Lars Roar Langslet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Roar Langslet
Født 5. mars 1936
Død 18. januar 2016 (79 år)
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling, Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi
Utmerkelser Kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden, Norsk språkpris, Lytterprisen, St. Olavs Orden
Kultur- og vitenskapsminister
1981–1986
Regjering Kåre Willochs regjering
Stortingsrepresentant
1969–1989

Lars Roar Langslet (født 5. mars 1936 i Nesbyen i Buskerud, død 18. januar 2016[1]) var en norsk politiker (Høyre) og forfatter. Han satt på Stortinget fra 1969 til 1989 og var kultur- og vitenskapsminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lars Roar Langslet gjennomførte Forsvarets russiskkurs, og ble utdannet mag.art. i idéhistorie, og gjorde seg tidlig bemerket med sin avhandling «Den unge Karl Marx og menneskets "fremmedgjørelse"» (1963). Han var redaktør for Minerva 1957–1968 og formann i Det Norske Studentersamfund 1960.

Han konverterte til katolisismen i 1963. Få år etter ble han formann for språkkommisjonen i Oslo katolske bispedømme og ledet som sådan oversettelsen av Det romerske missale fra latin til norsk i årene etter at annet vatikankonsils liturgireform munnet ut i en ny messeliturgi og en åpning for oversettelser til folkespråkene.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av Høyres sentralstyre fra 1970, stortingsrepresentant for Oslo 1969–1989, og formann i Stortingets kirke- og undervisningskomité 1973–1980. Han var Høyres fremste skolepolitiker på 1970-tallet og en ledende kritiker av «Enhetsskolen» og det som av partifeller ble oppfattet som Arbeiderpartiets overdrevne reformideologi.

På slutten av 1970-tallet og frem til Høyres landsmøte i 1981 preget spørsmålet om selvbestemt abort den politiske debatten i partiet. Langslet spilte her en sentral rolle som forsvarer av Høyres standpunkt mot selvbestemt abort. Høyre unngikk en åpen strid om saken på partiets landsmøte i 1981, da det ble vedtatt å fristille alle stortingsrepresentantene i saken om selvbestemt abort.

Kulturminister: Langslet var kultur- og vitenskapsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Han var den første minister med denne porteføljen; det dreide seg om Kultur-, kirke- og utdanningsdepartementet, men departementet måtte deles, ettersom Langslet var katolikk, og derfor etter rådende lovforståelser ikke kunne ha ansvar for kirkesaker knyttet til Den norske kirke.

Langslet avskaffet NRKs monopol på kringkasting ved i 1981 å endre kringkastingsloven til å tillate de første ikke-reklamefinansierte såkalte nærradioer (lokalradioer drevet på frivillig basis og med visse krav til programinnhold). Det ble også tillatt enkelte lokale fjernsynssendinger. Nærradioene som ble etablert etter bruddet med NRKs kringkastingsmonopol i 1981 var imidlertid bare begynnelsen på det store mangfoldet av private norske radiokringkastere som skulle komme senere utover på 1980-tallet. Innvilgelsen av et stort antall konsesjoner gav en bred faglig basis for det utredningsarbeid som resulterte i en helt ny medielov 1984.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Etter stortingstiden var han kulturdirektør i Oslo 1989–1990, og senere også skribent i Aftenposten. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og var akademiets preses 1995–2011. Fra 1997 var Langslet statsstipendiat.

Langslet skrev en lang rekke biografier om kjente nordmenn, samt riksmålsbevegelsens historie, I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år (1999). I 1991 ga han ut kriminalromanen Mord ved statsministerens kontor under pseudonymet Bendik Rosenlund. Langslet har skrevet biografier om Ludvig Holberg, Sigurd Ibsen og John Lyng. Han har skrevet kongebiografier om Olav den hellige, Christian IV, Christian Frederik og om Kong Olav V, samt oversiktsverk om Norges konger Våre konger - en vei gjennom norgeshistorien.

I jubileumsåret 2006 for Henrik Ibsens død var Langslet leder for Nasjonalkomitéen for Ibsensatsingen.

I oktober 2006 ble det kjent at Langslet var under behandling ved Radiumhospitalet for kreftsykdom.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Tilegnet Lars Roar Langslet

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernt I. Eidsvig (18. januar 2016). «Lars Roar Langslet 1936–2016». Den katolske kirke. Besøkt 18. januar 2016. 
  2. ^ stortinget.no Lars Roar Langslets biografi på Stortingets nettsted
  3. ^ «Utsatte operasjon for å se Peer Gynt». Dagbladet. 29. oktober 2009. Besøkt 18. september 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Lars Roar Langslet – sitater


Forgjenger:
 Helge Nordahl 
Preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Etterfølger:
 Nils Heyerdahl