Espen Barth Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Espen Barth Eide
Nordiskt-baltiskt statsministermote under Nordiska radets session i Helsingfors (1).jpg
Født1. mai 1964 (53 år)
Oslo, Norge
Far Asbjørn Eide
Mor Wenche Barth Eide
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Statsviter
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Utmerkelser NPF-prisen
Norges utenriksminister
21. september 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerBørge Brende
Norges forsvarsminister
11. november 2011–21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
1. nestleder av Energi- og miljøkomitéen
2017 -
Stortingsrepresentant
2017 -
ValgkretsOslo
Espen Barth Eide på Commons

Espen Barth Eide (født 1. mai 1964 i Oslo) er en norsk statsviter og politiker. Han er Stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017.

Frem til 14. august 2017 var han Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres.[1] Fra 2014 til 2016 var han direktør i Verdens økonomiske forum.[2] Han var forsvarsminister 2011–2012 og utenriksminister 2012–2013 i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide (1933–) og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide (1935–), og vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993. I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005.

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[3] I 1988 var Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.»[4] Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. Han var styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001-2013 og er medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005.

I 2014 ble han utnevnt som Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.[5] og fikk ansvaret for forhandlingene mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter om gjenforening av Kypros, som har vært delt siden 1974. Han ble gjenoppnevnt i rollen av FNs nye generalsekretær António Guterres i 2017. Han ledet der FNs Good Offices Mission som holder til i den FN-kontrolerte buffersonen i Nicosia, Kypros.

Eide er nestleder i styret for Centre for Humanitarian Dialogue i Genève og styremedlem for SIPRI i Stockholm og NUPI i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statement attributable to the Spokesman for the Secretary-General on the Special Adviser of the Secretary-General on Cyprus | United Nations Secretary-General». www.un.org (engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  2. ^ https://snl.no/Espen_Barth_Eide
  3. ^ Madsen, Lars Backe (2. september 2000). «Første stopp, Majorstua». Dagens Næringsliv: 22. 
  4. ^ Rasch, Jonas Sverrisson m.fl. (11. november 2011). «Han fikk rett om Espen Barth Eide». Dagbladet. Besøkt 9. september 2012. 
  5. ^ «Tidligere utenriksminister Eide avviser Kina-plan». Aftenposten. Besøkt 7. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

V • D • R

Trygve Lie (–1946) · Halvard Lange (1946–63) · Erling Wikborg (1963) · Halvard Lange (1963–65) · John Lyng (1965–70) · Svenn Stray (1970–71) · Andreas Cappelen (1971–72) · Dagfinn Vårvik (1972–73) · Knut Frydenlund (1973–81) · Svenn Stray (1981–86) · Knut Frydenlund (1986–87) · Thorvald Stoltenberg (1987–89) · Kjell Magne Bondevik (1989–90) · Thorvald Stoltenberg (1990–93) · Johan Jørgen Holst (1993–94) · Bjørn Tore Godal (1994–97) · Knut Vollebæk (1997–2000) · Thorbjørn Jagland (2000–2001) · Jan Petersen (2001–05) · Jonas Gahr Støre (2005–12) · Espen Barth Eide (2012–13) · Børge Brende (2013–2017) · Ine Marie Eriksen Søreide (2017–)

V • D • R

Oscar Torp (1945) · Jens Chr. Hauge (1945–52) · Nils Langhelle (1952–54) · Kai Birger Knudsen (1954–55) · Nils Handal (1955–61) · Gudmund Harlem (1961–63) · Håkon Kyllingmark (1963) · Gudmund Harlem (1963–65) · Otto Grieg Tidemand (1965–70) · Gunnar Hellesen (1970–71) · Alv Jakob Fostervoll (1971–72) · Johan Kleppe (1972–73) · Alv Jakob Fostervoll (1973–76) · Rolf Hansen (1976-79) · Thorvald Stoltenberg (1979–81) · Anders C. Sjaastad (1981–86) · Rolf Presthus (1986) · Johan Jørgen Holst (1986–89) · Per Ditlev-Simonsen (1989–90) · Johan Jørgen Holst (1990–93) · Jørgen Kosmo (1993–97) · Dag Jostein Fjærvoll (1997–99) · Eldbjørg Løwer (1999–2000) · Bjørn Tore Godal (2000–01) · Kristin Krohn Devold (2001–05) · Anne-Grete Strøm-Erichsen (2005–09) · Grete Faremo (2009–2011) · Espen Barth Eide (2011–2012) · Anne-Grete Strøm-Erichsen (2012–13) · Ine Marie Eriksen Søreide (2013–2017) · Frank Bakke-Jensen (2017–)

Eksterne baser (Autoritetsdata)

BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · FreebaseRedigere på wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Espen_Barth_Eide&oldid=18349782»