Gustav Natvig-Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gustav Natvig-Pedersen
Født18. august 1893
Død27. juli 1965 (71 år)
Yrke Språkforsker, politiker
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avDen norske Nobelkomite
Utmerkelser St. Olavs Orden

Gustav Natvig-Pedersen (født 18. august 1893 i Stavanger, død 27. juli 1965) var en lærer og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra 1937 til 1954, stortingspresident og medlem av Den norske nobelkomite.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Natvig-Pedersen var sønn av seilmaker Johan Pedersen (18571941) og Johanne Christine Natvig (18631940). Han tok studenteksamen i 1911 og fullførte deretter Krigsskolens første avdeling. Natvig-Pedersen ble i 1913 vernepliktig offiser og i 1920 premierløytnant.

I 1919 avla han cand.philol.-graden. Under og etter universitetsstudiene foretok Natvig-Pedersen studiereiser i Storbritannia (1916, 1919 og 1928), Tyskland (1920), Frankrike (1928) og USA (1932). I 1928 studerte han ved London School of Economics. Under oppholdet i USA i 1932 studerte han ved Brookwood Labor College i New York.

Natvig-Pedersens yrkeskarriere som lærer startet i 1916 da han ble vikar ved Platous skole i Stavanger. I 1919 ble han overlærer ved Stavanger katedralskole, der han senere ble lektor. I 1946 ble han rektor ved St. Svithuns skole i Stavanger, en stilling han satt i til 1962.

Under den andre verdenskrig satt Natvig-Pedersen i fangenskap på Grini i Norge og fra 3. mai 1943 til krigens slutt i Sachsenhausen i Tyskland[1].

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Natvig-Pedersen var først aktiv i Arbeiderpartiet i Stavanger. Han ble i 1922 innvalgt i Stavanger formannskap og var medlem av Stavanger bystyre i ti perioder mellom 1925 og 1964. I 1925 ble han valgt til formann leder for Stavanger Arbeiderparti. Han var også lagets formann 19351936. Natvig-Pedersen var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 19361939.

Han var stortingsrepresentant for Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker 193645 og 194553. Stortingets visepresident 1945-49 og stortingspresident 4954. Som representant var Natvig-Pedersen medlem av Stortingets valgkomité, den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og militærkomitéen. Han var også medlem i Stortingets gruppe av Den interparlamentariske union (IPU) og del av Stortingets delegasjon til Nordisk råd.

Han var medlem av Nobelkomiteen 1. januar 1949 og frem til sin død. Dets viseformann hele perioden.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Natvig-Pedersen ble av kongen i 1962 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han ble i 1950 av fyrsten av Monaco utnevnt til ridder av Den Hellige Carls Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haffner, Vilhelm (1864-1959) (1946). Stortinget: 1946-1949. Oslo: Tanum. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]