Foss videregående skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′36,700″N 10°45′20,293″Ø

Foss videregående skole
Foss school oslo.jpg
Skoletype videregående skole
Grunnlagt 24. september 1900
(se historie)
Kommune Oslo
Bydel Grünerløkka
Adresse Steenstrups gate 20
Rektor Morten Olsen
Elever 691 (2016)
Ansatte 103 (2016)
Nettsted Offisielt nettsted

Foss videregående skole er en videregående skoleGrünerløkka i Oslo. Skolen tilbyr utdanning innen skoleretningen Musikk, dans og drama, med fordypning innen musikk.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 beholdt skolen sitt tilbud med utdanningsprogramene studiespesialisering og musikk, dans, drama med fordypning i musikk.

Skolen har to musikk- og fem studiespesialiseringsklasser på hvert trinn og har ca. 650 elever. Det er en rekke øvingsrom med pianoer/flygler i kjelleren, som i hovedsak brukes av studenter ved musikklinjen. Lektor og lærebokforfatter Stein Øgrim, var skolens rektor fra 1995 til juni 2015, med kun et par års avbrudd.

Foran skolen ligger Nini Roll Ankers plass.

Historie[rediger | rediger kilde]

Foss skole rundt år 1910.

Foss skole ble bygget på grunn av økningen i elevtallet i folkeskolen og den 24. september 1900 ble datidens største og dyreste skolebygning tatt i bruk, med plass til opptil 2 000 elever. Skolen er tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Fra 1900 til 1936 var Foss folkeskole med elever fra 1. til 7. klasse. Fra 1933 tok skolen også imot middelskoleklasser (fra 6. til 10. klasse), og fra 1937 var skolen middelskole og gymnas.

Foss skole var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig. Dette varte dog kun noen få dager pga. beliggenheten som gjorde den utsatt for bombing. Skolen virket videre som «samleskole» for alle høyere skoler i det gamle byområdet, og 5-6 skoler hadde undervisning der samtidig. Fordi skolen var et samlingssted for mange mennesker, foregikk det mye illegalt arbeid der. Flere av «gutta på skauen» sto oppført som elever ved skolen.

Skolen var gjenstand for flere pedagogiske forsøksordninger for å øke elevenes ansvarlighet og medbestemmelse over egen skolehverdag, og ble således en av de første skolene i landet som fikk naturfaglinje.

Fra 1958 var det voksenopplæring ved skolen under navnet Oslo Kommunale Realskole og Gymnas for voksne. Denne skolen flyttet fra Foss til Hartvig Nissens skole på Frogner.

I ungdomsopprørets tid på 1970-tallet var Foss en av de «røde» Oslo-skolene. I 1969 vedtok elevene å sette reglementet ut av kraft og erstatte elevråd med allmannamøte.[1] Rektor svarte med å oppløse hele elevrådet.[2] Turbulensen på skolen nådde forsidene på Oslo-avisene, og Dagbladet rapporterte: «Tysklands deling skulle være hovedemne på lørdagens møte i Studentersamfundet, men det var Foss skole på Grünerløkka som kom til å stjele mesteparten av oppmerksomheten».[3] Det radikale miljøet på skolen har siden manifestert seg i flere skolevalg.

Fra 1971 fikk skolen linjen som har dannet grunnlaget for den profilen skolen har idag; engelsklinje med musikk. I 1973 flyttet Musikkonservatoriet til Foss.

Ved innføringen av Reformgymnaset i 1977 fikk skolen to studieretninger:

  • Allmennfagligstudieretning med naturfaglinje, språklinje, samfunnsfaglinje og musikkteoretisk linje og
  • Studieretning for husflids- og estetiske fag med musikk (den tidligere musikkfagskolen).

I 1979 fikk skolen en ettårig innføringsklasse for fremmedspråklige elever, hvor elever som hadde bestått eksamen kunne søke om opptak i den ordinære videregående skolen. I 1991 fikk skolen et eget 3-årig løp for fremmedspråklige elever som førte fram til generell studiekompetanse. De endringene som skjedde på 80-tallet som førte til at elevene kunne velge fag på tvers av studieretningene ble også ytterligere utvidet i de to siste skolereformene, Reform 94 og Kunnskapsløftet. Skolen fikk nå to studieretninger (Utdanningsprogram etter Kunnskapsløftet):

  • Studieretning for musikk, dans, drama, med fordypning i musikk, og
  • Studieretning for allmenne fag (Utdanningsprogram for studiespesialisering etter Kunnskapsløftet).

Samtidig mistet skolen det 3-årige løpet for fremmedspråklige elever.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Lambisauen[rediger | rediger kilde]

I B-oppgangen i Foss' hovedbygg henger en saueskulptur laget av pappmasje og bomull. Figuren ble hengt opp i forbindelse med opprettelsen av elevlaget Foss lambilag, juleferien 2011/2012. Lambilagets tre grunnleggere, Are Denstad, Mari Wigaard Johansen og Isak Ree Torgersen, brukte matrealer fra kostymegruppa til Fossrevyen til å lage figuren, og sauen har hengt der siden. Målet med Foss lambilag var å pynte én dobås i guttedoen og en i jentedoen, samt å sørge for at det alltid var toalettpapir fra Lambi tilgjengelig i de aktuelle dobåsene. Lambilaget ga opp sin oppgave i mars 2012 etter gjentatte episoder med hærverk på lambibåsene, men sauen forblir hengende i B-oppgangen i lagets ånd. Lambisauen ble den 1. november 2016 fjernet av ukjente årsaker.

Kjente Foss-elever[rediger | rediger kilde]

Nini Roll Ankers plass og Foss videregående skole

Tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Foss videregående skole har flere faste arrangementer gjennom skoleåret som Foss-stafetten, som fylte 30 år i 2010, Foss Melodi Grand Prix, Foss-revyen, som i 2007 og 2014 vant Årets Revy av Aftenposten, og konserter i Paulus kirke, Freia-salen og i Aulaen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 27. februar 1969.
  2. ^ Aftenposten 5. mars 1969.
  3. ^ Dagbladet 17. mars 1969.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]