte øyne (røde øyne) og tørr munn.[75][76]

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir redusert under rusen, men i mindre grad enn ved alkoholpåvirkning.[77][78] Bilførere som er påvirket av cannabis er ofte bevisst at de er påvirket, oppfører seg mer forsiktig i trafikken, og klarer i noen grad å kompensere for påvirkningen. Slik kompensasjon er ikke tilstrekkelig når uavbrutt oppmerksomhet er påkrevet eller det skjer noe uforutsett.[79] Sjansen for å havne i en bilulykke øker 2-3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6-15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning.[15] Reduksjonen i kjøreevne er størst rett etter inntak, og den er doseavhengig.[80]

Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten kalles gjerne «munchies», «spisekick» eller «etis».[61]

Nedbrytning i kroppen[rediger | rediger kilde]

Rusvirkningen topper seg tjue minutter etter inntak, og avtar vanligvis etter 2-3 timer.[71] Nedbrytningsstoffer etter cannabis er fettløselige og kan derfor spores i kroppen i flere uker etter inntak, avhengig av frekvens og dose. Dette gjør at bruk av cannabis er enkelt å påvise ved urinprøver. Ved et enkeltinntak kan cannabis spores i inntil én uke, og ved moderat bruk i inntil to uker. Ved daglig bruk kan stoffet påvises i inntil 6 uker eller mer.[81]

Både THC og metabolitter (stoffskifteprodukter) etter stoffet blir sittende igjen i kroppen og skilles sakte ut, men man er ikke ruspåvirket lenge etter rusen over, slik det har blitt hevdet. THC metaboliseres videre til 11-OH-THC, som også er psykoaktivt, og deretter til den inaktive metabolitten THC-syre. De aktive metabolittene kan vanligvis påvises i inntil et halvt døgn etter inntak.[82] Studier har ikke påvist ettervirkninger av cannabis 24 timer etter inntak.[83][84] Små mengder gjenværende THC har ingen påviselig virkning og mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger. Det er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som Valium.[14]

Virkning på lungene[rediger | rediger kilde]

Volcano (fordamper)

I USA er det vanlig å bruke marihuana uten å blande stoffet med tobakk.[85] I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk.[86] Skadevirkningene fra tobakk og cannabis må skjelnes fra hverandre for å få et klart bilde av stoffets skadepotensiale. Det er mulig å unngå skadevirkninger ved å innta cannabis med fordamper[58] eller spise den.

Regelmessige røykere av cannabis har en høyere forekomst av bronkitt og er mer mottakelige for infeksjoner i luftveiene.[3] Marihuana kan i noen tilfeller kan være kontaminert med aspergillussopp, noe som kan forårsake aspergillose.[14][87]

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt røyking av cannabis forårsaker lungekreft, og forskningen vanskeliggjøres av utfordringen med å skille de som også har røyket tobakk fra de som bare har røyket cannabis. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk, og en studie av regelmessige brukere har påvist de samme celleforandringene som vises i forstadier til kreft hos tobakksrøykere.[3][15] En større studie av regelmessige brukere gjort ved Universitetet i California i 2006 der man undersøkte personer som bare hadde brukt marihuana fant ikke sammenheng mellom bruken og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng.[88] Det er mulighet for at videre forskning vil finne en klarere sammenheng mellom røyking av cannabis og lungekreft.[14]

Psykiske lidelser[rediger | rediger kilde]

Mye tyder på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre schizofreni hos de som er sårbare for denne psykiske lidelsen.[86][89] Det er ikke full enighet om hvorvidt cannabis forårsaker psykoser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.[15][90]

En systematisk oversikt fra 2014 i tidsskriftet Addiction hevder at regelmessig cannabisbruk gir en doblet risiko for psykose, særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien og dersom bruken starter i midten av tenårene. Det påpekes at enkelte forskere fortsatt er usikre på om sammenhengen skyldes andre risikofaktorer som kan henge sammen med cannabisbruk.[15] Om cannabis var en viktig årsak til utviklingen av psykiske lidelser, ville man antakelig sett en økning i forekomsten blant befolkningen samtidig som bruken har økt. Flere forskere har vist at en slik økning ikke har funnet sted.[91][92] Det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene, blant annet grunnet forandringer i diagnosekriterier og sosiale forbedringer som kan ha redusert forekomsten av psykose i tidsperioden der cannabisbruken økte.[15]

Den britiske rusforskeren David Nutt er bekymret for at psykisk syke pasienter stigmatiseres ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av cannabisbruk, og mener at pasientene kanskje tiltrekkes av rusmidlet fordi det også kan ha en symptomlindrende virkning.[61] Amerikanske forskere har spekulert i en slik mulighet, da det ser ut til at schizofrenipasienter foretrekker cannabis fremfor andre rusmidler.[93]

Ifølge Jørgen Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo er sjansen for psykose som følge av cannabisbruk helhetlig sett svært lav: «De aller fleste som røyker cannabis, vil aldri oppleve en psykose».[86]

Nyere studier har svekket bevisene for en sammenheng mellom cannabis og depresjon.[15]

På bakgrunn av anekdotisk bevisførsel har det blitt hevdet at cannabis kan føre til et såkalt amotivasjonssyndrom, der særlig unge brukere mister motivasjon og blir likegyldige og apatiske. Denne påstanden har ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. En gjennomgang utført av Verdens helseorganisasjon fant ikke bevis for et slikt amotivasjonssyndrom. Det gjorde heller ikke en studie fra 2006 av storforbrukere av cannabis.[91][94][95]

Hukommelse og intelligens[rediger | rediger kilde]

Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i The Lancet.[16] Cannabis sitt skadepotensiale rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn alkohol og tobakk, men mer skadelig enn khat.

Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen og de kognitive funksjonene, men dette går over når rusen avtar.[14][91] Daglig og mangeårig bruk av cannabis kan medføre noe svekkelse av kognitive funksjoner. Flere studier har funnet at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter en periode uten bruk av cannabis (en og fire uker). Andre studier har funnet at svekkelsen bare reduseres når bruken opphører. Vedvarende virkninger har blitt funnet der de som ble undersøkt startet med cannabis i tenårene.[3][96][97][98] I alle tilfelle er gjenværende kognitive effekter sjeldne, og de er milde der man har observert dem.[14] Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.[91][99][100][101]

Giftvirkning[rediger | rediger kilde]

Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis, og dødelig dose for et menneske er beregnet til å være langt større enn det selv en kronisk cannabisbruker klarer å bruke i løpet av en dag.[15] Cannabis har en svært lav toksisitet, og anses som veldig trygt, både på kort og lang sikt.[14]

Hjerte- og karsystem[rediger | rediger kilde]

Forskningen indikerer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som allerede har hjerteproblemer, både hos unge og eldre som har hjertesykdom (risikoen er antatt å være størst for eldre). Man antar også at regelmessig cannabisbruk hos middelaldrende voksne øker risikoen for infarkt.[15][102] Flere store studier har ikke vist noen økning i dødelighet som kan settes i sammenheng med cannabisbruk.[91][103][104]

Avhengighet og problematisk bruk[rediger | rediger kilde]

Omtrent 9 % av de som bruker cannabis utvikler avhengighet, et tall som er lavere enn for alkohol. Hos de som starter når de er i puberteten, vil 1 av 6 utvikle regelmessig bruk.[3][15][23][105] Ifølge norske undersøkelser opplever 11 % av de som har brukt cannabis at de noen gang har hatt problemer som følge av bruken.[91] Cannabis gir ikke alvorlige plager forbundet med avvenning om man slutter å bruke det.[91] Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for alkohol og heroin. Hos storforbrukere av rusmidlet har det blitt rapportert mildere abstinenssymptomer i form av irritabilitet, angst, depresjon, appetittforstyrrelser og søvnforstyrrelser.[3][15][93] Ved hyppig bruk økes toleransen for stoffet, og det behøves en større mengde for å oppnå samme virkning. Toleransen reduseres igjen etter en periode uten bruk.[93]

Ifølge Edle Ravndal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), støtter ikke lenger flertallet i fagmiljøet trappetrinnsteorien som hevdet at cannabis leder til sterkere stoffer.[30]

Graviditet og reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at cannabisbruk under graviditet gir en moderat reduksjon i fødselsvekt.[15] Når det gjelder cannabisbruk under graviditet og småbarns senere utvikling, er resultatene blandede: noen studier har funnet senere kognitive vansker, andre ikke. Det er usikkerhet knyttet til forskningen, både fordi det er vanskelig å skille andre risikofaktorer fra cannabisbruken og fordi det ikke er gjort nok studier.[14][15] Dyreforsøk gjort ved Karolinska Institutet i Sverige tyder på at bruk under graviditet kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne.[106] Forskningslederen ved denne studien anbefaler totalavholdenhet fra cannabis under graviditet.[107] Wayne Hall, en ledende cannabisforsker, mener også at det er forstandig å anbefale kvinner å avstå fra å bruke cannabis under graviditet.[15]

Tidligere studier som viste at cannabis påvirker dannelse av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og studier har heller ikke funnet testosteronverdier som er utenfor det normale.[3] Det er ikke bevist at cannabis har noen innvirkning på fruktbarhet, og fertilitetsratene er ikke lavere i land der cannabisbruk er utbredt.[14]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det har vært en økning i antallet cannabisbrukere som mottar behandling. Noe av denne økningen kan forklares med et økende fokus på behandling gitt gjennom rettsvesenet der bruken er straffbar, og antallet som blir henvist til behandling kan forandre seg uavhengig av den faktiske forekomsten av problematisk bruk.[108] Det har også vært økning i Nederland, der cannabisbruk har vært tolerert lenge, og Wayne Hall mener at dette viser at de som har problemer med cannabisavhengighet har behov for profesjonell hjelp.[15] Nederland har et av de mest omfattende systemene i Europa for behandling av problematisk cannabisbruk, med hovedvekt på psykoterapi og poliklinisk behandling.[15] De færreste som går igjennom behandling slutter, men nesten alle reduserer cannabisbruken og problemene forbundet med den. Det er store variasjoner i hva slags behandling som tilbys i EU-området. Ifølge EMCDDA er konteksten og den som blir behandlet sitt valg om å gå i behandling mer avgjørende for resultatet enn måten behandlingen gjennomføres på.[108]

Samfunnskostnader[rediger | rediger kilde]

Ifølge en kanadisk undersøkelse utgjør samfunnets helseutgifter som kan knyttes til cannabisbruk bare 0,2 % av de sammenlagte skadene fra bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Såkalte tredjepartsskader, skader som går ut over andre enn den som bruker stoffet (eksempelvis vold, omsorgssvikt og trafikkskader) har vist seg å være relativt beskjedne sammenliknet med de som forbindes med alkohol.[109]

En lekket rapport fra finansdepartementet i Storbritannia anslår mulige skatteinntekter fra cannabis til oppmot 800 millioner pund i året.[110] I USA har de økonomiske kostnadene forbundet med å opprettholde forbudet mot cannabis av økonomen Jeffrey Miron blitt beregnet til 7,7 milliarder dollar, og potensielle skatteinntekter ved en regulert legalisering blitt beregnet til mellom 2,4 og 6 milliarder dollar.[111] Anne Line Bretteville-Jensen ved SIRUS tror ikke man kan oppnå like store ressursbesparelser i Norge, men mener allikevel at en legalisering kan ha betydning i forhold til å redusere finansiering av annen kriminalitet.[1]

Kontrollskader[rediger | rediger kilde]

De såkalte kontrollskadene, eller uheldige virkninger av forbudet mot cannabis, har vært gjenstand for økende fokus i senere år. Willy Pedersen er opptatt av hvordan forbudet og kulturen rundt stoffet gjør at ungdom kan ledes inn i marginale identiteter. Ifølge Pedersen «[tilbyr cannabiskulturen] identiteter og rammeverk for alternative liv».[23] Pedersen mener det er viktig å skille mellom virkningene av selve rusmidlet, og de økonomiske og kulturelle aspektene ved bruken. Ifølge Pedersen er det «slående hvor lite forskere peker på at cannabis er illegalt, når de vurderer farene».[23]

Regelmessig bruk av cannabis har i Norge en sterk assosiasjon med straffereaksjoner.[112] Ungdom risikerer ifølge Pedersen å ekskluderes fra samfunnet på grunn av at stoffet er ulovlig. Pedersen mener at cannabiskulturen dyrker de negative virkningene av cannabis, og at den derfor kan virke forsterkende på disse. Brukerne blir dessuten en del av et fellesskap og en økonomi som det kan være vanskelig å komme seg ut av, og som kan lede videre inn i mer alvorlig kriminalitet.[23][113]

Lovlighet og politisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Verdens cannabislover:

██ Lovlig eller i hovedsak lovlig

██ Ulovlig men avkriminalisert

██ Ulovlig men svakt håndhevet

██ Ulovlig

██ N/A

Fram til midten av 1900-tallet var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.[6]

I løpet av det 20. århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. USA var den ledende pådriveren. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde det i USA utviklet seg en økende frykt for narkotikabruk blant leger og i religiøse grupperinger. Nativisme og rasistisk fremmedfrykt var en viktig drivkraft bak og årsak til den amerikanske forbudspolitikken. Frykt for meksikanske migranter ble rettet mot deres bruk av cannabis, og myndighetene i New Orleans hevdet eksempelvis at bruk av marihuana forvandlet mennesker til usiviliserte kriminelle.[27] Den første lederen for Det føderale narkotikabyrået i USA (1930-1962) var Harry Anslinger. Anslinger er kjent både for sin rasisme og for å ha hevdet at cannabis var et livsfarlig rusmiddel ovenfor media og myndigheter.[114] I 1937 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime, «Marihuana Tax Act», som Anslinger var sentral i å drive frem. Lisensregimet innebar i praksis et forbud, da ingen lisenser ble utstedt.[9][27]

I 1961 ble cannabis, etter press fra USA og mot protester fra India, Pakistan og Burma[115][116] og med reservasjoner fra Bangladesh og Nepal[117] tatt med i FNs narkotikakonvensjon, som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter.[6] Den strenge klassifiseringen av cannabis i 1961 hadde i tillegg til motstanden fra USA også mye av sin bakgrunn i uvitenskapelige påstander som ble fremlagt av den egyptiske delegaten ved den andre internasjonale opiumskonvensjonen i 1925.[23] Kommisjoner i USA, Nederland, Canada, Australia og Storbritannia uttalte i 1960- og 1970-årene at skadevirkninger ved cannabis var blitt overdrevet, og foreslo et lavere straffenivå, men dette fikk lite gehør.[23]

Lovgivning i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det i henhold til Straffeloven, § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.[118] Bruk er straffbart i henhold til Legemiddelloven, § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder.[119] Den gjeldende lovgivningen klassifiserer narkotikaforbrytelser etter omfang. I norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg eller idømmelse av kortere fengselsstraffer (inntil 2 år dersom mengden er under 1 kg). Retningslinjer fra Riksadvokaten angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj eller marihuana for forelegg, men dette er en vurderingssak, og ved gjentakelse kan overtrederen risikere fengselsstraff. For syntetisk cannabis gjelder en grense på 2 gram.[120][121] I narkotikasaker brukes ordinært forelegg som sidestilles med dom i rettspleien, og dermed fremkommer på vandelen. I saker der mengden overstiger 1 kg kan det gis inntil 10 års fengsel. Dersom mengden er over 80 kg, skal det gis mellom 3 og 15 års fengsel, og i spesielt omfattende saker kan 21 års fengsel benyttes.[118][120]

I senere år (til 2016) har bruk av såkalt frivillige ruskontrakter og påtaleunnlatelse vært den anbefalte reaksjonen overfor unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen mellom 15 og 18 år.[120]

Samferdselsdepartementet vedtok i 2012 en forskrift som gir graderte grenseverdier for straffbarhet ved bilkjøring i THC-påvirket tilstand.[122] Politiet har også lovhjemmel for å ta sertifikatet fra personer de ikke anser for å være edruelige. Denne hjemmelen har i økende grad blitt brukt ovenfor cannabisbrukere. Sivilombudsmannen innledet i 2015 en granskning av politiet i forbindelse med disse sakene, etter påstander om at cannabisbrukere ble behandlet strengere enn de som eksempelvis bruker alkohol. Det har blitt hevdet at Politidirektoratet har valgt en praksis der de anser bruk av ulovlige rusmidler for å «i seg selv [være] grenseoverskridende»[123] og dermed en indikasjon på manglende edruelighet.[123]

Elevorganisasjonen har i senere år hatt en konflikt med myndighetene om lovligheten av å gjennomsøke skoler med narkotikahund. Media meldte i 2013 at Justisdepartementet hadde suspendert praksisen i påvente av en evaluering etter det ble varslet søksmål.[124][125]

Riksadvokaten avgjorde i 2015 at stortingsrepresentanten Erik Skutle sin bruk av cannabis i Amsterdam ikke skulle straffes.[126]

Med opptrappingsplanen for rusfeltet for 2016-2020 utvidet Regjeringen bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll.[127]

Den politiske utviklingen i Norge[rediger | rediger kilde]

Kriminologen Nils Christie tok tidlig dissens fra den rådende cannabispolitikken.[128]

Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var kriminologen Nils Christie i boken Den gode fiende (1984) og professor Johs. Andenæs.[26][129][130][131] Christie hevdet at narkotika er en politisk nyttig fiende for politikere konfrontert med mer alvorlige sosiale problemer, og han var kritisk til det han mente var massemedienes overdrevne fremstillinger.[26] Andenæs hevdet at det var for alvorlige negative virkninger av forbudspolitikken til å opprettholde den.[132]

I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å fjerne straff for bruk av narkotika fordi samfunnets strengeste reaksjon, straff, burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer».[133][134] Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget umiddelbart.[133][135]

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i 2008 at han ønsket mer politisk debatt om anvendelsen av straff i cannabissaker.[136] Unge Venstre gikk i 2008 inn for legalisering. Daværende leder for Venstre, Lars Sponheim beskrev vedtaket som «umodent og useriøst».[137] Siden den gang har andre ungdomspartier og lokallag fra både SV, Ap, Venstre, Høyre og FrP uttalt støtte for legalisering.[138][139][140][141][142] Miljøpartiet De Grønne går idag (2015) inn for et forsøksprosjekt med offentlig kontrollert produksjon og omsetning.[143][144] Ingen moderpartier på Stortinget har, med unntak av MDG, vedtak om legalisering i sitt partiprogram.[145]

I 2009 tok sosiologen og rusforskeren Willy Pedersen til orde for legalisering av cannabis i Morgenbladet.[131] Svanaug Fjær ved IRIS støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel».[146] Forskerne ved SIRUS og SERAF beskrev Pedersens utspill som «forførende forskningsformidling»[147] og pekte på svakheter ved Pedersens forskning, vitenskapelig usikkerhet rundt konsekvensene av en legalisering og negative virkninger av cannabis.[147] Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger beskrev den statlig støttede rusforskningen som «lydig» overfor myndighetene.[129] Siden 2009, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt noe vanligere med synspunkt som støtter en mildere behandling av cannabis i den offentlige meningsutvekslingen, men fortsatt er det ikke noe som diskuteres av beslutningstagende politikere.[148]

Ved Seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune har det blitt uttrykt skepsis til ruskontrakter, som fagfolk i kommunen mener ikke er reellt frivillige.[149]

Ifølge en meningsmåling gjort av Respons for Aftenposten, ønsket 19 % av befolkningen i Oslo å legalisere cannabis i 2012, mens 68 % ønsket å opprettholde et forbud.[150] I en landsdekkende meningsmåling utført i 2014 var 81 % negative til legalisering og 13 % positive. Yngre personer og menn var de som utpekte seg som mer liberale.[151] En undersøkelse fra 2016 viste at 68 prosent av de som jobber med rus i Blå Kors, Frelsesarmeen og behandlingskollektivene er mot avkriminalisering av cannabis.[152]

Den 6. desember 2015 gikk Bergens Tidende inn for avkriminalisering av narkotika på lederplass.[153] Det gjorde også Dagbladet, den 11. april 2016.[154]

Organisasjoner og foreninger[rediger | rediger kilde]

Mange av organisasjonene som ønsker å opprettholde forbudet er samlet i paraplyorganisasjonen Actis. Actis samler blant annet den tradisjonelle avholdsbevegelsen, Forbundet Mot Rusgift, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk og Ungdom Mot Narkotika.[155] Norsk Narkotikapolitiforening, som organiserer polititjenestemenn som jobber mot narkotika, er også motstandere av å fjerne straffene for cannabis.[156] Actis har jobbet for en utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet for ungdom.[157]

Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal) jobber for avkriminalisering samt legalisering og regulering av cannabis som rusmiddel, og arrangerte i 1999 den første marihuanamarsjen, en demonstrasjon for legalisering. Organisasjonen mener at cannabisbrukere har krav på å slippe å kriminaliseres og at de som får problemer med cannabis har krav på frivillig hjelp.[158][159] Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana ble startet i 2009. Folkeaksjonen krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende vinmonopolordningen.[160] Foreningen for human narkotikapolitikk og dens leder Arild Knutsen støtter også regulering av cannabis.[161]

Andre land[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

En coffeeshop, et sted der cannabis selges over disk og brukes i Nederland

Støtten for legalisering har vært stigende siden midten av 90-tallet, og 58% av alle amerikanere støttet ifølge en Gallup-undersøkelse i oktober 2015 en legalisering av rusmiddelet.[162] I 2012 vedtok delstatene Washington og Colorado gjennom hver sin folkeavstemning å legalisere bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang en delstat har legalisert cannabis etter at FNs narkotikakonvensjon ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado bryter dermed både med amerikansk føderal lov og internasjonale avtaler. Senere har Oregon, Alaska og Washington, D.C. fulgt etter, selv om kongressen har blokkert legalisering i Washington, D.C.[163] Alaska er den første staten som tillater cannabiscaféer.[164] Besittelse til eget bruk er også blitt nedkriminalisert i en rekke stater.[165] Ifølge USA Today er det sannsynlig at cannabis blir legalisert i 11 stater til.[166] Det er antakelig 5 stater som vil ha folkeavstemning om legalisering i november 2016.[167] President Barack Obama har uttrykt støtte til delstatenes legalisering.[168]

Canada[rediger | rediger kilde]

Det liberale partiet og statsminister Justin Trudeau vant i oktober 2015 valget i Canada med en stor majoritet.[169] Trudeau har lovet å legalisere og regulere salget av marihuana.[170] Hensikten er å begrense tilgangen for unge, redusere finansieringen av organisert kriminalitet og skattelegge rusmidlet.[171] Tidligere straffedømte for cannabislovbrudd har i kjølvannet av myndighetenes signaler om legalisering bedt Trudeau om å bli benådet.[172] Den 20. april 2016 sa den kanadiske helseministeren Jane Philpott i FN at Canada kommer til å legalisere cannabis våren 2017.[173] En arbeidsgruppe jobber for tiden med regelverket, og vil ferdigstille sin rapport i november 2016.[174]

Mexico[rediger | rediger kilde]

Meksikansk høyesterett avgjorde i november 2015 at forbud mot besittelse og bruk av cannabis er et brudd på menneskerettighetene. Dette medfører ikke at cannabis blir lovlig: for at det skal skje, må retten treffe flere liknende avgjørelser.[175]

Jamaica[rediger | rediger kilde]

Jamaica avkriminaliserte cannabis i februar 2015 og åpnet samtidig for bruk av stoffet i religiøse sammenhenger og for medisinsk marihuana.[176] Mindre cannabisforbrytelser blir nå automatisk fjernet fra vandelen for de som tidligere er bøtelagt.[177] Det er planlagt at turister skal få utstedt kort som lar dem kjøpe cannabis når de ankommer landet.[178]

Europa[rediger | rediger kilde]

I Europa selges cannabis over disk i Nederland i såkalte coffeeshops og i Spania[179] gjennom private cannabisklubber. I Nederland har bruken vært tolerert siden 1970-tallet, og utsalgsstedene må følge et sett med retningslinjer som blant annet forbyr salg til mindreårige. I Nederland skiller man mellom harde og myke stoffer, med det mål å holde markedene adskilt. I Nederland brukte 9,8 % av menn og 4,2% av kvinner[180] cannabis i løpet av 2009.[165][181]

I Danmark har det foregått åpenlys omsetning av cannabis i Christiania siden 1971. Bystyret i København ønsket i 2013 en ordning med statlig regulert salg av rusmiddelet.[182] Besittelse av cannabis til eget bruk var ikke straffbart i Danmark frem til 2004.[183] I 2013 hadde Danmark en årlig forekomst av cannabisbruk på 6,9%.[184] 45% av innbyggerne i Danmark mener cannabis bør være lovlig, ifølge en undersøkelse fra 2016.[185] Lovgivningen er også relativt liberal i Tsjekkia, Sveits og Portugal.[165][186] I forbindelse med den økende debatten omkring legalisering publiserte i 2015 Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) en oversikt over modeller for lovlig tilgang på cannabis.[187]

Sverige har en streng cannabispolitikk, blant annet med omfattende bruk av tvungen rustesting[188][189][190] og en uttalt nullvisjon («et narkotikafritt samhälle»).[191] All bruk defineres som «misbruk», noe som blant annet gjør seg gjeldende i oversettelser av EU-dokumenter til svensk, der «problembruk» forandres til «misbruk».[181] Siden 90-tallet har Sverige, ifølge den svenske narkotikaforskeren Ted Goldberg, ansett EU og idéer om liberalisering som en trussel mot svensk narkotikapolitikk.[191] Goldberg kritiserer narkotikabekjempelsen i Sverige for å bryte med grunnleggende demokratiske prinsipper, og blant kontrollskader nevner han brudd på individets integritet, retten til privatliv og selvbestemmelse, omvendt bevisbyrde, ulovlig husransakelse, brudd på personvernet, sensur av cannabisliberale meninger fra den offentlige debatten og overgrep mot mennesker i behandling.[181] Sverige har lav bruk av cannabis sammenliknet med andre europeiske land, men som i resten av Norden er den økende.[36]

I Frankrike finnes formaliserte begrensninger på ytringsfriheten, og det er forbudt å si noe positivt om cannabis, blant annet gjennom pressen, med mulighet for fem års fengsel og 75 tusen euro i bot som straff.[192] Politiske aktivister har blitt dømt etter denne loven.[193] Frankrike er blant landene som har størst forekomst av cannabisbruk i Europa (en årsprevalens på 11,1% i 2014).[194] Den tidligere franske innenriksministeren Daniel Vaillant har uttrykt et ønske om en kontrollert legalisering.[195]

Uruguay[rediger | rediger kilde]

I 2014 ble Uruguay det første landet som legaliserte cannabis.[196] FN har karakterisert legaliseringen som «ulovlig».[197]

Midtøsten og Asia[rediger | rediger kilde]

Selv om flere av landene i Asia og Midtøsten har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng cannabispolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff[198] og internering av brukere. Siden 2012 har Human Rights Watch, Europakommisjonen og FN kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.[199][200][201] Amnesty har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.[202]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Det foregår for tiden en internasjonal diskusjon om forandringer i narkotikapolitikken, dette med bakgrunn i en økende skepsis til den amerikanske krigen mot narkotika. Tidligere statsledere og toppolitikere har dannet en kommisjon for å løfte debatten opp på et internasjonalt nivå, Global Commission on Drug Policy.[12] Kommisjonen består i første rekke av medlemmer fra Sør-Amerika og Europa, og mener at den nåværende narkotikapolitikken har store konsekvenser ved at den gir næring til kriminalitet og at man frasier seg muligheten til å regulere markedet og innføre skadereduserende tiltak.[203]

Kommisjonen ønsker blant annet forsøk med en «regulert legalisering» av cannabis. Med regulert legalisering menes lovlig tilgang med forskjellige begrensninger satt av myndighetene. Kommisjonen skisserer forskjellige modeller for lovlig tilgang, blant annet; lokaler med lisens (som nederlandske coffeeshops), lisensiert detaljhandel med reguleringer som aldersgrense og informasjon om helserisiko på forpakningen, eller spesialistapotek der man kan implementere kontroll av ulik art, slik som rasjonering.[203] Kommisjon har uttrykkt skuffelse over resultatet av FN-toppmøtet om narkotikapolitikk (UNGASS) som ble avholdt i april 2016, som kommisjonen gjerne skulle sett at ba om en avkriminalisering av bruk, en slutt på dødsstraff, en forandring i stoffers klassifisering, mer fokus på skadereduksjon og lovregulering av rusmidler.[204]

Human Rights Watch, Verdens helseorganisasjon, FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs spesialrapportør for retten til helse har alle gått ut med anbefalinger om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika i 2014 og 2015.[205][206][207][208] FNs kontor for narkotika og kriminalitet skulle komme med en liknende anbefaling i oktober 2015, men anbefalingen ble trukket i siste øyeblikk.[209]

I november 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt seminar om regulering av cannabis. Norge har for tiden formannskapet i Pompidou-gruppen, som er Europarådets samarbeidsorgan for narkotikaspørsmål.[210] Norge ledet flere sesjoner i forberedelsesarbeidet til UNGASS i FNs narkotikakommisjon i Wien.[211] Normal og Foreningen for human narkotikapolitikk har uttrykt misnøye med hvordan den norske delegasjonen har fremstilt norsk narkotikapolitikk i disse sesjonene og mangelen på inkludering av reformvennlige brukerorganisasjoner i arbeidet.[212][213] Brukerorganisasjonene på rusfeltet hadde et felles opprop der de ba om å større inkludering i prosessene, som ble publisert i VG 12. februar 2016.[214] Den 1. mars ga helseminister Bent Høie beskjed om at det var Actis som skulle representere norsk sivilsamfunn ved UNGASS.[215] Høie tok på toppmøtet til orde for en slutt på dødsstraff for narkotikaforbrytelser, et økt fokus på menneskerettigheter i ruspolitikken og en mer åpen debatt.[216][217][218][219]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bretteville-Jensen, Anne Line (2013). «Bør cannabis bli lovlig?». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 143–144, 148. ISBN 9788215021393. 
  2. ^ a b Gieringer, Dale; Rosenthal, Ed; Carter, Gregory T. (2008). Marijuana medical handbook: practical guide to the therapeutic uses of marijuana. Oakland: Quick American. s. 11, 16. ISBN 0-932551-86-6. 
  3. ^ a b c d e f g h i Room, Robin; Hall, Wayne; Reuter, Peter; Fischer, Benedikt; Lenton, Simon (2010). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate. Oxford University Press. s. 4, 16, 20–22, 25–26, 29–31, 35–37, 39. ISBN 9780199581481. Besøkt 2. september 2015. 
  4. ^ «World Drug Report 2014». FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). 2014. s. 41. Besøkt 14. september 2015. 
  5. ^ FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). «Cannabis: Why We Should Care.». World Drug Report 2006. s. 170. ISBN 92-1-148214-3. 
  6. ^ a b c Bruun, Kettil; Par, Lynn; Rexed, Ingemar (1975). The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol. University of Chicago Press. s. 181–203. ISBN 978-0226077789. 
  7. ^ «Rusmidler i Norge 2014». Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 2015. s. 251–252. Besøkt 14. september 2014. 
  8. ^ a b c d e f g Warf, B. (2014). «High Points: An Historical Geography of Cannabis». Geographical Review. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l Hauge, Ragnar (2009). Rus og rusmidler gjennom tidene. Oslo: Universitetsforlaget. s. 61–62, 64–65, 68–70, 72, 193–209, 216–220. ISBN 978-82-15-01543-9. 
  10. ^ «Washington soper inn skatt på lovlig cannabis». TV2.no. 7. juli 2015. 
  11. ^ «Uruguay legaliserer marihuana». NRK.no. 25. desember 2013. 
  12. ^ a b «Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika». VG. 2. juni 2011. 
  13. ^ «Illegal possession of drugs». Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Besøkt 14. september 2015. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k l Iversen, Leslie L. (2008). The Science of Marijuana. 2nd edition. New York: Oxford University Press. s. 6, 10–12, 25, 47–48, 82–83, 158–159, 162, 164–167, 181, 185–186. ISBN 978-0-19-532824-0. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Hall, Wayne (7. oktober 2014). «What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use?». Addiction, s. 19–21, 23, 26–30. 
  16. ^ a b Nutt D., King L.A., Saulsbury W., Blakemore C. (24. mars 2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». The Lancet (369 utg.), s. 1047–53. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4. PMID 17382831. 
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m Vindheim, Jan B. (2000). Inn i Hampen. Futurum Forlag. s. 38–40, 42–45, 73–75, 90–96, 120–124, 128–129, 134–136, 158–166. ISBN 82-90367-11-2. 
  18. ^ Clarke, Robert C. (1981). Marijuana Botany. Berkeley: Ronin Publising, Inc. s. 157 ff. ISBN 0-914171-78-X. 
  19. ^ «Botany: The cultivation of weed». Nature. 23. september 2015. 
  20. ^ Newton, David E. (2013). Marijuana: a reference handbook. Santa Barbara: ABC-CLIO. s. 14–15, 18, 21, 161–164. ISBN 978-1-61069-149-9. 
  21. ^ Abel, Ernest L. (1980). Marihuana: The First Twelve Thousand Years. Springer. s. 4, 214–236. ISBN 978-0306404962. 
  22. ^ a b c d Clarke, Robert C. (2010). Hashish!. Los Angeles: Red Eye Press. s. 62–96, 150, 169–172, 183, 198. ISBN 978-0-929349-05-3. 
  23. ^ a b c d e f g h i Pedersen, Willy; Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 11–17, 19–20, 22–23, 25, 73–89, 179–198, 205–207. ISBN 9788215017716. 
  24. ^ a b c d Hakkarainen, Pekka; Laursen, Lau; Tigerstedt, Christoffer (1996). Discussing drugs and control policy: comparative studies on four Nordic countries. Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research. s. 35, 37, 169. ISBN 951-53-1083-0. 
  25. ^ a b c Hauge, Ragnar (2013). «Cannabis i lovgivning og rettspraksis». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 109 ff. ISBN 9788215021393. 
  26. ^ a b c d Christie, Nils; Bruun, Kettil (2003). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17, 77, 96-97, 112-115, 122-123. ISBN 82-15-00360-5. 
  27. ^ a b c Bertram, Eva; Blachman, Morris; Sharpe, Kenneth; Andreas, Peter (1996). Drug War Politics: The Price of Denial. Berkely: University of California Press. s. 64, 78, 80–81, 110–116. ISBN 0-520-20598-7. 
  28. ^ «- Avkriminaliser hasj». NRK. 8. desember 2004. 
  29. ^ «– Mindre farlig enn tobakk og alkohol». NRK. 3. mars 2014. 
  30. ^ a b «Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj». Dagsavisen. 2. februar 2003. 
  31. ^ «Alkohol er mye farligere». Dagsavisen. 28. juli 2015. 
  32. ^ «- Alkohol verre enn cannabis». NRK. 15. januar 2015. 
  33. ^ «Hasjholdninger overrasker forskerne». Universitas. 24. mars 2015. 
  34. ^ Pedersen W., Von Soest T. (2015). «Which substance is most dangerous? Perceived harm ratings among students in urban and rural Norway.». Scandinavian Journal of Public Health. 
  35. ^ «Data and statistics». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. Besøkt 29. september 2015. 
  36. ^ a b c «Europeisk narkotikarapport». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. s. 23, 40. Besøkt 1. september 2015. 
  37. ^ «Bruker to milliarder på hasj». Nettavisen. 10. november 2010. 
  38. ^ «Cannabis production and markets in Europe». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2012. s. 57, 71. Besøkt 9. september 2015. 
  39. ^ Bretteville-Jensen, Anne Line (2013). «Det norske cannabismarkedet». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 64–66. ISBN ISBN 9788215021393 . 
  40. ^ «Sammenligner norsk narkonettverk med «Silk Road»». VG. 9. juni 2015. 
  41. ^ a b c d e f Bachs, Liliana; Tuv, Silja Skogstad (2013). «Cannabisprodukter i endring». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17–18, 19, 21, 26, 27. ISBN 9788215021393. 
  42. ^ «420 series: Now we’re cooking with…cannabis? Marijuana edibles and regulatory demands». Brookings. 24. april 2015. Besøkt 19. september 2015. 
  43. ^ «Butane Hash Oil -- The Good, the Bad and the Ugly». Huffington Post. 12. februar 2014. 
  44. ^ «To Dab Or Not To Dab?». High Times. 2. oktober 2012. 
  45. ^ «What is Rosin?». Leafly. Besøkt 27. mai 2016. 
  46. ^ «Ice-O-Lator». Sensi Seeds. Besøkt 27. mai 2016. 
  47. ^ Grotenhermen, F. (2001). «Harm Reduction Associated with Inhalation and Oral Administration of Cannabis and THC». Journal of Cannabis Therapeutics, s. 148. 
  48. ^ «Super strong cannabis responsible for quarter of new psychosis cases». The Daily Telegraph. 15. februar 2015. 
  49. ^ «What Are Cannabis Terpenes And What Do They Do?». Herb. 25. oktober 2015. 
  50. ^ «What is in soap bar?». TalkingDrugs. 14. desember 2010. Besøkt 1. september 2015. 
  51. ^ Delourme J., Delattre C., Godard P., Steenhouwer F., Just N. (2009). «Respiratory consequences of inhalation of adulterated cannabis». Revue des Maladies Respiratoires. 
  52. ^ «Contamination of herbal or skunk-type cannabis with glass beads». National Healh Service. 16. januar 2007. Besøkt 13. september 2015. 
  53. ^ «Frykter farlig glassdop er i Norge». VG. 30. mai 2007. 
  54. ^ «Recent increase in harm from synthetic cannabis use.». National Health Service. 10. juli 2015. Besøkt 13. september 2015. 
  55. ^ «Første dødsfall av «syntetisk hasj»: FHI frykter flere overdoser». NRK. 12. juli 2015. 
  56. ^ «– Politiet presser folk mot syntetisk hasj». Trønder-Avisa. 23. juli 2015. 
  57. ^ Bretteville-Jensen, Anne Line; Bilgrei, Ola Røed (2013). Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur.. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS. s. 56–57. ISBN 978-82-7171-400-0. 
  58. ^ a b Hazekamp A., Ruhaak R., Zuurman L., van Gerven J., Verpoorte R. (2006). «Evaluation of a vaporizing device (Volcano) for the pulmonary administration of tetrahydrocannabinol». Journal of Pharmaceutical Sciences. 
  59. ^ McPartland J.M., Russo E.B. (2001). «Cannabis and Cannabis Extracts: Greater Than the Sum of Their Parts?». Haworth. s. 110–111. Besøkt 14. september 2015. 
  60. ^ a b Witton, John (2008). «The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects». A cannabis reader. Global issues and local experiences (Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk), s. 27 ff. ISBN 9789291683116. 
  61. ^ a b c d Nutt, David (2012). Drugs - without the hot air. Minimising the harms of legal and illegal drugs. Cambridge: UIT Cambridge Ltd. s. 73, 75, 88. ISBN 9781906860165. 
  62. ^ «Cannabisspray lovlig i Norge». VG. 25. september 2012. 
  63. ^ «Fakta om cannabis, hasjisj, marihuana». Folkehelseinstituttet. 4. februar 2015. Besøkt 13. september 2015. 
  64. ^ «Smertepasienter kan få cannabis». Aftenposten. 20. oktober 2011. 
  65. ^ «Her røyker Bjørn hasj som er lovlig importert til Norge». Bergens Tidende. 19. oktober 2014. 
  66. ^ «25 Legal Medical Marijuana States and DC». ProCon.org. 8. juni 2016. Besøkt 12. juni 2016. 
  67. ^ «World Drug Report 2013». FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). 2013. s. 28. 
  68. ^ «I Got a Weed License in Minutes». The Daily Beast. 24. juni 2014. 
  69. ^ a b El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S. (2010). «Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L». Pharmacology Biochemistry and Behavior. 
  70. ^ Fusar-Poli P., Crippa J.A., Bhattacharyya S., MD; Borgwardt S.J., Allen P., Martin-Santos R., Seal M., MD, Surguladze S.A., O’Carrol C., Atakan Z., Zuardi A.W., McGuire P.K. (januar 2009). «Distinct Effects of Δ9-Tetrahydrocannabinol and Cannabidiol on Neural Activation During Emotional Processing». Archives of General Psychiatry. 
  71. ^ a b Corrigan, Desmond (2008). «The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use». A cannabis reader: global issues and local experiences. Lisboa: Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. s. 32, 33. ISBN 9789291683116. 
  72. ^ «The new strain of cannabis that could help treat psychosis». The Guardian. 16. november 2014. 
  73. ^ «Colorado Marijuana Study Finds Legal Weed Contains Potent THC Levels». NBC News. 23. mars 2015. 
  74. ^ Osborne G.B., Fogel C. (2008). «Understanding the Motivations for Recreational Marijuana Use Among Adult Canadians». Substance Use & Misuse, s. 551, 542. 
  75. ^ Hall, Wayne; Liccardo Pacula, Rosalie (2003). Cannabis Use and Dependence: Public Health and Public Policy. Cambridge University Press. s. 38 ff. ISBN 978-0-521-80024-2. 
  76. ^ Prestifilippo J.P., Fernández-Solari J., de la Cal C., Iribarne M., Suburo A.M., Rettori V., McCann S.M., Elverdin J.C. (2006). «Inhibition of salivary secretion by activation of cannabinoid receptors». Experimental Biology and Medicine. 
  77. ^ «Drug and Alcohol Crash Risk». U.S. Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration. februar 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  78. ^ «Cannabis: a health perspective and research agenda». Verdens helseorganisasjon. 1997. s. 15–16. Besøkt 1. september 2015. 
  79. ^ Kalant, Harold; Corrigall, William A.; Hall, Wayne; Smart, Reginald G. (1999). The Health Effects of Cannabis. Toronto: Centre for Addiction and Mental Health. s. 187–188. ISBN 0-88868-325-1. 
  80. ^ Khiabani H.Z., Christophersen A.S., Mørland J. (1. mars 2007). «Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  81. ^ Westin A.A. (18. mars 2011). «Cannabis og urinprøver». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  82. ^ Mørland J., Khiabani H.Z. (1. mars 2007). «Cannabis og cannabinoider som legemidler». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  83. ^ Leirer V., Yesavage J.A., Morrow D.G. (1991). «Marijuana carry-over effects on aircraft pilot performance». Aviation, Space, and Environmental Medicine. 
  84. ^ Curran H.V., Brignell C., Fletcher S., Middleton P. og Henry J. (2002). «Cognitive and subjective dose-response effects of acute oral Delta 9-tetrahydrocannabinol (THC) in infrequent cannabis users». Psychopharmacology. 
  85. ^ Winstock, Adam R. (2014). «The Global Drug Survey 2014 findings». Global Drug Survey. Besøkt 16. september 2015. 
  86. ^ a b c Bramness, Jørgen G. (2013). «Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 74, 76–78. ISBN 9788215021393. 
  87. ^ Gargani Y., Bishop P, Denning D.W. (14. januar 2011). «Too Many Mouldy Joints – Marijuana and Chronic Pulmonary Aspergillosis». Mediterranean Journal of Hematology and Infectious Diseases. 
  88. ^ «Large Study Finds No Link between Marijuana and Lung Cancer». Scientific American. 24. mai 2006. 
  89. ^ Hall, Wayne (1998). Cannabis use and psychosis. Sydney: National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales. s. 12–15. ISBN 0947229884. 
  90. ^ Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M., Lewis, G. (28. juli 2007). «Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review». The Lancet. 
  91. ^ a b c d e f g Fekjær, Hans Olav (2009). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 180–181, 196–197, 211–212. ISBN 9788205390683. 
  92. ^ Frisher M., Crome I., Martino O., Croft P. (september 2009). «Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005». Schizophrenia research. 
  93. ^ a b c Joy, Janet; Watson, Stanley; Benson, John (1999). Marijuana and medicine: assessing the science base.. Washington, D.C.: National Academy Press. s. 89–90, 106. ISBN 0-309-07155-0. 
  94. ^ Hall W., Room R., Bondy S. (28. august 1995). «A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, Nicotine and Opiate Use». Verdens helseorgnisasjon. Besøkt 10. september 2015. 
  95. ^ Barnwell S.S., Earleywine M., Wilcox R. (2006). «Cannabis, motivation, and life satisfaction in an internet sample». Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy. 
  96. ^ Meiera M.H., Caspia A., Amblere A., Harrington H., Houts R., Keefed R.S.E., McDonald K., Wardf A., Poulton R., Moffitt T.E. (2012). «Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife». Proceedings of the National Academy of Sciences. 
  97. ^ Jager G., Kahn R.S., Van Den Brink W., Van Ree J.M., Ramsey N.F. (april 2006). «Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study». Psychopharmacology. 
  98. ^ Kraft, Pål (2013). «Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 83 ff. ISBN 9788215021393. 
  99. ^ Fried P., Watkinson B., James D., Gray R. (2. april 2002). «Current and former marijuana use: preliminary findings of a longitudinal study of effects on IQ in young adults». Canadian Medical Association Journal. 
  100. ^ C. Mokrysz, R. Landy, S.H. Gage, M.R. Munafò, J.P. Roiser, H.V. Curran (6. januar 2016). «Are IQ and educational outcomes in teenagers related to their cannabis use? A prospective cohort study». Journal of Psychopharmacology. 
  101. ^ N.J. Jackson,J.D. Isenc, R. Khoddama, D. Ironsc, C. Tuvblada, WG. Iaconoc, M. McGuec, A. Rainee, L.A. Bakera (19. januar 2016). «Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 
  102. ^ Murray A. Mittleman, Rebecca A. Lewis, Malcolm Maclure, Jane B. Sherwood og James E. Muller (3. april 2001). «Triggering Myocardial Infarction by Marijuana». American Heart Association. 
  103. ^ Andréasson S., Allebeck P. (1990). «Cannabis and mortality among young men: a longitudinal study of Swedish conscripts.». Scandinavian journal of social medicine. 
  104. ^ Sidney S., Beck J.E., Tekawa I.S., Quesenberry C.P., Friedman G.D. (1997). «Marijuana use and mortality.». American Journal of Public Health. 
  105. ^ «Cannabis Addiction & Cannabis as a Gateway Drug». International Centre for Science in Drug Policy. Besøkt 23. januar 2016. 
  106. ^ Tortoriello G., Morris C.V, Alpar A., Fuzik J., Shirran S.L., Calvigioni D., Keimpema E., Botting C.H., Reinecke K., Herdegen T., Courtney M., Hurd Y.L., Harkany T. (27. januar 2014). «Miswiring the brain: Δ9‐tetrahydrocannabinol disrupts cortical development by inducing an SCG10/stathmin‐2 degradation pathway». The EMBO Journal. 
  107. ^ «Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne». Dagens Medisin. 30. januar 2014. 
  108. ^ a b «Treatment of cannabis-related disorders in Europe». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. s. 47–48, 61. 
  109. ^ Rossow, Ingeborg (2013). «Tredjepartssakder og samfunnskostnader ved cannabisbruk». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 106–108. ISBN 9788215021393. 
  110. ^ «Leaked Treasury report reveals legalised cannabis could be worth hundreds of millions to the Exchequer». The Telegraph. 13. oktober 2015. 
  111. ^ «Hundreds of Economists: Marijuana Prohibition Costs Billions, Legalization Would Earn Billions». American Civil Liberties Union (ACLU). 26. april 2012. Besøkt 19. september 2015. 
  112. ^ Pedersen W., Skardhammar T. (2010). «Cannabis and crime: findings from a longitudinal study». Addiction. 
  113. ^ «Hasj fører til trygd og fengsel». Forskning.no. 29. mai 2012. 
  114. ^ Hari, Johann (2015). Chasing the Scream. New York: Bloomsbury. s. 15–17, 19, 26, 45–46, 93, 287. ISBN 978-1-62040-890-2. 
  115. ^ Bewey-Taylor D., Jelsma M. (13. oktober 2011). «Regime change: Re-visiting the 1961 Single Convention on Narcotic Drugs». The International Journal of Drug Policy, s. 77. 
  116. ^ «E/CONF.34/24. United Nations Conference for the Adoption of a Single Convention on Narcotic Drugs, New York, 24 January–25 March 1961. Official records, Volume 1: Summary records of plenary meetings.». New York: De forente nasjoner. 1964. 
  117. ^ «15, Single Convention on Narcotic Drugs, 1961». De forente nasjoner (FN). 30. mars 1961. Besøkt 22. september 2015. 
  118. ^ a b «Straffeloven § 162». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  119. ^ «Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  120. ^ a b c «Rundskriv nr. 2/2014». Riksadvokaten. 26. juni 2014. s. 7–8. Besøkt 1. september 2015. 
  121. ^ «Mildere straff for hasjbesittelse». VG. 20. juli 2006. 
  122. ^ «Kjøring i narkotika- og medikamentrus». Samferdselsdepartementet. 24. februar 2014. Besøkt 12. september 2015. 
  123. ^ a b «Full gransking av politiets inndragning av førerkort». Bergens Tidende. 21. mai 2015. 
  124. ^ «Justisdepartementet stopper narkorazziaer i klasserom». NRK. 8. september 2013. 
  125. ^ «- Brot på menneskerettane». NRK. 20. februar 2014. 
  126. ^ «Skutle renvasket for Amsterdam-turen». Bergens Tidende. 27. mai 2015. 
  127. ^ «Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)». Regjeringen. Besøkt 23. april 2016. 
  128. ^ «Nils Christie taler moderasjon for cannabis allerede i 1966». NRK. 1966. 
  129. ^ a b «Den lydige rusforskningen». Rus & Samfunn. 24. juni 2011. Besøkt 1. september 2015. 
  130. ^ «Professor Johs. Andenæs ut mot narkostraff». NRK. 1996. 
  131. ^ a b «Cannabis bør legaliseres». Morgenbladet. 16. oktober 2009. 
  132. ^ Andenæs, Johs. (20. mai 1996). «Drømmen om et narkotikafritt samfunn». Aftenposten. 
  133. ^ a b Hauge, Ragnar (16. mars 2011). «Avkriminalisering av narkotikabruk og den nye straffeloven». Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Besøkt 7. september 2015. 
  134. ^ «Ny straffelov — Straffelovkommisjonens delutredning VII». Justis- og beredskapsdepartementet. 2002. Besøkt 10. september 2015. 
  135. ^ «Forsiktighet med bruk av straff». Justis- og politidepartementet. 4. mars 2002. Besøkt 9. september 2015. 
  136. ^ «Vil ha debatt om fri hasj». Aftenposten. 11. november 2008. 
  137. ^ «Unge Venstre vil legalisere narkotika og bordeller». VG. 11. oktober 2008. 
  138. ^ «Vil legalisere cannabis». Fremskrittspartiets ungdom. 30. mars 2012. Besøkt 1. september 2015. 
  139. ^ «Lovlig hasj og friere skjenking». Bergensavisen. 20. januar 2013. 
  140. ^ «Halvparten av ungdomspartiene vil legalisere cannabis». Fanaposten. 22. februar 2013. 
  141. ^ «Lokallag i SV vil legalisere narkotika». Aftenposten. 29. februar 2012. 
  142. ^ «Unge Høyre i Bergen vil legalisere hasj og marihuana». Bergensavisen. 24. april 2012. 
  143. ^ «Arbeidsprogram 2013-2017». Miljøpartiet De Grønne. s. 48. Besøkt 8. september 2015. 
  144. ^ «MDG: Ja til hasjforsøk». Nettavisen. 9. september 2015. 
  145. ^ «Partienes cannabispolitikk 2013-17». Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. 28. juli 2013. Besøkt 7. september 2015. 
  146. ^ «Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel». Morgenbladet. 20. november 2009. 
  147. ^ a b «Forførende forskningsformidling». Morgenbladet. 13. november 2009. 
  148. ^ Ulserød, Torstein (30. januar 2015). «Ingen debatt om narkotikapolitikken». CIVITA. Besøkt 14. september 2015. 
  149. ^ «Bergen kommune skeptisk til frivillige ruskontrakter». Bergensavisen. 27. desember 2014. Besøkt 1. september 2015. 
  150. ^ «En av fem mener at dette bør være lov». Aftenposten. 11. april 2012. 
  151. ^ «Bare 13 prosent vil gjøre det lov å røyke hasj og marihuana i Norge». Aftenposten. 11. juli 2014. 
  152. ^ «Rusarbeidere ønsker ikke avkriminalisering». Vårt Land. 30. juni 2016. 
  153. ^ «Exit moralismen». Bergens Tidende. 6. desember 2015. 
  154. ^ «Avkriminaliser rus». Dagbladet. 11. april 2016. 
  155. ^ «Medlemsorganisasjoner». Actis. Besøkt 6. september 2015. 
  156. ^ «Hold hasjen fanget». Aftenposten. 28. november 2013. 
  157. ^ «Kommentar: – Ingen skjult agenda fra Actis». Natt & Dag. 23. februar 2015. 
  158. ^ «Mindretallet har også krav på rettigheter». Dagbladet. 24. november 2015. 
  159. ^ «Om Normal». Normal Norge. 10. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
  160. ^ «Om folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana». Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. Besøkt 1. september 2015. 
  161. ^ «De egentlige konsekvenser etter legaliseringen av cannabis i Colorado». Dagbladet. 8. januar 2015. 
  162. ^ «In U.S., 58% Back Legal Marijuana Use». Gallup. 21. oktober 2015. Besøkt 25. oktober 2015. 
  163. ^ «Congressional spending deal blocks pot legalization in D.C.». The Washington Post. 9. desember 2014. 
  164. ^ «Alaska's Pot Cafes Will Give Patrons A Taste Of Cannabis». NPR. 24. desember 2015. 
  165. ^ a b c Hordvin, Odd (2013). «Internasjonale utforminger av cannabispolitikken. Straff og alternative reaksjoner i europeiske land, USA og Australia». I Hordvin, Odd. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 123 ff. ISBN 9788215021393. 
  166. ^ «The next 11 states to legalize marijuana». USA Today. 19. august 2015. 
  167. ^ «10 States Voting on Marijuana Reform». High Times. 24. juni 2016. 
  168. ^ «– Marihuana er ikke farligere enn alkohol». NRK. 19. januar 2014. 
  169. ^ «Justin Trudeau elected new Canadian prime minister as Liberals return to power». The Guardian. 20. oktober 2015. 
  170. ^ «Trudeau pledges to work on pot legalization policy 'right away' if elected». CBC News. 1. oktober 2015. 
  171. ^ «Justin Trudeau’s Canada victory is also a win for the nation’s marijuana industry». The Guardian. 20. oktober 2015. 
  172. ^ «Canadians with marijuana convictions call on Trudeau to offer pardons». CBC News. 22. desember 2015. 
  173. ^ «Canada to introduce legislation to decriminalize recreational cannabis». The Guardian. 20. april 2016. 
  174. ^ «Marijuana task force to be led by former deputy PM Anne McLellan». CBC News. 30. juni 2016. 
  175. ^ «Mexico’s Supreme Court rules that smoking pot is a fundamental human right». The Washington Post. 5. november 2015. 
  176. ^ «Jamaica decriminalises marijuana». The Guardian. 25. februar 2015. 
  177. ^ «Automatic expungement available for certain ganja offences». Jamaica Observer. 15. juli 2015. 
  178. ^ Graham, Neville (19. juni 2016). «Ganja on the go». The Gleaner. 
  179. ^ «Cannabis clubs of Spain: Inside the legal weed dens which are turning Barcelona into Amsterdam». International Business Times. 15. mai 2015. 
  180. ^ «Netherlands country overview». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Besøkt 17. september 2015. 
  181. ^ a b c Goldberg, Ted (2005). Samhället i narkotikan. Solna: Academic Publishing of Sweden. s. 22, 224, 229–231, 269, 283. ISBN 91-631-5871-X. 
  182. ^ «København vil legalisere hasj». Aftenposten. 15. mars 2013. 
  183. ^ Dahl, Helle Vibeke; Frank, Vibeke Asmussen (2011). Kriminalitet og illegale rusmidler. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. s. 134. ISBN 978-87-7934-526-3. 
  184. ^ «Denmark country overview». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Besøkt 17. september 2015. 
  185. ^ «De fleste danskere vil have fri hash - men regeringen siger nej». Berlingske. 26. juni 2016. 
  186. ^ «Loi sur les stupéfiants. Modification du 28 septembre 2012». Confédération suisse. Besøkt 16. september 2015. 
  187. ^ «Models for the legal supply of cannabis: recent developments». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. Besøkt 19. september 2015. 
  188. ^ Tham, Henrik (2003). Forskare om narkotikapolitiken. Stockholm: Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. s. 17. 
  189. ^ Boekhout van Solinge, Tim (1997). The Swedish Drug Control System: An in-depth review and analysis. Amsterdam: Centre for Drug Research, University of Amsterdam. s. 11, 60, 112–116, 119. ISBN 90-5330-211-5. 
  190. ^ Goldberg, Ted (2011). Legalisera narkotika? Et diskussionsunderlag. Solna: Academic Publishing of Sweden. s. 104–106. ISBN 978-91-633-6211-8. 
  191. ^ a b Olsson, Börje; Blomqvist, Jan; Edman, Johan; Göransson, Birgitta; Sahlin, Ingrid; Träskman, Per Ole; Törnqvist, Daniel (2011). Narkotika. Om problem och politik. Stockholm: Norstedts Juridik. s. 68, 194, 199–205, 230, 232. ISBN 978-91-39-01415-7. 
  192. ^ «Provocation à l'usage». Mission interministérielle de lutte contre les drogues et les conduites addictives (Mildeca). Besøkt 26. desember 2015. 
  193. ^ «Jean-Pierre Galland lourdement condamné en appel». Libération. 28. april 2001. 
  194. ^ «France country overview». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Besøkt 17. september 2015. 
  195. ^ «Daniel Vaillant : "Pour mieux lutter contre le trafic de cannabis, il faut légaliser sous contrôle"». Le Monde. 15. juni 2011. 
  196. ^ «Uruguay cannabis growers' clubs: Registration begins». BBC. 1. november 2014. 
  197. ^ «FN: – Uruguays legalisering av cannabis er ulovlig». NRK. 12. desember 2013. 
  198. ^ «Drugs and Inhalants: Cannabis». Central Narcotics Bureau, Singapore. Besøkt 7. september 2015. 
  199. ^ «Middle East / North Africa». International Drug Policy Consortium. Besøkt 7. september 2015. 
  200. ^ «Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR». Human Rights Watch. 24. juli 2012. Besøkt 7. september 2015. 
  201. ^ «Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services». Human Rights Watch. 24. juli 2014. Besøkt 7. september 2015. 
  202. ^ «Henretter narkoforbrytere». Amnesty. 24. januar 2012. Besøkt 7. september 2015. 
  203. ^ a b «Taking Control: Pathways to Drug Policies That Work». The Global Commission on Drug Policy. 2014. s. 31, 34-35. Besøkt 23. september 2015. 
  204. ^ «Public statement by the Global Commission on Drug Policy on UNGASS 2016». The Global Commission on Drug Policy. 21. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  205. ^ «Human Rights Watch submission to Office of the UN High Commissioner for Human Rights on the Issue of Drugs and Human Rights». Human Rights Watch. 15. mai 2015. Besøkt 7. november 2015. 
  206. ^ «World Health Organization Calls for Drug Decriminalization and Broad Drug Policy Reforms». Drug Policy Alliance. 21. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. 
  207. ^ «United Nations High Commissioner for Human Rights urges governments to support decriminalisation and harm reduction». International Drug Policy Consortium. 23. oktober 2015. Besøkt 7. november 2015. 
  208. ^ Dainius Pūras (7. desember 2015). «Open Letter by the Special Rapporteur on the right of everyone to the highest attainable standard of mental and physical health, Dainius Pūras, in the context of the preparations for the UN General Assembly Special Session on the Drug Problem (UNGASS), which will take place in New York in April 2016». De forente nasjoner. Besøkt 26. desember 2015. 
  209. ^ Steve Rolles (26. oktober 2015). «The truth behind the UNODC's leaked decriminalisation paper». International Drug Policy Consortium. Besøkt 7. november 2015. 
  210. ^ «Norge vertskap for internasjonalt seminar om regulering av cannabis». Regjeringen. 17. november 2015. Besøkt 18. november 2015. 
  211. ^ «Reform i alle kanaler». Morgenbladet. 18. desember 2015. 
  212. ^ «Actis og den norske nytalen». Klassekampen. 23. desember 2015. 
  213. ^ «Avholdsfolkets pilegrimsferd til New York». Dagbladet. 18. april 2016. 
  214. ^ «Intet om oss uten oss!». VG. 12. februar 2016. 
  215. ^ «Vi som bruker narkotika fortjener å bli hørt». Dagbladet. 6. mars 2016. 
  216. ^ «FN-landene er enige». Actis. 20. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  217. ^ «UN backs prohibitionist drug policies despite call for more 'humane solution'». The Guardian. 20. april 2016. 
  218. ^ Bent Høie (19. april 2016). «Bruk av narkotika er et helseproblem». Helse- og omsorgsdepartementet. Besøkt 23. april 2016. 
  219. ^ «UNGASS 2016: Plenary statement on behalf of the Council of Europe (Pompidou Group) and national statement». Helse- og omsorgsdepartementet. 19. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Akademiske studier[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]