Mímir Kristjánsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mímir Kristjánsson
Mimir-kristjansson.jpg
Født 17. august 1986 (31 år)
Yrke Politisk journalist
Parti Rødt
Nasjonalitet Norge
Leder i Rød Ungdom
Medlem av arbeidsutvalget til Rødt
20062008
Forgjenger Bjørnar Moxnes
Etterfølger Mari Eifring

Mímir Kristjánsson (født 17. august 1986) er en norsk journalist og forfatter. Han var leder i Rød Ungdom fra organisasjonens landsmøte 6.–9. april 2006[1] til landsmøtet 9. april 2008. Han ble medlem av arbeidsutvalget i Rødt på landsmøtet 1. juni 2008 og satt der fram til 1. februar 2010. Fram mot stortingsvalget i 2009 arbeidet han som valgkampsekretær i partiet. Han arbeider som journalist i Klassekampen, og har tidligere vært redaktør for Manifest Tidsskrift.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kristjansson er oppvokst i Stavanger med islandsk far og norsk mor. Han fullførte videregående skoleStavanger katedralskole[2], før han flyttet til Oslo for å begynne studier i samfunnsøkonomi, men studiene ble det ikke noe av.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

I toårsperioden, 2004 til 2006, var Kristjansson sentralstyremedlem i Rød Ungdom, med ansvar for organisasjonens nettsider. Kristjansson var sammen med Magnus Marsdal og Åsmund Sunde Valseth også sentral i utviklingen av Rød Ungdoms strategi, og i utviklingen av organisasjonens ideologiske grunnlag fram mot landsmøtet i 2006, blant annet på spørsmålet om sosialisme og demokrati.

Før Kristjansson ble medlem av Rød Ungdom, var han i flere år medlem av Arbeidernes ungdomsfylking, og var på et tidspunkt leder for AUF-laget i Stavanger.[3]

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

Kristjansson har markert seg med hyppig aksjonsvirksomhet. Sammen med Torstein Tvedt Solberg startet han Folkeaksjonen mot krig.[4] Han har også sittet i ledelsen i Attac (2004-2005)[5] og i arbeidsutvalget til Globaliseringskonferansen.

Han deltok senere i Adbusters-turneen JAM, som med støtte fra Riksutstillinger turnerte ungdomsskoler med mål om å lære ungdommer å benytte seg av aksjoner som virkemiddel for påvirkning. Med utgangspunkt i gateteater har han brukt tildels sterke virkemidler.[6] Han fikk betydelig medieoppmerksomhet da han forstyrret landsmøtet til Kristelig Folkeparti i 2004, i det Rød Ungdom kalte en «aksjon mot homofobi».[2] Før og etter demonstrasjon mot NATO-toppmøtet som fant sted i Oslo 26. april 2007 klarte han å komme i konflikt med Blitz og flere av de politiske fraksjonene.[7]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Kristjansson arbeidet i Norsk faglitterær forfatterforening med formidling av sakprosa til skoleverket fra han gikk av som leder i Rød Ungdom, fram til 31. desember 2008.[8] Senere var han politisk journalist i Klassekampen.

Bokutgivelse[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 gav Kristjansson ut boka De superrike. Ifølge boka har det aldri vært flere norske milliardærer enn i 2011, og de har aldri vært rikere. Likevel mener Kristjansson at rikingene klager over skattesystemet,[9] og at «misunnelsen og småligheten overfor de rike i Norge blekner fullstendig satt ved siden av de rikes smålighet overfor det norske folk».[10]

Kristjansson foreslo i samband med bokutgivelsen å sette ned en skattekommisjon for å se nærmere på hvorvidt velstående personer i samfunnet betaler tilstrekkelig skatt.[11]

Flere av personene Kristjansson navngir i boka reagerte på innholdet, deriblant Jens Ulltveit-Moe og finansinvestoren Øystein Stray Spetalen. I ordvekselen som fulgte nevnte Stray Spetalen medieoppslag om at Kristjansson tidligere samme år innrømmet å ha meldt seg på enkeltfag ved Universitetet i Oslo seks år på rad kun for å benytte seg av studentgodene og uten å ta én eneste eksamen.[12]

Verv[rediger | rediger kilde]

  • Leder AUF Stavanger 2002–2003
  • Leder RU Stavanger 2003–2004
  • Styret i Attac Stavanger 2004–2005
  • Sentralstyret i RU 2004–2006
  • Leder i Rød Ungdom 2006–2008

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2011 : De superrike
  • 2013 : Slik blir du superrik
  • 2015 : Frihet, likhet, Island

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sosialisme.no: Nyvalgt leder Mimir Kristjansson
  2. ^ a b Ballettdansende rebell Arkivert 24 januar 2005 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson fra Rød Ungdom i Stavanger både overrasket og irriterte da han tok seg opp på talerstolen på KrF sitt landsmøte i Bergen sist helg i en aksjon mot homofobi.»
  3. ^ Revolusjonens røst har siddisdialekt Arkivert 15 juli 2007 hos Wayback Machine. «Tidligere leder av Stavanger AUF. Nå leder av Rød Ungdom på heltid.»
  4. ^ Bie, Elisabeth (12. februar 2013). «Sin egen sure kommunistfetter». Aftenbladet. 
  5. ^ Attac.no: Aksjonisme og frukt Arkivert 14 juni 2007 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson er medlem av Attac Rogaland og styremedlem i Attac Norge.»
  6. ^ JAM: Stønt 2c: gateteater «Morderleken: Det er viktig å varme opp overspillingen. Da leker vi morderleken.»
  7. ^ Karin Haugen (4. mai 2007). «Fra brostein til bamser». Klassekampen. Besøkt 22. april 2008. «Blitz har blitt gjenstand for debatt etter Nato-demonstrasjonen i forrige uke der det kom til konfrontasjoner mellom demonstranter og politi. Rød Ungdom-leder Mimir Kristjansson hevdet i forkant av demonstrasjonen at medlemmer av Blitz planla bråk.» [død lenke]
  8. ^ Artikkel i NFF-bulletin[død lenke], se side 3
  9. ^ Fra vaskeseddel for boka hos Forlaget Manifest; besøkt 11. oktober 2011.
  10. ^ Linn-Birgit Kampen Kristensen (11.10.2011). «Mimir (25) fillerister de rike». Dagens Næringsliv. Besøkt 11.10.2011. 
  11. ^ Johann D. Sundberg (10.10.2011). «Spetalen: Sutre-forfatter grafser til seg». e24. Besøkt 11.10.2011. 
  12. ^ Vibeke Risvold. «Tar fag for billig trening». 16.03.2011. Besøkt 10.10.2011. «Det er egentlig ganske enkelt. Det er bare å finne et «jallaemne» med ledig plass, betale semesteravgift og så melde seg av eksamen... For Kristjansson var motivasjonen opprinnelig dårlig råd og et ønske om å trene sammen med sine venner.» 


Forgjenger:
 Bjørnar Moxnes 
Leder for Rød Ungdom
Etterfølger:
 Mari Eifring