Greta Thunberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Greta Thunberg
FødtGreta Tintin Eleonora Ernman Thunberg
3. jan. 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (21 år)
Stockholm[5][3]
BeskjeftigelseMiljøverner Rediger på Wikidata
FarSvante Thunberg[6]
MorMalena Ernman[7][8]
SøskenBeata Ernman (yngre søster)
NasjonalitetSverige
Utmerkelser
16 oppføringer
Goldene Kamera (2019)[9]
Fritt Ords Pris (2019) (sammen med: Natur og Ungdom)[10]
Rachel Carson-prisen (2019)[11]
About You Awards (2019)[12]
Ambassador of Conscience Award (2019) (sammen med: skolestreik for klimaet)[13]
Fellow of the Royal Scottish Geographical Society (2019)[14][15]
Geddes Environment Medal (2019)[14]
Right Livelihood Award (2019)
Honorary doctor of the University of Mons (2019)[16]
100 Women (2019)[17]
Årets person i Time (2019)[18]
Nature's 10 (2019)[19]
Human Act Award (2020)[20]
Prix Liberté (2019)[21]
Honorary doctorate from the University of British Columbia[22]
Æresdoktor ved universitetet i Helsinki[23]
Signatur
Greta Thunbergs signatur
Greta Thunberg på Commons

Greta Tintin Eleonora Ernman Thunberg (født 2003) er en svensk klimaaktivist som ble kjent i august 2018 da hun som skoleelev satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» («skolestreik for klimaet»).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thunberg ble født den 3. januar 2003 i Stockholm. Hun er datter av skuespilleren og forfatteren Svante Thunberg og operasangeren Malena Ernman,[24] søster til sangeren Beata Ernman og sønnedatter av skuespillerne Olof Thunberg og Mona Andersson.

Klimaengasjement[rediger | rediger kilde]

Hun startet skolestreiken foran Riksdagshuset 20. august 2018 og streiket hver skoledag frem til riksdagsvalget 9. september.[25] Etter dette har hun streiket hver fredag for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen, og hun har også deltatt i demonstrasjoner i blant annet Brussel, Helsingfors og London.[26][27]

I mars 2019 ble hun kåret til «årets kvinne» av Expressen.[28] Den 22. mars samme år ble det offentliggjort at hun ble tildelt Rachel Carson-prisen under klimastreiken i Stavanger.[29] Den 22. mars 2019 gikk 40 000 skoleelever i Norge til streik inspirert av Greta Thunberg, og de demonstrerte i Oslo og på over 70 andre steder for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming.[30] Mange politikeres tilsynelatende underkastelse av Thunberg har av journalisten Bjørn Gabrielsen i avisen Dagens Næringsliv blitt sammenlignet med tradisjonen med barnegudinner i Nepal.[31]

Thunberg ble forsøkt brukt av den svenske forretningsmannen Ingmar Rentzhog for å skaffe oppmerksomhet rundt et kommersielt selskap Rentzhog ledet. Etter å ha blitt oppmerksom på det, brøt Thunberg all kontakt med Rentzhogs virksomhet.[32]

Hennes måte å vise engasjement på har også møtt enkelte kritiske røster, deriblant fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim som i 2021 uttalte at Thunberg dyrket ren politikerforakt og at hun kunne risikere å lede sine tilhengere inn i noe autoritært, antidemokratisk og direkte farlig. Uttalelsen kom etter flere kritiske utsagn som Thunbergs hadde rettet mot Klimakonferansen i Glasgow høsten 2021.[33] Blant annet hadde hun uttalt at «Det bør være åpenbart at vi ikke kan løse klimakrisen med samme metode som førte til krisen i utgangspunktet».[34] I samme forbindelse ble hun også kritisert av den svenske ungdomspolitikeren Lisa Nåbo (leder for SSU) som mente hun stilte krav uten selv å komme med løsninger, mens Leder i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, mente at hun snakket ned troen på at det er mulig å overbevise politikerne til klimahandling.[33] Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide kom med lignende kritikk.[34]

Reise til Amerika[rediger | rediger kilde]

Thunberg ønsket i utgangspunktet ikke å reise på FNs klimatoppmøte i New York i 2019 fordi flyturer gir CO₂-utslipp, men da hun ble tilbudt å reise med båten «Malizia II» i august 2019, reiste hun likevel. Båten drives av solcellepanel og undervannsturbiner. Den er også bare 18 meter lang. I båten blir det brukt små køyer. I tillegg brukes bøtter kombinert med bionedbrytbare poser som kastes i sjøen i stedet for å ha toalett ombord. Thunberg og reisefølget spiste frysetørrede pakker med veganretter i løpet av turen. Turen tok to uker, og de krysset over Atlanterhavet. Personer fra Europa fløy senere til USA for å seile båten tilbake igjen til Europa.[35]

I New York snakket Thunberg om brannen i Amazonasregnskogen og kritiserte USAs president Donald Trump for klimapolitikken hans.[35][36][37] Under det ekstraordinære klimatoppmøtet i forbindelse med FNs hovedforsamling 23. september 2019 holdt Thunberg en emosjonell tale til verdens statsledere. Hun anklaget dem for å fokusere på økonomisk vekst i stedet for på klimaet.[38]

Klimastreik i Berlin i januar 2019.

Ett av formålene med reisen til Amerika var å delta ved klimakonferansen i Santiago. Da Chile trakk seg fra å avholde konferansen én måned før den skulle avholdes og den ble flyttet til Madrid, måtte Thunberg se seg om etter transport tilbake til Europa.[39] Hun fikk skyss med seilbåten «La Vagabonde».[40]

Støtte til samer[rediger | rediger kilde]

I februar 2023 dro Thunberg til Norge for å delta i demonstrasjoner i regi av NSR-N (Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon) og Natur og Ungdom mot regjeringen Støres håndtering av vindturbinene på Fosen etter at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett fastslo at konsesjonen for bygging av Storheia vindpark og Roan vindpark ikke var gyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.[41][42]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Thunberg ble tildelt miljøprisen Rachel Carson-prisen 22. mars 2019. Prisen er en internasjonal miljøpris som deles ut i Stavanger annethvert år og er oppkalt etter marinbiologen Rachel Carson. Thunberg ble invitert til Stavanger for å motta prisen i august 2019.[29]

Sammen med Natur og ungdom mottok hun Fritt Ords Pris i 2019.[43] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr.) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[44]

Sammen med bevegelsen skolestreik for klima har Thunberg mottatt Amnestys samvittighetspris.[45]

I 2019 var hun en av de nominerte til Nobels fredspris for 2019.[46]

I oktober sa Greta Thunberg at hun ikke ønsket å motta Nordisk råds miljøpris på 478 000 kroner, og begrunnet det med at miljøbevegelsen ikke trengte å motta flere priser, men at det er nødvendig at politikerne løser problemet i stedet for. Hun kritiserte også Johan-Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen i talen forbindelse med prisutdelingen.[47][48]

I 2019 ble hun kåret til Årets person av Time.[49]

I 2020 fikk hun «Gulbenkian Rights Award» på 1 million euro.[50]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Bøker om Thunberg[rediger | rediger kilde]

Det har blitt skrevet flere bøker om Greta Thunberg og hennes aktivisme innenfor miljødebatten, blant andre:[51][52]

  • Emman, Malena: Huset brenner. Om en familie og et klima i krise – utgitt i august 2018
  • Jorgensen, Markus: Is Greta Thunberg Just a Puppet? The Truth about the the Youngest Ambientalist – utgitt i april 2019
  • Cargill, Acie: Greta Thunberg Climate Crisis: A Play – utgitt i mai 2019
  • Camerini, Valentina: Greta's Story: The Schoolgirl Who Went on Strike to Save the Planet –.utgitt i august 2019
  • Gianella, Valentina: We Are All Greta: Be Inspired to Save the World – utgitt i september 2019

Bøkene handler om Greta Thunberg og hennes rolle i miljødebatten. De har blitt skrevet fra ulike synsvinkler. Noen av bøkene er en samling av talene hennes, mens andre forteller om hennes personlige liv, hvordan hun ble interessert i miljødebatten og forskjellige folks synspunkter rundt miljøsaken.

Thunbergs mor Malena Ernman har skrevet boken Huset brenner. Om en familie og et klima i krise, som ble utgitt i august 2018 i Sverige og sommeren 2019 i Norge. Boken ble kritisert for å være uklar på hvem som hadde skrevet den og på hvorfor den ble skrevet. Flere litteraturkritikere og psykiateren Fred Heggen skrev at det virket ut som boken ble skrevet for å bare skaffe seg oppmerksomhet, og at for mye av Thunbergs privatliv ble offentliggjort.[53][54][55][56][57][58][59]

Bøker av Thunberg[rediger | rediger kilde]

  • Thunberg, Greta: No One Is Too Small to Make a Difference – utgitt mai 2019[55]

Privat[rediger | rediger kilde]

Thunberg har diagnosene Aspergers syndrom[60][61] og selektiv mutisme.[62]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2018). Scener ur hjärtat (svensk). Stockholm: Bokförlaget Polaris. ISBN 9789177951339. 
  • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2019). Huset brenner: Om en familie og et klima i krise. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202636852.  (norsk oversettelse)[54]
  • Greta Thunberg (2019). No One Is Too Small to Make a Difference (engelsk). London: Penguin Books. ISBN 9780141991740.  (talesamling)
  • Greta Thunberg (2019). Streik for klimaet. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202644840.  (norsk oversettelse)[59]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ PesaCheck, «Faux : Greta Thunberg n’a pas exhorté les Chinois à cesser d’utiliser des baguettes», utgitt 13. mai 2021, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Anne-Marie Lobbe, «À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!», verkets språk fransk, utgitt 18. desember 2018, besøkt 3. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031703, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID thunberggre[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Anne-Marie Lobbe, «À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!», utgitt 18. desember 2018, besøkt 3. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Greta Thunberg», besøkt 3. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dagens Nyheter, www.dn.se, utgitt 21. august 2018, besøkt 2. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Svenska Dagbladet, «Gretas hälsa blev starten för Ernmans klimatkamp», utgitt 21. april 2018, besøkt 2. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Sonderpreis für Klimaaktivistin Greta Thunberg», besøkt 30. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Aftenposten, «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge», besøkt 22. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NRK, «Greta Thunberg hedres med miljøpris», besøkt 22. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Heidi schweigt – Greta bekommt den nächsten Preis», besøkt 22. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Amnesty International, «Climate activists Greta Thunberg and the Fridays for Future movement honoured with top Amnesty International award», besøkt 22. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b «Greta wins prestigious Scottish award», publisert i The Herald, utgitt 12. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Royal Scottish Geographical Society, «Honorary Fellowship», besøkt 24. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Deutschlandfunk Nova, «Greta Thunberg wird Dr. h.c.», besøkt 11. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ CBS News, «Greta Thunberg is Time's 2019 Person of the Year», utgitt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ DOI 10.1038/D41586-019-03749-0, besøkt 1. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ humanact.org, besøkt 27. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ normandiepourlapaix.fr[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ globalnews.ca[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.helsinki.fi[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Masha Gessen (2. oktober 2018). «The Fifteen-Year-Old Climate Activist Who Is Demanding a New Kind of Politics». The New Yorker. Besøkt 23. mars 2019. 
  25. ^ Crouch, David (1. september 2018). «The Swedish 15-year-old who's cutting class to fight the climate crisis». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. mars 2019. 
  26. ^ Wallace-Wells, David (24. oktober 2018). «Can a Carbon Tax Solve Climate Change? Well, No.». Intelligencer (engelsk). Besøkt 22. mars 2019. 
  27. ^ Gäst (31. oktober 2018). «Gretas brandtal i London: ”Det är dags att göra uppror”». ETC (svensk). Besøkt 22. mars 2019. 
  28. ^ «Årets kvinnor – hela listan med 100 namn som varit förebilder eller stuckit ut». Expressen (svensk). 4. mars 2019. Besøkt 22. mars 2019. 
  29. ^ a b Hilde Torgersen (22. mars 2019). «Greta Thunberg hedres med miljøpris». NRK. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg får Rachel Carson-prisen. Det ble offentliggjort under skolestreiken for miljøet i Stavanger i dag.» 
  30. ^ Bibiana Piene (22. mars 2019). «40.000 elever streiket for klimaet:». NTB / forskning.no. Besøkt 23. mars 2019. 
  31. ^ Gabrielsen, Bjørn (30. august 2019). «Bjørn Gabrielsen: Det finnes slagord og konsepter i miljøbevegelsen som lett har latt seg adoptere av ytre høyre». Dagens Næringsliv. «Og det politiske etablissementet kan anklages for å ha forsterket dette, for eksempel gjennom sin barokke gjenskapning av den nepalske barnegudinnetradisjonen i sin villige, om enn kanskje ikke ektefølte, underkastelse til Greta Thunberg.» 
  32. ^ Georgina Harris (12. februar 2019). «Greta Thunberg klipper banden med Rentzhog». Expressen. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg offentliggjorde på måndagskvällen att hon bryter all kontakt med bolaget We Don't Have Time. ”Det visar sig att de använt mitt namn som en del av deras organisation som är ett startup-företag. De har erkänt att de gjorde så utan min eller min familjs vetskap. Jag har inte längre någon koppling till ”We don't have time”. Det har heller ingen i min familj.”, skriver hon i ett inlägg på Facebook. Greta Thunberg slår även bort påståenden om att hon ska ha fått motta pengar för sitt engagemang. ”Jag är absolut helt självständig och jag representerar bara mig själv. Och jag gör det jag gör helt utan betalt, jag har inte tagit emot pengar eller några löften om framtida utbetalningar i någon form alls”, skriver hon.» 
  33. ^ a b Fjeld, Iselin Elise (6. november 2021). «Greta beskyldes for antidemokratiske takter i Glasgow». NRK. Besøkt 9. november 2021. 
  34. ^ a b NTB (6. november 2021). «Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. november 2021. 
  35. ^ a b NTB (19. august 2019). «Greta Thunbergs seiltur til New York får klimakritikk». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  36. ^ Utenriksjournalist, Ingeborg Moe. «Reiser til USA, men vil ikke fly. Nå har Greta Thunberg fått haik.». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  37. ^ Turnage, Veronica (28. august 2019). «Greta Thunberg framme i New York: – Overveldende». NRK. Besøkt 29. august 2019. 
  38. ^ «Greta Thunberg tok til tårene under tale i FN». TV 2 (norsk). 23. september 2019. Besøkt 21. november 2021. 
  39. ^ FNs klimakonferanse flyttes til Madrid. aftenposten.no. Publisert 1. november 2019. Besøkt 26. november 2019
  40. ^ Thunberg tar katamaran til Spania. aftenposten.no. Publisert 13. november 2019. Besøkt 26. november 2019
  41. ^ «Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse». www.domstol.no (norsk). Besøkt 28. februar 2023. 
  42. ^ NRK (26. februar 2023). «Greta Thunberg kommer til Oslo for å støtte aksjonister». NRK. Besøkt 28. februar 2023. 
  43. ^ «Pressemelding: Fritt Ords Pris 2019 til Natur og Ungdom og Greta Thunberg». Fritt Ord. 12. april 2019. Besøkt 27. august 2019. 
  44. ^ Aud Darrud; Anne Jetlund Hansen (12. april 2019). «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge». NRK. NTB. Besøkt 27. august 2019. 
  45. ^ «Greta Thunberg får Amnesty-pris». Aftenposten. NTB. 7. juni 2019. Besøkt 7. juni 2019. «Prisen heter på engelsk «Ambassador of Conscience» og blir delt ut én gang i året. Fredag kunngjorde Amnesty International at den svenske tenåringen Greta Thunberg og skoleelevenes protestbevegelse er tildelt prisen for å ha stått opp for menneskerettighetene.» 
  46. ^ Helge Carlsen, Milana Knežević (22. mars 2019). «Streikelederen». NRK. Besøkt 23. mars 2019. 
  47. ^ «Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris». TV 2. 29. oktober 2019. Besøkt 31. oktober 2019. 
  48. ^ «Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge». www.vg.no. 29. oktober 2019. Besøkt 31. oktober 2019. 
  49. ^ Greta Thunberg er kåret til årets person.Publisert 11. desember 2019. vg.no. Besøkt 11. desember 2019
  50. ^ Agence France-Presse (21. juli 2020). «Greta Thunberg gives €1m award money to climate groups». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. juli 2020. 
  51. ^ «Amazon.co.uk: thunberg: Books». www.amazon.co.uk. Besøkt 20. september 2019. 
  52. ^ «Search results for "thunberg" (showing 1-20 of 120 books)». www.goodreads.com. Besøkt 20. september 2019. 
  53. ^ Espevik, Thomas (11. juni 2019). «Salgsplakat for moras bok». Klassekampen. Besøkt 20. september 2019. 
  54. ^ a b Guri Hjeltnes (24. august 2018). «Ubehagelig utleverende! Bokanmeldelse: Malena Ernman/Greta Thunberg: «Huset brenner»». VG. Besøkt 27. august 2019. 
  55. ^ a b NTB-AP (20. september 2019). «Greta Thunberg gir ut bøker i USA». Aftenposten. Besøkt 20. september 2019. «Penguin Press kunngjorde torsdag at de vil gi ut boken «Huset brenner. Om en familie og et klima i krise» og boken som inneholder flere av hennes taler, «No one is too small to make a difference». Sistnevnte vil inkludere hennes kommende tale under FNs klimatoppmøte i New York. | «No one is too small to make a difference» ventes å utgis i november. «Huset brenner» skal gis ut neste år.» 
  56. ^ Heggen, Fred (17. september 2019). «Morens hensynsløse utlevering av Greta Thunbergs mange kamper». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  57. ^ Gravningen, Hild Frøy (19. september 2019). «Hva f... feiler det deg, Fred Heggen?». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  58. ^ Torbergsen, Turid (20. september 2019). «Psykiater Heggens hensynsløse angrep på Malena Ernman». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  59. ^ a b Sørheim, Erle Marie (27. august 2019). «Greta-bok ikke verdt pengene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  60. ^ «Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"». Hälsoliv (svensk). 20. mai 2015. Besøkt 22. mars 2019. 
  61. ^ Eriksen, Hege Moe (12. februar 2019). «Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050». NRK. Besøkt 22. mars 2019. 
  62. ^ Jonathan Watts (11. mars 2019). «Greta Thunberg, schoolgirl climate change warrior: ‘Some people can let things go. I can’t’». The Guardian (engelsk). Besøkt 23. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Greta_Thunberg&oldid=24249984»