Deeyah Khan
| Deeyah Khan | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 7. august 1977 (39 år) Oslo |
||
| Yrke | filmskaper, Plateprodusent, Vokalist, | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Peabody Award, Årets Peer Gynt, Lisl and Leo Eitinger Prize, Grenseløs kommunikasjon | ||
| Sjanger | electronica | ||
| Aktive år | 1985–nå | ||
| Nettsted | www.deeyah.com | ||
|
|
|||
Deeyah Khan (født 7. august 1977 i Oslo) er norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger.[1]
Innhold
Musikkarriere[rediger | rediger kilde]
Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen.[2] Khan er søster til danseren Adil Khan. Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan,[1] og senere med Ustad Sultan Khan.[1] I tolvårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek,[1] og hun ga ut sin første soloplate I Alt Slags Lys (1992),[3] som femtenåring i samarbeid med blant annet Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.[1] Hun ga ut sin andre soloplate Deepika i 1996.[3]
I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer. På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær.[1]
Filmkarriere[rediger | rediger kilde]
Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin familie.[1][4] Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013.[4] Dette var norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien.[4] I 2015 laget hun filmen Jihad, hvor hun over to år følger briter som sluttet seg til ISIS, samt intervjuer imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Emmy Award
- Peabody Award
- British Royal Television Society best documentary nomination
- BIFF Award
- Ossietzkyprisen[5]
- Scheiblers legat-pris[6]
- Universitetet i Oslos menneskerettighetspris[7]
- 2016 Årets Peer Gynt
Intervjuer og artikler[rediger | rediger kilde]
- Rebel Filmmaker
- Art is as necessary to a democracy as a free press
- The Guardian: Violence Is The Real Provocation
- The Huffington Post: Women's Voices Must Not Be Silenced
- Fryktløs Fighter
- Vi Hadde Bare Hverandre
- Samler Verdens Modigste Kvinner, får støtte av Richard Branson, Kofi Annan, Patrick Stweart og Sinnead O'Connor
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- 1992: I alt slags lys (album)
- 1996: Deepika (album)
- 2005: «Plan Of My Own» (singel)
- 2008: Ataraxi (album med Andy Summers, Bob James og Nils Petter Molvær)
- Annet musikalske samarbeid
- Ragas and Sagas, Jan Garbarek, vokal
- Father's Land, Anders Wyller (D'Sound), vokal
- Sweet Sunny North, David Lindley, vokal
- Frozen fra NP3, Nils Petter Molvær, samplet vokal
- Perfecto Chills, Paul Oakenfold, vokal
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Deeyah.com. «Deeyah». Deeya.com. Besøkt 6. oktober 2013.
- Østkantliv (2. oktober 2013). «Lagde film om æresdrap — Deeyah vant TV-Oscar..». Østkantliv.no. Besøkt 6. oktober 2013.
- Oddvin, Aune (2. oktober 2013). «Deeyah vant Emmy». Norsk rikskringkasting. Besøkt 7. oktober 2013.
- Norsk PEN (11. desember 2012). «Deeyah mottok årets Ossietzkypris». Norsk PEN. Besøkt 8. oktober 2013.
- etnichnow (1. desember 2008). «Muslim singer Deeyah wins Freedom Award». etnichnow. Besøkt 8. oktober 2013.
- Stiftelsen Scheibler. «Prisvinnere 1993 - 1998». Stiftelsen Scheibler. Besøkt 8. oktober 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Deeyah Khans offisielle nettsted
- (en) Kategori:Deeyah – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Deeyah Khans profil på Internet Movie Database
- (en) Deeyah Khans profil på AllMovie
- Fuuse
- Listen to the Banned
- Sisterhood
- Om Deeyah fra Music Information Centre Norway
|
