Christopher Hornsrud
| Christopher Hornsrud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. november 1859 Øvre Eiker | ||
| Død | 12. desember 1960 (101 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christopher Andersen Hornsrud (opprinnelig Christopher Andersen Horsrud, endret senere til Hornsrud) (født 15. november 1859 på gården Horsrud i Skotselv i Øvre Eiker, død 12. desember 1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker. Han var Norges statsminister i en kortlivet Arbeiderparti-regjering i 1928, og ble med det den første norske statsministeren fra partiet.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Christopher Hornsrud vokste opp på gården Horsrud ved Skotselv i Øve Eiker. Han var sønn av sønn av gårdbruker Anders Christophersen Horsrud (1830-1860) og Gunhild Dorthea Jellum (1831-1919). I voksen alder endret han gårdsnavnet til Hornsrud. Etter folkeskolen ble han handelsbetjent og drev senere egen forretning på Hønefoss og på Vikersund.
Fra Venstre til Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]
Hornsrud begynte som skogs- og jordarbeider, og var fra 1892 gårdbruker i Modum. Han ble politisk aktiv fra begynnelsen av 1880-årene og var medlem av herredsstyret i Modum i perioden 1883–1902, til å begynne med som representant for Venstre.[1]
Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det norske Arbeiderparti i 1893.[2] Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn, deriblant Alfred Eriksen. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.
I 1903 ble han valgt til formann i Arbeiderpartiet, et verv han hadde fram til 1906. I denne perioden var han også redaktør for partiavisen Social-Demokraten.[3]
Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1921–1922 og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928-1934 var han visepresident i Stortinget. Hornsrud var dessuten direktør for Hypotekbanken fra 1926-38 og senere direksjonens formann.
Den første Arbeiderparti-regjering[rediger | rediger kilde]
Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. «Jeg er også kommunistenes konge», uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen bare satt i 18 dager,[4] markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud-regjeringen, da den var den første Arbeiderparti-regjeringen.
Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven, og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik, hvis partiet ba ham ta jobben.[5] Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben.
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering.[6]
Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han altså også er den som satt kortest.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Christopher Hornsrud». Store norske leksikon. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 18. juli 2008.
- ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Rønniksen, Nils Johan (7. november 2016). «Da flertallet i Ap var revolusjonære». Dagsavisen.
- ^ Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp – En politisk biografi (2007)
- ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hans Amundsen: Christofer Hornsrud (Tiden Norsk Forlag, 1939)
- Ivar Arne Roset: Det norske Arbeiderparti og Hornsruds regjeringsdannelse i 1928 (Universitetsforlaget, 1962)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Christopher Hornsrud, fra nettstedet regjeringen.no
- Politiske taler av Christopher Hornsrud, virksommeord.uib.no
| |||||
| |||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
|
- Fødsler i 1859
- Dødsfall i 1960
- Norske statsministre
- Norske finansministre
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter for Buskerud
- Stortingsrepresentanter 1913–1915
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Stortingsrepresentanter 1925–1927
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Stortingsrepresentanter 1934–1936
- Arbeiderpartiets ledere
- Personer fra Øvre Eiker kommune
