Deeyah Khan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Deeyah Khan
Deeyah.jpg
Født7. august 1977 (41 år)
Oslo
Beskjeftigelse filmskaper, Plateprodusent, Vokalist,
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Peabody Award, Årets Peer Gynt (2016), Lisl and Leo Eitinger Prize (2015), Grenseløs kommunikasjon (2016), Emmy-prisen
Musikalsk karriere
Aktive år1985–nå
Nettstedwww.deeyah.com

Deeyah Khan (født 7. august 1977 i Oslo) er norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger[1]. Hun er grunnlegger av produksjonsfirmaet Fuuse, som spesialiserer seg på dokumentarfilmer, digitale medieplattformer og innhold for fjernsyn og live-arrangementer. Hun er også grunnlegger og redaktør for Sister-Hood Magazine. Magasinet fremmer og gir stemme til ulike kvinner med muslimsk bakgrunn.

I 2016 ble Khan UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet

Musikkarriere[rediger | rediger kilde]

Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen. Khan er søster til danseren Adil Khan[2]. Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan, og senere med Ustad Sultan Khan[3]. I tolvårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek, og hun ga ut sin første soloplate I Alt Slags Lys (1992), som femtenåring i samarbeid med blant annet Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.

I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer. På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Annet musikalske samarbeid

Sister-hood[rediger | rediger kilde]

I 2017 lanserte Deeyah Sister-hood for å gi en plattform til muslimske kvinner for å uttrykke seg kunstnerisk. I 2016 ble Sister-hood gjenopprettet som et nettmagasin som fremmer stemmene til kvinner med muslimske bakgrunn[4] . Seks månder etter oppstart som et nettmagasin vant Sister-hood Espoke Living Best Website hos Asian Media Awards i 2016 for å markere kvinnelig likestilling, samt skape bevissthet om problemer som rammer muslimske kvinner[5] .

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin familie. Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013. Dette var Norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien. I 2015 laget hun filmen Jihad, hvor hun over to år følger briter som sluttet seg til ISIS, samt intervjuer imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Titel Rolle Merknader Type
2017 White Right: Meeting The Enemy Regissør og produsent Vant Emmy-prisen[6] . Vant PeaceJam Special Jury Award[7]. Nominert til British Academy Film Awards[8]. Nominert til Rory Peck Award [9]. Nominert til Asian Media Awards [10]. dokumentar
2016 Islam's Non-Believers Regissør og produsent Nomineret til "Asian Media Awards" [11]. dokumentar
2015 Jihad: A Story of the Others Regissør og produsent Vant New York International Independent Film and Video Festival Awards. Tildelt menneskerettspris fra Norsk kulturråd til Dokumentar [12]. Nominert til Grierson Awards.[13]. Nominert til British Academy Film Awards [14]. Nominert til Golden Nymph Awards. Nominert til Creative Diversity Network Awards [15] dokumentar
2012 Banaz a Love Story Regissør og produsent Vant Peabody Award. Vant Emmy-prisen. Vant Bergen internasjonale filmfestival. Nominert til Royal Television Society Awards. dokumentar

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2018: Deeyah ble tildelt en æresdoktorgrad ved Emerson College[16].
  • 2017: Deeyah Khan ble utnevnt som medlem av styrelsesrådet for Kunstrådet Norge. Avtalen er gyldig i fire år (2018 - 2021)[17].
  • 2016: Deeyah Khan ble utnevnt som Goodwill Ambassadør for UNESCO for kunstnerisk frihet og kreativitet[18]. Hun er den første norske som har fått den utnevnelsen [19].
  • 2016: Deeyah Khan mottok Telenors kulturpris for hennes kunstneriske prestasjoner som berører noen av de viktigste temaene i våre tider, som kvinners rettigheter, ytringsfrihet og dets grunnleggende verdier[20].
  • 2016: Deeyah Khan mottok Årets Peer Gynt prisen som gis til enkeltpersoner eller institusjoner som har framhevet Norge internasjonalt[21].
  • 2016: Deeyah Khan ble tildelt Gunnar Sønstebys minnefond, som ble opprettet i 2015, til minne om Gunnar Sønsteby. Formålet med denne prisen er å ære de personer eller organisasjoner som har som formål og forsvare de demokratiske grunnleggende verdier og bidra til å sikre landets frihet og uavhengighet[22].
  • 2015: Deeyah ble tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize for å være en forkjemper for kvinners rettigheter og ytringsfrihet gjennom sin kunst og aktivisme. [23]
  • 2015: Deeyah ble tildelt Jenteprisen som deles hver 11. oktober på Den internasjonale jentedagen[24]
  • 2012: Deeyah ble tildelt Ossietzkyprisen, av Norsk P.E.N for fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet [25].
  • 2009: Deeyah ble tildelt den internasjonale friheten til å skape premie sammen med Cont Mhlanga den Zimbabwes dramatiker og Hviterussland fri teater. [26]
  • 1996: Scheiblers Legat presenterte Khan en Honor Award for å være en kulturbro for å skape forståelse og toleranse gjennom hennes musikalske og kunstneriske bidrag [27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «10 Music Artistes Who Support The Cause To End Violence Against Women activist». www.thepixelproject.net. Besøkt 22. september 2018. 
  2. ^ Camilla Bjørn (31. januar 2006). «Deepikas lillebror til dansefinale». vg.no. Besøkt 22. september 2018. 
  3. ^ «"Artistic Freedom is complementary to press freedom with Deeyah Khan, Goodwill Ambassador": Interview». en.unesco.org. 27. mars 2006. Besøkt 11. august 2018. 
  4. ^ Victoria Craw (6. juni 2016). «Emmy-award winning filmmaker Deeyah Khan launches online magazine Sister-hood aimed at giving Muslim women a voice». www.news.com.au. Besøkt 22. september 2018. 
  5. ^ Umbreen (7. november 2016). «Sister-hood Wins Espoke Living Best Website Award». asianmediaawards.com. Besøkt 22. september 2018. 
  6. ^ «Ny Emmy-pris til Deeyah Khan – for filmen der hun møtte fienden». dagsavisen.no. 2. oktober 2018. Besøkt 2. oktober 2018. 
  7. ^ NTB (22. juni 2018). «Deeyah Khans høyreekstremist-dokumentar vant pris i Monte Carlo». www.medier24.no. Besøkt 22. september 2018. 
  8. ^ «CURRENT AFFAIRS». www.bafta.org. 4. april 2018. Besøkt 22. september 2018. 
  9. ^ Rory Peck Trust (12. september 2018). «Finalists Announced for Rory Peck Awards 2018». rorypecktrust.org. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018. 
  10. ^ «Asian Media Awards 2018 Finalists». asianmediaawards.com. 18. september 2018. Besøkt 22. september 2018. 
  11. ^ «Asian Media Awards 2017 Finalists». asianmediaawards.com. 21. september 2017. Besøkt 22. september 2018. 
  12. ^ Sveinung Stoveland (4. november 2015). «Deeyah Khan får menneskerettspris for modig film om religiøse krigere». www.dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  13. ^ NTB (29. juli 2016). «Deeyah Khan nominert til prestisjetung britisk dokumentarpris for Jihad-film.». www.medier24.com. Besøkt 22. september 2018. 
  14. ^ «Television in 2016-Television/Current Affairs on 2016». www.bafta.org. 30. mars 2016. Besøkt 22. september 2018. 
  15. ^ Chris Curtis (22. mai 2017). «Shortlist revealed for CDN Awards 2017.». www.broadcastnow.co.uk. Besøkt 22. september 2018. 
  16. ^ «POET LAUREATE BILLY COLLINS TO SPEAK AT EMERSON COMMENCEMENT». emerson.edu. 10. april 2018. Besøkt 22. september 2018. 
  17. ^ Press release (15. desember 2017). «Nye medlemmer til Norsk kulturråd». regjeringen.no. Besøkt 22. september 2018. 
  18. ^ UNESCO Press release (17. november 2016). «Filmmaker, music producer Deeyah Khan named UNESCO Goodwill Ambassador for artistic freedom and creativity». unesco.org. Besøkt 22. september 2018. 
  19. ^ Kadafi Zaman (1. november 2016). «Ble mobbet og truet ut av Norge – nå blir hun Norges første goodwill-ambassadør for FN». tv2.no. Besøkt 22. september 2018. 
  20. ^ NTB (6. september 2016). «Deeyah Khan:Får kulturpris på en halv million». dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018. 
  21. ^ HARALD STANGHELLE (12. august 2016). «En flyktning med sin Peer Gynt». aftenposten.no. Besøkt 22. september 2018. 
  22. ^ Paal Wergeland, Ida Creed (8. januar 2016). «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». www.nrk.no. Besøkt 22. september 2018. 
  23. ^ «Art of Change Fellow Deeyah Khan is Awarded the University of Oslo's Human Rights Award». artofchange.is. 21. september 2015. Besøkt 22. september 2018. 
  24. ^ Claudio Castello (13. oktober 2015). «Filmskaper fikk Plans Jentepris 2015». utrop.no. Besøkt 22. september 2018. 
  25. ^ «Deeyah mottok årets Ossietzkypris». web.archive.org. 11. desember 2012. Besøkt 22. september 2018. 
  26. ^ «Muslim singer Deeyah wins Freedom Award». www.ethnicnow.com. 1. desember 2008. Besøkt 22. september 2018. 
  27. ^ «Prisvinnere 1993 - 1998». scheibler.no. 24. juni 1998. Besøkt 22. september 2018. 

Intervjuer og artikler[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]