Deeyah Khan
Deeyah Khan | |||
---|---|---|---|
Født | Deeyah Khan 7. aug. 1977[1][2] ![]() Oslo, Norge ![]() | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, menneskerettsaktivist, kvinnesaksforkjemper, musiker![]() |
||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Årets Peer Gynt (2016)[3][4], UiOs menneskerettighetspris (2015), Grenseløs kommunikasjon (2016), International Emmy Award (2013), Fritt Ords Pris (2020)[5], Peabody Award
![]() |
||
Aktive år | 1992– | ||
Nettsted | http://deeyah.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Deeyah Khan (født 7. august 1977 i Oslo) er en norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger.[6] Hun er grunnlegger av produksjonsfirmaet Fuuse, som spesialiserer seg på dokumentarfilmer, digitale medieplattformer og innhold for TV og live-arrangementer. Hun er også grunnlegger og redaktør av Sister-Hood Magazine. Magasinet skal fremme og gi stemme til ulike kvinner med muslimsk bakgrunn.
I 2016 ble Khan UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.
Musikkarriere[rediger | rediger kilde]
Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen, med sin pakistanske familie. Hennes bror er danseren Adil Khan.[7][8] Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan, og senere med Ustad Sultan Khan.[9] I tolvårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek, og ga ut sin første soloplate I alt slags lys (1992), tre år senere i samarbeid med blant andre Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.
I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer.[trenger referanse] På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- 2008: Ataraxis (album med Andy Summers, Bob James og Nils Petter Molvær)
- 2005: «Plan Of My Own» (singel)
- 1996: Deepika (album)
- 1992: I alt slags lys (album)
- Annet musikalske samarbeid
- 2013: Iransk kvinne (samlealbum med iranske kvinnelige artister)
- 2013: Echo av Indus CD med pakistansk sitar spiller Ashraf Sharif Khan Poonchwala
- 2012: Nordic Woman (samlealbum med kvinnelige kunstnere av tradisjonelle nordiske musikkformer fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.
- 2010: Listen To The Banned (samlealbum med forbudte, forfulgte og fengslede artister fra Afrika, Midtøsten og Asia.
- 2003: Perfecto Chills, Paul Oakenfold, vokal
- 2002: Frozen fra NP3, Nils Petter Molvær, samplet vokal
- 1994: Sweet Sunny North, David Lindley, vokal
- 1992: Father's Land, Anders Wyller (D'Sound), vokal
- 1990: Ragas and Sagas, Jan Garbarek, vokal
Sister-hood[rediger | rediger kilde]
I 2017 lanserte Deeyah Sister-hood for å gi en plattform til muslimske kvinner for å uttrykke seg kunstnerisk. I 2016 ble Sister-hood gjenopprettet som et nettmagasin som fremmer stemmene til kvinner med muslimske bakgrunn[10] . Seks månder etter oppstart som et nettmagasin vant Sister-hood Espoke Living Best Website hos Asian Media Awards i 2016 for å markere kvinnelig likestilling, samt skape bevissthet om problemer som rammer muslimske kvinner.[11]
Filmkarriere[rediger | rediger kilde]
Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin egen familie. Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013. Dette var Norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien. I 2015 hadde hennes film Jihad premiere, hvor hun over to år fulgte briter som hadde sluttet seg til ISIS, samt intervjuet imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
År | Titel | Rolle | Merknader | Type |
---|---|---|---|---|
2020 | Muslim In Trump’s America | Regissør | dokumentar | |
2020 | America’s War On Abortion | Regissør | dokumentar | |
2017 | White Right: Meeting The Enemy
Deeyah Khan: I møte med fienden |
Regissør og produsent | Vant Emmy-prisen[12]. Vant Royal Television Society prisen i dokumentar og fakta-klassen[13]. Vant PeaceJam Special Jury Award[14]. Vant Rory Peck Award [15]. Vant Women in Film and Television UK pris [16]. Vant Asian Media Awards[17]. Nominert til British Academy Film Awards[18]. Nominert til Frontline Club Awards [19]. | dokumentar |
2016 | Islam's Non-Believers | Regissør og produsent | Nomineret til "Asian Media Awards" [20]. | dokumentar |
2015 | Jihad: A Story of the Others | Regissør og produsent | Vant New York International Independent Film and Video Festival Awards. Tildelt menneskerettspris fra Norsk kulturråd til Dokumentar [21]. Nominert til Grierson Awards.[22]. Nominert til British Academy Film Awards [23]. Nominert til Golden Nymph Awards. Nominert til Creative Diversity Network Awards [24] | dokumentar |
2012 | Banaz a Love Story | Regissør og produsent | Vant Peabody Award. Vant Emmy-prisen. Vant Bergen internasjonale filmfestival. Nominert til Royal Television Society Awards. | dokumentar |
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2020 Fritt Ords Pris «for hennes fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme»[25]
- 2018 Æresdoktorgrad ved Emerson College[26].
- 2017 Utnevnt som medlem av styrelsesrådet for Kunstrådet Norge. Avtalen er gyldig i fire år (2018 - 2021)[27].
- 2016 Utnevnt som Goodwill Ambassadør for UNESCO for kunstnerisk frihet og kreativitet[28]. Hun er den første norske som har fått den utnevnelsen [29].
- 2016 Telenors kulturpris for hennes kunstneriske prestasjoner som berører noen av de viktigste temaene i våre tider, som kvinners rettigheter, ytringsfrihet og dets grunnleggende verdier[30].
- 2016 Årets Peer Gynt prisen som gis til enkeltpersoner eller institusjoner som har framhevet Norge internasjonalt[31].
- 2016 Gunnar Sønstebys minnefond, som ble opprettet i 2015, til minne om Gunnar Sønsteby. Formålet med denne prisen er å ære de personer eller organisasjoner som har som formål og forsvare de demokratiske grunnleggende verdier og bidra til å sikre landets frihet og uavhengighet[32].
- 2015 Lisl and Leo Eitinger Prize for å være en forkjemper for kvinners rettigheter og ytringsfrihet gjennom sin kunst og aktivisme.[33]
- 2015 Jenteprisen som deles hver 11. oktober på Den internasjonale jentedagen[34]
- 2012 Ossietzkyprisen av Norsk PEN for fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet [35].
- 2009 Den internasjonale friheten til å skape premie sammen med Cont Mhlanga den Zimbabwes dramatiker og Hviterussland fri teater.[36]
- 1996: Scheiblers Legat tildelte Khan en Honor Award for å være en kulturbro for å skape forståelse og toleranse gjennom hennes musikalske og kunstneriske bidrag [37]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 182059[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm1821069, besøkt 18. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 8. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fritt Ords Pris 2020 Deeyah Khan», besøkt 23. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «10 Music Artistes Who Support The Cause To End Violence Against Women activist». www.thepixelproject.net. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Cissé, Yacoub (15. oktober 2018). «Deeyah Khan». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ Camilla Bjørn (31. januar 2006). «Deepikas lillebror til dansefinale». vg.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «"Artistic Freedom is complementary to press freedom with Deeyah Khan, Goodwill Ambassador": Interview». en.unesco.org. 27. mars 2006. Besøkt 11. august 2018.
- ^ Victoria Craw (6. juni 2016). «Emmy-award winning filmmaker Deeyah Khan launches online magazine Sister-hood aimed at giving Muslim women a voice». www.news.com.au. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Umbreen (7. november 2016). «Sister-hood Wins Espoke Living Best Website Award». asianmediaawards.com. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Ny Emmy-pris til Deeyah Khan – for filmen der hun møtte fienden». dagsavisen.no. 2. oktober 2018. Besøkt 2. oktober 2018.
- ^ «Winners of the RTS Craft & Design Awards 2018 announced». Royal Television Society (engelsk). 26. november 2018. Besøkt 27. november 2018.
- ^ NTB (22. juni 2018). «Deeyah Khans høyreekstremist-dokumentar vant pris i Monte Carlo». www.medier24.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018. Arkivert 29. juli 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Rory Peck Trust (1. november 2018). «WOMEN FREELANCERS TRIUMPH AT RORY PECK AWARDS 2018». rorypecktrust.org. Besøkt 2. november 2018.
- ^ STEWART CLARKE (6. desember 2018). «Phoebe Waller-Bridge, Rungano Nyoni Win Women in Film & TV U.K. Awards». variety.com. Besøkt 10. desember 2018.
- ^ Raj Baddhan (26. oktober 2018). «The Asian Media Awards 2018 were held on Thursday 25th October at the Hilton Manchester Deansgate.». bizasialive.com. Besøkt 2. november 2018.
- ^ «CURRENT AFFAIRS». www.bafta.org. 4. april 2018. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Shortlist 2018». www.frontlineclub.com. 7. oktober 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 2. november 2018. Arkivert 25. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ «Asian Media Awards 2017 Finalists». asianmediaawards.com. 21. september 2017. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Sveinung Stoveland (4. november 2015). «Deeyah Khan får menneskerettspris for modig film om religiøse krigere». www.dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ NTB (29. juli 2016). «Deeyah Khan nominert til prestisjetung britisk dokumentarpris for Jihad-film.». www.medier24.com. Besøkt 22. september 2018. Arkivert 25. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ «Television in 2016-Television/Current Affairs on 2016». www.bafta.org. 30. mars 2016. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Chris Curtis (22. mai 2017). «Shortlist revealed for CDN Awards 2017.». www.broadcastnow.co.uk. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Fritt Ords Pris 2020 til Deeyah Khan». Fritt Ord. Besøkt 9. november 2020.
- ^ «POET LAUREATE BILLY COLLINS TO SPEAK AT EMERSON COMMENCEMENT». emerson.edu. 10. april 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. september 2018.
- ^ Press release (15. desember 2017). «Nye medlemmer til Norsk kulturråd». regjeringen.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ UNESCO Press release (17. november 2016). «Filmmaker, music producer Deeyah Khan named UNESCO Goodwill Ambassador for artistic freedom and creativity». unesco.org. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Kadafi Zaman (1. november 2016). «Ble mobbet og truet ut av Norge – nå blir hun Norges første goodwill-ambassadør for FN». tv2.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ NTB (6. september 2016). «Deeyah Khan:Får kulturpris på en halv million». dagbladet.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ HARALD STANGHELLE (12. august 2016). «En flyktning med sin Peer Gynt». aftenposten.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Paal Wergeland, Ida Creed (8. januar 2016). «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». www.nrk.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Art of Change Fellow Deeyah Khan is Awarded the University of Oslo's Human Rights Award». artofchange.is. 21. september 2015. Besøkt 22. september 2018. Arkivert 11. august 2017 hos Wayback Machine.
- ^ Claudio Castello (13. oktober 2015). «Filmskaper fikk Plans Jentepris 2015». utrop.no. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Deeyah mottok årets Ossietzkypris». web.archive.org. 11. desember 2012. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Muslim singer Deeyah wins Freedom Award». www.ethnicnow.com. 1. desember 2008. Besøkt 22. september 2018. Arkivert 29. februar 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Prisvinnere 1993 - 1998». scheibler.no. 24. juni 1998. Besøkt 22. september 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Deeyah Khan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Deeyah Khan på Internet Movie Database
- (en) Deeyah Khan på AllMovie
- (en) Deeyah Khan på Discogs
- (en) Deeyah Khan på MusicBrainz
- (en) Deeyah Khan på Spotify
- Deeyah Khan på Twitter
- Deeyah Khan på Twitter
- Deeyah Khan på Facebook
- Deeyah Khan på Instagram
- Deeyah Khan på Myspace
- Rebel Filmmaker
- Art is as necessary to a democracy as a free press
- The Guardian: Violence Is The Real Provocation
- The Huffington Post: Women's Voices Must Not Be Silenced
- Fryktløs Fighter
- Vi Hadde Bare Hverandre
- Samler Verdens Modigste Kvinner, får støtte av Richard Branson, Kofi Annan, Patrick Stweart og Sinnead O'Connor
- Fuuse
- Listen to the Banned
- Sisterhood
- Om Deeyah fra Music Information Centre Norway