Christopher Hornsrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christopher Hornsrud
Hornsrud.jpg
Født15. november 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Øvre EikerRediger på Wikidata
Død12. desember 1960[4]Rediger på Wikidata (101 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Christopher Hornsrud på Commons

Christopher Andersen Hornsrud (opprinnelig Christopher Andersen Horsrud, endret senere til Hornsrud) (født 15. november 1859 på gården Horsrud i Skotselv i Øvre Eiker, død 12. desember 1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker. Han var Norges statsminister i en kortlivet Arbeiderparti-regjering i 1928, og ble med det den første norske statsministeren fra partiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Christopher Hornsrud vokste opp på gården Horsrud ved Skotselv i Øve Eiker. Han var sønn av sønn av gårdbruker Anders Christophersen Horsrud (1830-1860) og Gunhild Dorthea Jellum (1831-1919). I voksen alder endret han gårdsnavnet til Hornsrud. Etter folkeskolen ble han handelsbetjent og drev senere egen forretning på Hønefoss og på Vikersund.

Fra Venstre til Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

Hornsrud begynte som skogs- og jordarbeider, og var fra 1892 gårdbruker i Modum. Han ble politisk aktiv fra begynnelsen av 1880-årene og var medlem av herredsstyret i Modum i perioden 1883–1902, til å begynne med som representant for Venstre.[5]

Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det norske Arbeiderparti i 1893.[6] Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med Venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn, deriblant Alfred Eriksen. Én av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.

I 1903 ble han valgt til formann i Arbeiderpartiet, et verv han hadde fram til 1906. I denne perioden var han også redaktør for partiavisen Social-Demokraten.[7]

Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1921–1922 og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928-1934 var han visepresident i Stortinget. Hornsrud var dessuten direktør for Hypotekbanken fra 1926-38 og senere direksjonens formann.

Den første Arbeiderparti-regjering[rediger | rediger kilde]

Hornsrud rundt 1930.

Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. «Jeg er også kommunistenes konge», uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen bare satt i 18 dager,[8] markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud-regjeringen, da den var den første Arbeiderparti-regjeringen.

Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven, og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik, hvis partiet ba ham ta jobben.[9] Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering.[10]

Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han også er den som satt kortest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 331
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 411
  3. ^ Store norske leksikon, Christopher Hornsrud, Christopher_Hornsrud
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Oppr. Andersen, Christopher_Hornsrud
  5. ^ «Christopher Hornsrud». Store norske leksikon. Besøkt 10. mars 2019. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 18. juli 2008. 
  7. ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 
  8. ^ Rønniksen, Nils Johan (7. november 2016). «Da flertallet i Ap var revolusjonære». Dagsavisen. 
  9. ^ Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp – En politisk biografi (2007)
  10. ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Amundsen: Christofer Hornsrud (Tiden Norsk Forlag, 1939)
  • Ivar Arne Roset: Det norske Arbeiderparti og Hornsruds regjeringsdannelse i 1928 (Universitetsforlaget, 1962)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R

Frederik Stang (1873–80) · Christian Selmer (1880–84) · Christian Schweigaard (1884) · Johan Sverdrup (1884–89) · Emil Stang d.e. (1889–91) · Johannes Steen (1891–93) · Emil Stang d.e. (1893–95) · Francis Hagerup (1895–98) · Johannes Steen (1898–1902) · Otto Blehr (1902–03) · Francis Hagerup (1903–05) · Christian Michelsen (1905–07) · Jørgen Løvland (1907–08) · Gunnar Knudsen (1908–10) · Wollert Konow (1910–12) · Jens Bratlie (1912–13) · Gunnar Knudsen (1913–20) · Otto B. Halvorsen (1920–21) · Otto Blehr (1921–23) · Otto B. Halvorsen (1923) · Abraham Berge (1923–24) · Johan Ludwig Mowinckel (1924–26) · Ivar Lykke (1926–28) · Christopher Hornsrud (1928) · Johan Ludwig Mowinckel (1928–31) · Peder Kolstad (1931–32) · Jens Hundseid (1932–33) · Johan Ludwig Mowinckel (1933–35) · Johan Nygaardsvold (1935–)

V • D • R

Baard Madsen Haugland (1884–88) · Olaj Johan Olsen (1888) · Baard Madsen Haugland (1888) · Olaj Johan Olsen (1888–89) · P.O. Schjøtt (1889) · Edvard Hagerup Bull (1889) · Olaj Johan Olsen (1889) · Evald Rygh (1889–91) · Johannes Steen (1891–93) · Ole Furu (1893–95) · Francis Hagerup (1895) · Fredrik Stang Lund (1895) · Birger Kildal (1895–98) · Elias Sunde (1898–1900) · Søren Årstad (1900–02) · Elias Sunde (1902–03) · Gunnar Knudsen (1903) · Birger Kildal (1903–04) · Christian Michelsen (1904–05) · Gunnar Knudsen (1905) · Edvard Hagerup Bull (1905–06) · Abraham Berge (1906–07) · Magnus Halvorsen (1907–08) · Gunnar Knudsen (1908–10) · Abraham Berge (1910–12) · Fredrik Ludvig Konow (1912–13) · Anton Omholt (1913–15) · Otto Blehr (1915) · Anton Omholt (1915–20) · Gunnar Knudsen (1919–20) · Edvard Hagerup Bull (1920–21) · Otto Blehr (1921–23) · Abraham Berge (1923–24) · Arnold Holmboe (1924–26) · Fredrik Ludvig Konow (1926–28) · Christopher Hornsrud (1928) · Per Berg Lund (1928) · Peder Kolstad (1931–32) · Jon Sundby (1932–33) · Per Berg Lund (1933–34) · Gunnar Jahn (1934–35) · Adolf Indrebø (1935–36) · Kornelius Bergsvik (1936–39) · Oscar Torp (1939–41) · Paul Hartmann (1941–45)

V • D • R

Anders Andersen (1887–88) · Hans G. Jensen (1888–89) · Christian Holtermann Knudsen (1889–90) · Carl Jeppesen (1890–92) · Ole Georg Gjøsteen (1892–93) · Gustav Olsen-Berg (1893–94) · Carl Jeppesen (1894–97) · Ludvig Meyer (1897–1900) · Christian Holtermann Knudsen (1900–03) · Christopher Hornsrud (1903–06) · Oscar Nissen (1906–11) · Christian Holtermann Knudsen (1911–18) · Kyrre Grepp (1918–22) · Emil Stang d.y. (1922–23) · Oscar Torp (1923–45) · Einar Gerhardsen (1945–65) · Trygve Bratteli (1965–75) · Reiulf Steen (1975–81) · Gro Harlem Brundtland (1981–92) · Thorbjørn Jagland (1992–2002) · Jens Stoltenberg (2002–2014) · Jonas Gahr Støre (2014–)

V • D • R
Visepresidenter
1. visepresidenter
2. visepresidenter
3. visepresidenter
4. visepresidenter
5. visepresidenter
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Hornsrud&oldid=20607564»