Espen Barth Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Espen Barth Eide
Nordiskt-baltiskt statsministermote under Nordiska radets session i Helsingfors (1).jpg
Født1. mai 1964[1]Rediger på Wikidata (56 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Asbjørn EideRediger på Wikidata
Mor Wenche Barth EideRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i BarcelonaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Statsviter
Embede
7 oppføringer
Statssekretær (2005–2010), Norges utenriksminister (2012–2013), stortingsrepresentant (2017–), Norges forsvarsminister (2011–2012), medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (2017–), statssekretær (2000–2001), statssekretær (2010–2011)Rediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser NPF-prisen (2004), Årets europeer (2018)[2]Rediger på Wikidata
Norges utenriksminister
21. september 2012 – 16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerBørge Brende
Norges forsvarsminister
11. november 2011 – 21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
Statssekretær i Utenriksdepartementet
28.juni 2010 – 11.november 2011
RegjeringStoltenberg II
StatsrådJonas Gahr Støre
17.mars 2000 – 19.oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
StatsrådThorbjørn Jagland
Statssekretær i Forsvarsdepartementet
17.oktober 2005 – 28.juni 2010
RegjeringStoltenberg II
StatsrådAnne-Grete Strøm-Erichsen(05-09), Grete Faremo(09-10)
Stortingsrepresentant
2017 –
ValgkretsOslo
Espen Barth Eide på Commons

Espen Barth Eide (født 1. mai 1964 i Oslo) er en norsk statsviter og politiker. Han er stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017.

Frem til 14. august 2017 var han Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres.[3] Fra 2014 til 2016 var han en av ni administrerende direktører i Verdens økonomiske forum.[4][5]Han var forsvarsminister 2011–2012 og utenriksminister 2012–2013 i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide (1933–) og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide (1935–), og vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993. I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[6] I 1988 var Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.»[7] Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. Han var styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001-2013 og er medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005.

I 2014 ble han utnevnt som Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.[8] og fikk ansvaret for forhandlingene mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter om gjenforening av Kypros, som har vært delt siden 1974. Han ble gjenoppnevnt i rollen av FNs nye generalsekretær António Guterres i 2017. Han ledet der FNs Good Offices Mission som holder til i den FN-kontrolerte buffersonen i Nicosia, Kypros.

Eide er nestleder i styret for Centre for Humanitarian Dialogue i Genève og styremedlem for SIPRI i Stockholm og NUPI i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.stortinget.no, besøkt 7. september 2018
  2. ^ www.europeiskungdom.no
  3. ^ «Statement attributable to the Spokesman for the Secretary-General on the Special Adviser of the Secretary-General on Cyprus | United Nations Secretary-General». www.un.org (engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  4. ^ https://snl.no/Espen_Barth_Eide
  5. ^ «Espen Barth Eide - Agenda Contributor». World Economic Forum (engelsk). Besøkt 9. november 2020. 
  6. ^ Madsen, Lars Backe (2. september 2000). «Første stopp, Majorstua». Dagens Næringsliv: 22. 
  7. ^ Rasch, Jonas Sverrisson m.fl. (11. november 2011). «Han fikk rett om Espen Barth Eide». Dagbladet. Besøkt 9. september 2012. 
  8. ^ «Tidligere utenriksminister Eide avviser Kina-plan». Aftenposten. Besøkt 7. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Espen_Barth_Eide&oldid=21378126»