Deeyah Khan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Deeyah Khan
Deeyah Khan 2017 (cropped).png
FødtDeeyah Khan
7. august 1977[1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, menneskerettsaktivist, feminist, musikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Peabody Award, Årets Peer Gynt (2016)[3][4], Lisl and Leo Eitinger Prize (2015), Grenseløs kommunikasjon (2016), International Emmy Award (2013)Rediger på Wikidata
Aktive år1992–
Nettstedhttp://deeyah.com/
IMDbIMDb
Deeyah Khan på Commons

Deeyah Khan (født 7. august 1977 i Oslo) er en norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger.[5] Hun er grunnlegger av produksjonsfirmaet Fuuse, som spesialiserer seg på dokumentarfilmer, digitale medieplattformer og innhold for TV og live-arrangementer. Hun er også grunnlegger og redaktør av Sister-Hood Magazine. Magasinet skal fremme og gi stemme til ulike kvinner med muslimsk bakgrunn.

I 2016 ble Khan UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

Musikkarriere[rediger | rediger kilde]

Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen, med sin pakistanske familie. Hennes søster er danseren Adil Khan.[6][7] Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan, og senere med Ustad Sultan Khan.[8] I tolvårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek, og ga ut sin første soloplate I alt slags lys (1992), tre år senere i samarbeid med blant andre Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.

I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer.[trenger referanse] På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Annet musikalske samarbeid

Sister-hood[rediger | rediger kilde]

I 2017 lanserte Deeyah Sister-hood for å gi en plattform til muslimske kvinner for å uttrykke seg kunstnerisk. I 2016 ble Sister-hood gjenopprettet som et nettmagasin som fremmer stemmene til kvinner med muslimske bakgrunn[9] . Seks månder etter oppstart som et nettmagasin vant Sister-hood Espoke Living Best Website hos Asian Media Awards i 2016 for å markere kvinnelig likestilling, samt skape bevissthet om problemer som rammer muslimske kvinner.[10]

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin egen familie. Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013. Dette var Norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien. I 2015 hadde hennes film Jihad premiere, hvor hun over to år fulgte briter som hadde sluttet seg til ISIS, samt intervjuet imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Titel Rolle Merknader Type
2020 Muslim In Trump’s America Regissør dokumentar
2020 America’s War On Abortion Regissør dokumentar
2017 White Right: Meeting The Enemy

Deeyah Khan: I møte med fienden

Regissør og produsent Vant Emmy-prisen[11]. Vant Royal Television Society prisen i dokumentar og fakta-klassen[12]. Vant PeaceJam Special Jury Award[13]. Vant Rory Peck Award [14]. Vant Women in Film and Television UK pris [15]. Vant Asian Media Awards[16]. Nominert til British Academy Film Awards[17]. Nominert til Frontline Club Awards [18]. dokumentar
2016 Islam's Non-Believers Regissør og produsent Nomineret til "Asian Media Awards" [19]. dokumentar
2015 Jihad: A Story of the Others Regissør og produsent Vant New York International Independent Film and Video Festival Awards. Tildelt menneskerettspris fra Norsk kulturråd til Dokumentar [20]. Nominert til Grierson Awards.[21]. Nominert til British Academy Film Awards [22]. Nominert til Golden Nymph Awards. Nominert til Creative Diversity Network Awards [23] dokumentar
2012 Banaz a Love Story Regissør og produsent Vant Peabody Award. Vant Emmy-prisen. Vant Bergen internasjonale filmfestival. Nominert til Royal Television Society Awards. dokumentar

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2020 Fritt Ords Pris «for hennes fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme»[24]
  • 2018 Æresdoktorgrad ved Emerson College[25].
  • 2017 Utnevnt som medlem av styrelsesrådet for Kunstrådet Norge. Avtalen er gyldig i fire år (2018 - 2021)[26].
  • 2016 Utnevnt som Goodwill Ambassadør for UNESCO for kunstnerisk frihet og kreativitet[27]. Hun er den første norske som har fått den utnevnelsen [28].
  • 2016 Telenors kulturpris for hennes kunstneriske prestasjoner som berører noen av de viktigste temaene i våre tider, som kvinners rettigheter, ytringsfrihet og dets grunnleggende verdier[29].
  • 2016 Årets Peer Gynt prisen som gis til enkeltpersoner eller institusjoner som har framhevet Norge internasjonalt[30].
  • 2016 Gunnar Sønstebys minnefond, som ble opprettet i 2015, til minne om Gunnar Sønsteby. Formålet med denne prisen er å ære de personer eller organisasjoner som har som formål og forsvare de demokratiske grunnleggende verdier og bidra til å sikre landets frihet og uavhengighet[31].
  • 2015 Lisl and Leo Eitinger Prize for å være en forkjemper for kvinners rettigheter og ytringsfrihet gjennom sin kunst og aktivisme.[32]
  • 2015 Jenteprisen som deles hver 11. oktober på Den internasjonale jentedagen[33]
  • 2012 Ossietzkyprisen av Norsk PEN for fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet [34].
  • 2009 Den internasjonale friheten til å skape premie sammen med Cont Mhlanga den Zimbabwes dramatiker og Hviterussland fri teater.[35]
  • 1996: Scheiblers Legat tildelte Khan en Honor Award for å være en kulturbro for å skape forståelse og toleranse gjennom hennes musikalske og kunstneriske bidrag [36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 182059
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm1821069, besøkt 18. juli 2016
  3. ^ www.nrk.no
  4. ^ besøkt 8. mai 2016
  5. ^ «10 Music Artistes Who Support The Cause To End Violence Against Women activist». www.thepixelproject.net. Besøkt 22. september 2018. 
  6. ^ Cissé, Yacoub (15. oktober 2018). «Deeyah Khan». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  7. ^ Camilla Bjørn (31. januar 2006). «Deepikas lillebror til dansefinale». vg.no. Besøkt 22. september 2018. 
  8. ^ «"Artistic Freedom is complementary to press freedom with Deeyah Khan, Goodwill Ambassador": Interview». en.unesco.org. 27. mars 2006. Besøkt 11. august 2018. 
  9. ^ Victoria Craw (6. juni 2016). «Emmy-award winning filmmaker Deeyah Khan launches online magazine Sister-hood aimed at giving Muslim women a voice». www.news.com.au. Besøkt 22. september 2018. 
  10. ^ Umbreen (7. november 2016). «Sister-hood Wins Espoke Living Best Website Award». asianmediaawards.com. Besøkt 22. september 2018. 
  11. ^ «Ny Emmy-pris til Deeyah Khan – for filmen der hun møtte fienden». dagsavisen.no. 2. oktober 2018. Besøkt 2. oktober 2018. 
  12. ^ «Winners of the RTS Craft & Design Awards 2018 announced». Royal Television Society (engelsk). 26. november 2018. Besøkt 27. november 2018. 
  13. ^ NTB (22. juni 2018). «Deeyah Khans høyreekstremist-dokumentar vant pris i Monte Carlo». www.medier24.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018.  Arkivert 29. juli 2018 hos Wayback Machine.
  14. ^ Rory Peck Trust (1. november 2018). «WOMEN FREELANCERS TRIUMPH AT RORY PECK AWARDS 2018». rorypecktrust.org. Besøkt 2. november 2018. 
  15. ^ STEWART CLARKE (6. desember 2018). «Phoebe Waller-Bridge, Rungano Nyoni Win Women in Film & TV U.K. Awards». variety.com. Besøkt 10. desember 2018. 
  16. ^ Raj Baddhan (26. oktober 2018). «The Asian Media Awards 2018 were held on Thursday 25th October at the Hilton Manchester Deansgate.». bizasialive.com. Besøkt 2. november 2018. 
  17. ^ «CURRENT AFFAIRS». www.bafta.org. 4. april 2018. Besøkt 22. september 2018. 
  18. ^ «Shortlist 2018». www.frontlineclub.com. 7. oktober 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 2. november 2018.  Arkivert 25. desember 2018 hos Wayback Machine.
  19. ^ «Asian Media Awards 2017 Finalists». asianmediaawards.com. 21. september 2017. Besøkt 22. september 2018. 
  20. ^ Sveinung Stoveland (4. november 2015). «Deeyah Khan får menneskerettspris for modig film om religiøse krigere». www.dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  21. ^ NTB (29. juli 2016). «Deeyah Khan nominert til prestisjetung britisk dokumentarpris for Jihad-film.». www.medier24.com. Besøkt 22. september 2018. 
  22. ^ «Television in 2016-Television/Current Affairs on 2016». www.bafta.org. 30. mars 2016. Besøkt 22. september 2018. 
  23. ^ Chris Curtis (22. mai 2017). «Shortlist revealed for CDN Awards 2017.». www.broadcastnow.co.uk. Besøkt 22. september 2018. 
  24. ^ «Fritt Ords Pris 2020 til Deeyah Khan». Fritt Ord. Besøkt 9. november 2020. 
  25. ^ «POET LAUREATE BILLY COLLINS TO SPEAK AT EMERSON COMMENCEMENT». emerson.edu. 10. april 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018. 
  26. ^ Press release (15. desember 2017). «Nye medlemmer til Norsk kulturråd». regjeringen.no. Besøkt 22. september 2018. 
  27. ^ UNESCO Press release (17. november 2016). «Filmmaker, music producer Deeyah Khan named UNESCO Goodwill Ambassador for artistic freedom and creativity». unesco.org. Besøkt 22. september 2018. 
  28. ^ Kadafi Zaman (1. november 2016). «Ble mobbet og truet ut av Norge – nå blir hun Norges første goodwill-ambassadør for FN». tv2.no. Besøkt 22. september 2018. 
  29. ^ NTB (6. september 2016). «Deeyah Khan:Får kulturpris på en halv million». dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  30. ^ HARALD STANGHELLE (12. august 2016). «En flyktning med sin Peer Gynt». aftenposten.no. Besøkt 22. september 2018. 
  31. ^ Paal Wergeland, Ida Creed (8. januar 2016). «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». www.nrk.no. Besøkt 22. september 2018. 
  32. ^ «Art of Change Fellow Deeyah Khan is Awarded the University of Oslo's Human Rights Award». artofchange.is. 21. september 2015. Besøkt 22. september 2018. 
  33. ^ Claudio Castello (13. oktober 2015). «Filmskaper fikk Plans Jentepris 2015». utrop.no. Besøkt 22. september 2018. 
  34. ^ «Deeyah mottok årets Ossietzkypris». web.archive.org. 11. desember 2012. Besøkt 22. september 2018. 
  35. ^ «Muslim singer Deeyah wins Freedom Award». www.ethnicnow.com. 1. desember 2008. Besøkt 22. september 2018. 
  36. ^ «Prisvinnere 1993 - 1998». scheibler.no. 24. juni 1998. Besøkt 22. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

V • D • R
Fritt Ords Pris

Johan Vogt (1976) · Henrik Groth (1977) · Karen-Christine Friele (1978) · Stein Mehren (1979) · Andrej Sakharov (1980) · Ikke utdelt (1981) · Lech Walesa og Hallvard Rieber-Mohn (1982) · Kjetil Bang-Hansen (1983) · Nordnorsk forfatterlag (1984) · Den Illegale Presses Forening (1985) · Magli og Torolf Elster (1986) · Nansenskolen (1987) · Leo Eitinger (1988) · Erik Bye (1989) · The Charta 77 Foundation (1990) · Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap (1991) · Annette Thommessen (1992) · Rolv E. Ryssdal (1993) · William Nygaard (1994) · Hanne Sophie Greve (1995) · Arne Skouen (1996) · Kåre Willoch (1997) · Aleksandr Nikitin (1998) · NRK P2 (1999) · Thomas Christian Wyller (2000) · Nils Christie (2001) · Aslam Ahsan og Shabana Rehman (2002) · Berge Furre (2003) · Unni Wikan (2004) · Nina Witoszek (2005) · Bjørgulv Braanen (2006) · Terje Tvedt (2007) · Per-Yngve Monsen (2008) · Nina Karin Monsen (2009) · Bushra Ishaq og Abid Q. Raja (2010) · Anders Sømme Hammer (2011) · Sara Azmeh Rasmussen (2012) · Per Fugelli (2013) · Anne Sender (2014)  · Robin Schaefer og Jan Erik Skog (2015)  · Robert Mood (2016)  · Dag og Tid (2017)  · Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta (2018)  · Greta Thunberg og Natur og Ungdom (2019)  · Deeyah Khan (2020)

Oppslagsverk
el. autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Deeyah_Khan&oldid=21209139»