Espen Barth Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Espen Barth Eide
Nordiskt-baltiskt statsministermote under Nordiska radets session i Helsingfors (1).jpg
Født1. mai 1964[1]Rediger på Wikidata (57 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1][2], diplomat, statsviterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i BarcelonaRediger på Wikidata
Far Asbjørn EideRediger på Wikidata
Mor Wenche Barth EideRediger på Wikidata
Parti Arbeiderpartiet[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser NPF-prisen (2004), Årets europeer (2018)[3]Rediger på Wikidata
Norges klima- og miljøminister
14. oktober 2021–
RegjeringStøre
ForgjengerSveinung Rotevatn
Norges utenriksminister
21. september 2012 – 16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerBørge Brende
Norges forsvarsminister
11. november 2011 – 21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
Statssekretær i Utenriksdepartementet
28. juni 2010 – 11. november 2011
RegjeringStoltenberg II
StatsrådJonas Gahr Støre
17. mars 2000 – 19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
StatsrådThorbjørn Jagland
Statssekretær i Forsvarsdepartementet
17. oktober 2005 – 28. juni 2010
RegjeringStoltenberg II
StatsrådAnne-Grete Strøm-Erichsen (05-09), Grete Faremo (09-10)
Stortingsrepresentant
2017
ValgkretsOslo

Espen Barth Eide (født 1. mai 1964 i Oslo) er en norsk statsviter, politiker og klima- og miljøminister i Jonas Gahr Støres regjering. Han er stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017 og var Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson i perioden 2017-2021. Fra 2021 møter Siri Staalesen fast på Stortinget som vararepresentant mens Barth Eide er statsråd.

Frem til 14. august 2017 var han visegeneralsekretær i FN og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres.[4] Fra 2014 til 2016 var han en av flere administrerende direktører i Verdens økonomiske forum.[5][6]Han var forsvarsminister 2011–2012 og utenriksminister 2012–2013 i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Espen Barth Eide ble født 1. mai 1964.[7] Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide[8] og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide,[9] og vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993. I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[10] I 1988 var Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han var generalsekretær i Europabevegelsen 1991–1993. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.»[11] Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. Han var styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001–2013 og er medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005, og var senere sentral bidragsyter i utviklingen av Stoltenberg-regjeringens nordområdepolitikk.[trenger referanse]

I 2014 ble han utnevnt som visegeneralsekretær og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.[12] og fikk ansvaret for forhandlingene mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter om gjenforening av Kypros, som har vært delt siden 1974. Han ble gjenoppnevnt i rollen av FNs nye generalsekretær António Guterres i 2017. Han ledet der FNs Good Offices Mission som holder til i den FN-kontrolerte buffersonen i Nicosia, Kypros.

Fra 2014 til 2016 var han en av flere administrerende direktører i Verdens Økonomiske Forum i Genève, der han også var medlem av styret (Managing Board).

Fram til hans tiltredelse som statsråd 14.10.2021 var Eide Styreleder for Centre for Humanitarian Dialogue i Genève (2013–2021), styremedlem for Fredsforskningsinstituttet SIPRI i Stockholm (2016–2021), styremedlem i Atlanterhavskomiteen i Norge (2017–2021), medlem av European Leadership Network i London og seniorrådgiver for Centre for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington D.C..[trenger referanse]

Stortingskomitéer[rediger | rediger kilde]

Regjeringsarbeid[rediger | rediger kilde]

  • 14.10.2021–Nå: Klima- og miljøminister
  • 21.09.2012–16.10.2013: Utenriksminister
  • 11.11.2011–21.09.2012: Forsvarsminister
  • 28.06.2010–11.11.2011: Statssekretær i Utenriksdepartementet
  • 17.10.2005–28.06.2010: Statssekretær i Forsvarsdepartementet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.europeiskungdom.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Statement attributable to the Spokesman for the Secretary-General on the Special Adviser of the Secretary-General on Cyprus | United Nations Secretary-General». www.un.org (engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  5. ^ https://snl.no/Espen_Barth_Eide
  6. ^ «Espen Barth Eide - Agenda Contributor». World Economic Forum (engelsk). Besøkt 9. november 2020. 
  7. ^ Tvedt, Knut Are (14. oktober 2021). «Espen Barth Eide». Store norske leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  8. ^ «Asbjørn Eide». Store norske leksikon. 25. august 2021. Besøkt 31. oktober 2021. 
  9. ^ Butenschøn, Nils (25. februar 2020). «Asbjørn Eide». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  10. ^ Madsen, Lars Backe (2. september 2000). «Første stopp, Majorstua». Dagens Næringsliv: 22. 
  11. ^ Rasch, Jonas Sverrisson m.fl. (11. november 2011). «Han fikk rett om Espen Barth Eide». Dagbladet. Besøkt 9. september 2012. 
  12. ^ «Tidligere utenriksminister Eide avviser Kina-plan». Aftenposten. Besøkt 7. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]