Christopher Hornsrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christopher Hornsrud
Hornsrud.jpg
Født15. november 1859[1]
Øvre Eiker
Død12. desember 1960[1] (101 år)
Oslo
Beskjeftigelse Politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge

Christopher Andersen Hornsrud (opprinnelig Christopher Andersen Horsrud, endret senere til Hornsrud) (født 15. november 1859 på gården Horsrud i Skotselv i Øvre Eiker, død 12. desember 1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker. Han var Norges statsminister i en kortlivet Arbeiderparti-regjering i 1928, og ble med det den første norske statsministeren fra partiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Christopher Hornsrud vokste opp på gården Horsrud ved Skotselv i Øve Eiker. Han var sønn av sønn av gårdbruker Anders Christophersen Horsrud (1830-1860) og Gunhild Dorthea Jellum (1831-1919). I voksen alder endret han gårdsnavnet til Hornsrud. Etter folkeskolen ble han handelsbetjent og drev senere egen forretning på Hønefoss og på Vikersund.

Fra Venstre til Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

Hornsrud begynte som skogs- og jordarbeider, og var fra 1892 gårdbruker i Modum. Han ble politisk aktiv fra begynnelsen av 1880-årene og var medlem av herredsstyret i Modum i perioden 1883–1902, til å begynne med som representant for Venstre.[2]

Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det norske Arbeiderparti i 1893.[3] Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn, deriblant Alfred Eriksen. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.

I 1903 ble han valgt til formann i Arbeiderpartiet, et verv han hadde fram til 1906. I denne perioden var han også redaktør for partiavisen Social-Demokraten.[4]

Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 19211922 og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928-1934 var han visepresident i Stortinget. Hornsrud var dessuten direktør for Hypotekbanken fra 1926-38 og senere direksjonens formann.

Den første Arbeiderparti-regjering[rediger | rediger kilde]

Hornsrud rundt 1930.

Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. «Jeg er også kommunistenes konge», uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen bare satt i 18 dager,[5] markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud-regjeringen, da den var den første Arbeiderparti-regjeringen.

Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven, og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik, hvis partiet ba ham ta jobben.[6] Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering.[7]

Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han altså også er den som satt kortest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Oppr. Andersen, Christopher_Hornsrud
  2. ^ «Christopher Hornsrud». Store norske leksikon. Besøkt 10. mars 2019. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 18. juli 2008. 
  4. ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 
  5. ^ Rønniksen, Nils Johan (7. november 2016). «Da flertallet i Ap var revolusjonære». Dagsavisen. 
  6. ^ Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp – En politisk biografi (2007)
  7. ^ «Christopher Hornsrud - Statsminister 1928». Regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Amundsen: Christofer Hornsrud (Tiden Norsk Forlag, 1939)
  • Ivar Arne Roset: Det norske Arbeiderparti og Hornsruds regjeringsdannelse i 1928 (Universitetsforlaget, 1962)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]