Ellen Horn
| Ellen Horn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Ellen Horn i 2017 Foto: Tore Sætre | |||
| Født | 1. feb. 1951[1] (72 år)Montréal | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, politiker, dukkespiller |
||
| Ektefelle | Jon Christensen (1988–)[2] |
||
| Søsken | Christine Stoesen |
||
| Barn | Kjersti Horn, Emilie Stoesen Christensen |
||
| Parti | Arbeiderpartiet |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Jonasprisen (1994) |
||
| Norges kulturminister | |||
| 17.mars 2000 - 19.oktober 2001 | |||
| Regjering | Stoltenberg I | ||
| Forgjenger | Åslaug Haga | ||
| Etterfølger | Valgerd Svarstad Haugland | ||
Ellen Horn (født Ellen Stoesen 1. februar 1951 i Montréal i Canada) er en norsk skuespiller og tidligere kulturminister. Hun er oppvokst på Tjøme. Horn spilte dukketeater i tre år etter at hun fullførte videregående skole.[3] Hun er utdannet fra Statens Teaterhøyskole og har vært tilknyttet Fjernsynsteatret, Nationaltheatret som skuespiller og teatersjef, og ble utnevnt til teatersjef på Riksteatret i februar 2005. Hun var kulturminister i Jens Stoltenbergs første regjering, 2000–2001.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Dukketeater[rediger | rediger kilde]
Ellen Stoesen tok examen artium på dramalinjen ved Tønsberg Gymnas da hun var atten år gammel. Etter å ha sett et program på NRK TV fra en workshop holdt av Oslo Nye Dukketeater, bestemte hun seg for at hun ville arbeide med dukketeater. Hun kontaktet Arne Mykle, som nettopp var tiltrådt som Oslo Nye Dukketeaters leder. Arne Mykle fortalte senere i sin bok Dukketeater underveis at han ikke hadde vært i tvil om å ansette Ellen Stoesen: «Hun kom, jeg så, hun vant. Hun var et opplagt talent».[4]
Som dukkespiller på Oslo Nye debuterte Ellen Stoesen i oppsetningen Ali Baba og de førti røverne, dramatisert og regissert av Agnar Mykle. Jane Mykle hadde laget dukkene til forestillingen. Ellen Stoesen var dukkefører for tjenestepiken Morgana.[4]
Skuespiller[rediger | rediger kilde]
Etter å spilt dukketeater fra 1969 til 1972 studerte hun på Teaterhøyskolen. Etter endt studie i 1975 var hun skuespiller ved Oslo Nye Teater 1975–81, i NRK Fjernsynsteatret 1977–78 og fra 1980 på Nationaltheatret. 1983–86 var hun knyttet til Nationaltheatrets biscene Torshovteatret[5].
Karriere[rediger | rediger kilde]
Horn var teatersjef ved Nationaltheatret fra 1992 til hun ble utnevnt som statsråd i Jens Stoltenbergs første regjering i 2000. Stoltenberg skrev i sin biografi at han vurderte Åse Kleveland som kulturminister i sin første regjeringdannelse, men ente med Horn etter at hun fikk gode attester av blant annet Thorvald Stoltenberg. Horn viste seg som en driftig teatersjef og en god administrator, men hisset på seg en rekke av sine ansatte da hun i et utspill ville skuespillernes bijobber til livs og pekte på faren for at skuespillernes mange kommersielle ekstrajobber kunne ødelegge for den seriøse teaterkunsten[6]. Som teatersjef ryddet hun opp i økonomien og de kunstneriske problemene ved teateret.
Siden 2005 har hun vært teatersjef på Riksteateret i Oslo.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Hun er søster av skuespiller og dukkespiller Christine Stoesen (født 1953).[7] Deres foreldre var Knut Ivar Stoesen (1913–86) og Lita Eveline Meinich (1917–99). Faren var sakfører, og moren drev en liten restaurant ute på Tjøme.[8]
Ellen er gjennom sitt ekteskap med scenograf Per Horn, mor til teaterregissør Kjersti Horn (født 1977). Gjennom sitt senere ekteskap med jazztrommeslageren Jon Christensen (1943–2020) er hun mor til sanger og skuespiller Emilie Stoesen Christensen (født 1986).
Noen roller[rediger | rediger kilde]
- Seg selv i Helt perfekt, TV-Norge
- Ingrid i Neste sommer (Sesong 1-7) (TV-serie, 2014-2020)
- Sigrid Undset i Undset (Trøndelag Teater 2005)[9]
- Margrete i Adjø solidaritet (Film, 1985)
- Frida med hjertet i hånden. (Film, 1993)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0394829, besøkt 19. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK nyheter 7. oktober 2009
- ^ a b Per Christian Selmer-Andersen (13. mars 2014). «Teater | Aftenposten K». www.kmag.no. Besøkt 7. desember 2017.
- ^ Rossiné, Hans (25. februar 2020). «Ellen Horn». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Rossiné, Hans (25. februar 2020). «Ellen Horn». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ «Christine Stoesen». IMDb. Besøkt 7. desember 2017.
- ^ Tilbake til føttene i Vi over 60, den 25. juni 2015, s. 40–43
- ^ Trøndelag Teater – hjemmeside
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ellen Horn på Internet Movie Database
- (no) Ellen Horn hos Nationaltheatret
- (no) Ellen Horn hos Sceneweb
- (sv) Ellen Horn i Svensk Filmdatabas
- (da) Ellen Horn på Filmdatabasen
- (da) Ellen Horn på danskefilm.dk
- (fr) Ellen Horn på Allociné
- (en) Ellen Horn på AllMovie
- (en) Ellen Horn hos The Movie Database
- (no) Ellen Horn hos Stortinget
- (no) Ellen Horn hos Norsk senter for forskningsdata politikerarkiv (nedlagt)
- (no) Ellen Horn i Store norske leksikon