Christopher Andersen Hornsrud (opprinnelig Christopher Andersen Horsrud, endret senere til Hornsrud) (født 15. november1859 på gården Horsrud i Skotselv i Øvre Eiker, død 12. desember1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker. Han var Norges statsminister i en kortlivet Arbeiderparti-regjering i 1928, og ble med det den første norske statsministeren fra partiet.
Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det norske Arbeiderparti i 1893.[1] Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn, deriblant Alfred Eriksen. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.
Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble ArbeiderpartietStortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. «Jeg er også kommunistenes konge», uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen ikke ble sittende lenge, markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud-regjeringen, da den var den første Arbeiderparti-regjeringen.
Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven, og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik, hvis partiet ba ham ta jobben.[2] Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben.
Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering.
Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han altså også er den som satt kortest.
