Nils Langhelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Langhelle
27540 Nils Langhelle.jpg
Samferdselsminister Langhelle, 1947
Født28. september 1907
Bergen
Død28. august 1967 (59 år)
Hol
Beskjeftigelse Politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingspresident
1958–1961, 1961–1965
ForgjengerOscar Torp
EtterfølgerBernt Ingvaldsen
Norges handels- og skipsfartsminister
19541955
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerOscar Torp
EtterfølgerArne Skaug
Norges forsvarsminister
19521954
RegjeringTorp
ForgjengerJens Chr. Hauge
EtterfølgerKai Birger Knudsen
Norges samferdselsminister
19461952
RegjeringGerhardsen II
EtterfølgerJakob Martin Pettersen
Norges arbeidsminister
19451946
RegjeringGerhardsen II
ForgjengerJohan Strand Johansen

Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967 i Hol) var en norsk Ap-politiker som innehadde fire ulike statsrådposisjoner i perioden 1945–1955, og dertil var stortingspresident 1958–65.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nils Langhelle var sønn av overkonduktør Nils Olsen Langhelle (1876–1945) og Aletta Nøttingnes (1880–1965).

Han ble gift i 1938 med Esther Engelsen (14. april 1912–1977), datter av stuert Joachim Engelsen (1882–1931) og Cathinka Bruun (1881–1924).

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter igjen å ha blitt arrestert 29. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir deretter ble han sendt til Tyskland som konsentrasjonsleirfange i Sachsenhausen. Fra Sachsenhausen ble han sendt som slavearbeider til flyprodusenten Heinkel sin fabrikk i Oranienburg.[1]

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister.

Han var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967.

Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.

Annet[rediger | rediger kilde]

Langhelle var medlem av Den norske Nobelkomite fra 1964 og frem til sin død. Dets varaformann 1965–1966 og formann 1967.

Han døde etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt under en fjellvandring sammen med sin kone, en måneds tid før han ville ha fylt 60 år.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1934Arbeiderforhold og arbeiderbevegelse i Bergen 1888–1903. Hovedoppgave.
  • 1963Situasjonen i og om NATO

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helle, Egil (1991). Nils Langhelle: en politisk biografi. Oslo: Tiden. s. 64. ISBN 8210034618. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]