Øvre Eiker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Øvre Eiker kommune)
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Eiker
Ovre Eiker council offices.jpg

Våpen

Kart over Øvre Eiker

LandNorge Norge
FylkeViken
Statuskommune
InnbyggernavnEikværing
Grunnlagt1. juli 1885
Adm. senterHokksund
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

456,69 km²[2]
417,91 km²[1]
38,78 km²[1]
Befolkning19423[3] (2020)
Bef.tetthet42,53 innb./km²
Antall husholdninger8 165
Kommunenr.3048
KommuneblomstKrekling
NettsideNettside
Politikk
OrdførerKnut Kvale (Sp) (2019)
VaraordførerBente Skårdal Kleven (Ap) (2019)

Øvre Eiker
59°46′19″N 9°50′10″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)

Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Inntil 2020 lå Øvre Eiker i det tidligere Buskerud fylke.

Befolkning, geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Hokksund, mens resten i hovedsak er bosatt i tettstedene Vestfossen, Skotselv, Ormåsen og Darbu. En innbygger kalles eikværing og dialekten som brukes er Eiker dialekt.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sammen med tidligere Nedre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker, som er et frodig dalføre langs Drammenselva med Modum mot nord og Drammen mot øst.

Eiker er ei typisk flatbygd, dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot Fiskum. Her er det gode jordbruksområder og langs åssidene er den kuperte skogen og åkerlapper fremtredende.

I sør renner Eikernvassdraget, som domineres av de sammenhengende innsjøene Eikern og Fiskumvannet. Eikeren er hele 156 m dyp mens Fiskumvannet er grundt. Størsteparten av innsjøen Eikern ligger i Øvre Eiker, resten i Hof i Holmestrand.

Langs Eikern ruver skogskledte høyder som strekker seg opp til rundt 700 moh. her og ved Vestfossen og Darbu er det mye fruktdyrking.

Høyeste punkt er Myrehogget, 707 moh.

Arealfordeling[4][rediger | rediger kilde]

  • Jordbruk 12 %
  • Produktiv skog 64 %
  • Ferskvann 8 %
  • Annet areal 16 %

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Øvre Eiker er preget av varme sommere og kalde vintere. Ekstremer kan variere ifra +33 til -30. I 1991 satt Bioforsk opp en værstasjon i Hokksund, denne målte -29,5 grader i 1994, men uoffesielt har det vært betydelig kaldere før stasjonen ble opprettet. Hokksund har også fylkesrekorden for høyeste temperatur i mars og mai, med henholdsvis 22,5 og 30,6 grader.

Klimadata for Hokksund (1991-2014)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 12.7 15.6 22.5 25.7 30.6 31.1 33.0 32.0 27.8 27.8 15.6 13.6 33
Kulderekord °C -29.5 -29.5 -24.3 -17.5 -6.0 -0.2 1.7 0.1 -4.6 -12.7 -22.5 -26.5 −29,5

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Øvre Eiker rådhus i Hokksund

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Kommunen har åtte grunnskoler fordelt på fem barneskoler, to ungdomsskoler og en 1-10. -skole.

Den er en del av det interkommunale renovasjonssamarbeidet i Drammensregionen. Sykehjemmet Eikertun Helsehus har 93 plasser inkludert den spesielle avdelingen for lindrende behandling. Kommunen har felles brannvesen med flere nabokommuner gjennom Drammensregionens Brannvesen IKS.[5]

Hokksund likningskontor betjener kommunene Øvre Eiker,Modum og Sigdal. Kongsberg og Eiker tingrett har sete i Hokksund, og Eiker videregående skole ligger også her. Buskerud folkehøgskole holder til på Darbu.

Hokksund barneskole

Kommunens grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Paul Dues monumentale stasjonsbygning i Hokksund

Vannveier[rediger | rediger kilde]

Fra den første bosettingen i Eiker og frem til nyere tid har Drammenselva, Vestfosselva og Eikeren vært viktige samferdselsårer gjennom kommunen til Eidsfoss, Drammen, Modum og videre til Ringerike og Hallingdal, samt vestover.

Det var tømmerfløting i disse elvene og flere bielver og på Eikeren i mange år, i Bingsvassdraget var det fløtning helt fram til 1969. Kverk hengsle nedenfor Skotselv var et sentralt hengsle for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. Skotselv Cellulosefabrik og papirfabrikken Holmen-Hellefos hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva. Tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik ble samlet ved Steinberg hengsle og fraktet opp Vestfosselva, fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, men etter det fikk Vestfos Cellulosefabrik egen slepebåt. På Eikeren ble tømret seilt som flåter.

Eidsfos Jernverk hadde først seiljakter og senere dampbåter, hjuldamperen DS «Ekeren» og senere DS «Stadshauptmand Schwartz», som fraktet jernmalm og også passasjerer mellom Vestfossen og Eidsfoss.

Dampskip gikk også på Drammenselva så seint som i 1915.

Veier[rediger | rediger kilde]

Det finnes noen gamle hulveier ved Hokksund og landets første riksvei, kongevei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Veien gikk fra Kongsberg (Gamle Kongsbergveien) over den gamle steinhvelvbru, Smedbrua, fra 1624 og til Hokksund (Christian IV’s vei) hvor den krysset Drammenselven ved sundstedet (Sundgata), før Hokksund Bru ble bygget, og gikk på nord-østsiden av elven (Klommesteinveien) til Drammen.

I 1989 ble hovedveien flyttet til sør-vestsiden av Drammenselva fra Langebru til Mjøndalen. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. Den nye traseen ble forlenget mot Kongsberg i 1992. Dette er i dag Europavei 134 mellom Drammen og Kongsberg, fra Vassum til Karmø. Den gamle veien mellom Drammen og Kongsberg blir også kalt Sølvveien i turistsammenheng.

En annen gammel hovedvei følger østsiden av Drammenselva til Modum, Riksvei 350.

Veiforbindelsen langs Eikern fra Vestfossen til Eidsfoss, og Tønsberg, var lenge bare en ridevei og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. Eikernveien er i dag en del av Fylkesvei 35.

Jernbane og buss[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen av Randsfjordbanen gjennom Eiker, som var ferdig i 1868, gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til person- og godstransport. Bergensbanen benytter Ransfjordbanens trase gjennom kommunen. Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 1871, Sørlandsbanen benytter denne strekningen. Lokaltogene Eidsvoll-Kongsberg stopper på tre stasjoner i kommunen, Hokksund, Vestfossen og Darbu.

Det er flere ekspressbusser og det er lokal busstrafikk som kjøres av Vy Buss.

Energiforsyning[rediger | rediger kilde]

Øvre Eiker Energi AS er kommunen sitt selskap innen strømleverandør og fibernett.

Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk bygde sin første kraftstasjon ved Hoenselva i 1915. Men allerede i 1909 bygget Fredfoss Uldvarefabrikk Fredfoss Kraftstasjon. Gamle Vestfossen kraftstasjon ble bygget i 1910, og ble lagt ned når den nye kraftstasjonen ble satt i drift i 1984.

Hakavik Kraftverket ble satt i drift i 1922 og produserer "jernbanestrøm" (enfaset 16 2/3 Hz). Det er et av landets eldste kraftverk i drift og kraftverket er et nasjonalt kulturminne og er foreslått fredet i Statkrafts verneplan for bevaringsverdige anlegg.

Det første kraftverket ved Hellefoss ble satt i drift i 1952, men allerede i 1895 ble mekaniske slipemaskiner på Hellefoss Træsliperi drevet direkte av vannturbiner. I nyere tid startet Skotselv Kraftverk produksjon i 1992.

Livssyn[rediger | rediger kilde]

I kommunen utgjør sognene Fiskum, Haug og Bakke Eiker prestegjeld, som er en del av Eiker prosti i Tunsberg bispedømme (Den norske kirke). Mange pinsevenner og adventister holder også til i kommunen, og Human-Etisk Forbund har rundt 400 medlemmer.

Vennskapskommuner og internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Øvre Eiker kommune ble i september 2011 medlem av Ring of the European Cities of Iron Works.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as ble begjært konkurs i 2013 av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.[6] Andre hjørnesteinsbedrifter er Loe Rørprodukter som produserer betong kummer, rør og tilbehør til dette[7] og Loe Betongelementer som produserer betongelementer til tak, dekker, søyler, bjelker, fasader, trapper og andre elementer til byggeprosjekter.[8]

Oso Hotwater produserer beredere til boliger, industri og marine.[9] Fjerdingstad Trevarefabrikk ble etablert i 1949 og i 1962 startet de produksjon av H-vinduet (husmorvinduet), i 2010 skiftet de navn til H-vinduet Fjerdingstad AS.[10] Hellik Teigen har siden 1901 drevet med gjenvinning av jern og metall og har nå avdelinger mange steder i Norge.[11]

Eiker Gårdsysteri produserer håndlaget kvalitetsost basert på moderne teknologi og naturlig råvareproduksjon.[12]

Det privateide rehabliteringssenteret Hokksund Kurbad tar seg av pasienter etter avtale med Helse Sør.[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter som Eikjar, Eier, Egher, Eger og Eker.[14][15]

Flere mener navnet kommer av tresorten eik, dette ble hevdet allerede av Hans Strøm (sogneprest i Eiker, doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker, 1726-1797) og Oluf Rygh (arkeolog, stedsnavngransker og historiker, 1833-1899), men andre som Nils Johnsen (lærer, redaktør og bygdebokforfatter fra Vestfossen, 1868-1932) mente at navnet kom av «eikre», åker.[16][17]

Bosetning[rediger | rediger kilde]

Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 8000 f.Kr. Tidlig i vikingtida var Eiker den vestlige delen av kongeriket Vingulmark.

Eiker har fra middelalderen hvert ting-område, prestegjeld og eget len, men lå ellers under Akershus len. Eiker amt ble opprettet i 1675 men ble innlemma i Buskerud amt i 1679.

En ubebodd del ble overført til Skoger i 1843 og 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker som nå er en del av Drammen kommune.[16][17]

Industri[rediger | rediger kilde]

Treforedlingsindustri[rediger | rediger kilde]

Det anlagt en rekke sager som utnyttet kraften fra elvene, da spesielt ved bielvene. Bare under herregårdene Sem og Fossesholm var det ti vannsager. Fløtingen og sagene var viktige for utviklingen ikke bare i Eiker men for hele Drammensregionen.

Med all sagbruksvirksomheten ble det også etablert treforedlingsindustrien i Eiker. Haugianerne anla Ekers Papirfabrik allerede i 1801, det var den tredje papirfabrikken som ble satt i drift i Norge. I Vestfossen ble også Vestfossen Træmassefabrik og Borchs Træsliberi, senere Ekers Træsliberi, startet i perioden 1868-70. Treforedlingen skjøt for alvor fart ved etableringen av Vestfos Cellulosefabrik i 1886, som var Norges første produsenter av sulfittcellulose, det var en bedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet Skotselv Cellulosefabrik og i 1889 Hellefos Træsliberi.

Dampsagene tok etter hvert over for vannsagene, Eker Dampsag & Høvleri, fra 1899j og Loe Brug var eksempler på det. Når elektrisitet var kommet til Eiker dukket firmaer som Haugsund Elektriske Sag & Høvleri etablert i 1912, konkurs i 1931 og startet opp igjen som Haugsund Sag & Høvleri i 1932, med drift frem til 1954. Også trevarebedrifter ble etablert, her kan nevnes Vestfossen Trævarefabrik, startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet, og Hokksund Trevarefabrikk.[18]

Meierier og møller[rediger | rediger kilde]

Det var en rekke mindre meierier på Øvre Eiker, tre av de større var Vestfossen Meieri startet i 1884, Fiskum Meieri startet i 1887 og Haugsund Meieri i 1891, alle fortsatte fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958. Da flyttet de til nye lokaler på Langebru i Hokksund.

Det lå en rekke møller langs elvene, da spesielt ved bielvene. Hoens nedre mølle, som nå har navnet Felleskjøpet Agri SA Region 4 avd Eiker Mølle, ble etablert ved Hoenselva i 1897 og overtatt av Øvre Eiker kommune i 1914.[18]

Tekstilindustrien[rediger | rediger kilde]

Utenfor Vestfossen ble også Fredfoss Uldvarefabrikk satt i drift i 1895, det var den største bedriften som ble etablert i Eiker på denne tiden. Den ble en del av de fem bedriftene i De Forenede Uldvarefabrikker i 1916.[19]

Et spinneri ble anlagt i Vestfossen på 1840-tallet og siden utvidet med veveri, bedriften het Nøsted Dampvæveri.[20]

Eiker Trikotagefabrikk ble etablert i Hokksund i 1923 og var i virksomhet til 1975.[18]

Glassverk[rediger | rediger kilde]

Det berømte glassverket Nøstetangen ble startet i Hokksund i 1741 og var i drift fram til 1776.[18][21][22]

Jernverk og støperi[rediger | rediger kilde]

Hassel jernverk startet produksjon støpte ovnsplater og andre ulike typer jerngods i 1649, og det varte i over 200 år.

Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men gikk konkurs allerede i 1922.[18]

Bergverksindustri[rediger | rediger kilde]

Bergsgruvene med kobberholdige forekomsten har blitt utnyttet i flere perioder fra 1620, blant annet av Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Ekers Kobberværk 1848-1878, Haugsunds Kobberværk 1874-1880, Ekers Kobberværk 1885-1889 og i 1993 prøvde A/S Mermine og benytte ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler, men virksomheten ble innstilt etter kort tid.

I 1727 satte Kongsberg Sølvverk i gang drift i nordenden av Kjennerudvannet, og her var det aktivitet helt fram til 1782, om enn ikke sammenhengende.  Skarragruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull.

I Christianus VI og Sophie Magdalenas grube ved Dørja ble det forsøkt drift på 1730-tallet.

Et annet viktig gruveområde på 1800-tallet var Krambudalen øst for Ekeren.

Rundt 1900 ble det en oppsving i gruvedriften igjen, særlig i området rundt Fiskum. Firmaer som britiske The Royalberg Copper Mines Ltd og The Fiskum Syndicate limited.[23][24][25][26]

Annen industri[rediger | rediger kilde]

Det var også mye annen industri på Øvre Eiker, for eksempel Braathens garveri i Hokksund på 1800-tallet. På 1800-tallet lå det også en treoljefabrikk ved Gunhildrud på Fiskum, som ble drevet av gårdens eiere. Treolje ble brukt til belysning, men ble snart utkonkurrert av jordolje.

Clausen, Kaldager & Co startet i Skotselv i 1903 med produksjon av måleutstyr, blant annet manometre og ble derfor på folkemunne kalt «Manometer'n», bedriften eksisterer fortsatt under navnet Hypteck AS.[27][28]

Eker Cementvarefabrik ble etablert på Losmoen i 1913, med produksjon av takstein og sementrør frem til 1995. Loe Betong ligger også på Losmoen og har eksistert siden 1933.

I 1951 etablerte A/S Norsk Ytong seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av lettbetong, bedriften fortsatte produksjonen til 2000.

OSO som produserer varmtvannsberedere flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen, hvor de fremdeles holder til.[18]

Natur[rediger | rediger kilde]

Fiskumelva
Landskap i Øvre Eiker.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Øvre Eiker kommune (alfabetisk):

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunen har et aktivt kulturliv, med mange foreninger, teatergrupper, kor og korps.

Idrett[rediger | rediger kilde]

  • Skotselvhallen er en flerbrukshall fra 2011, hallen brukes av Skotselv ​barne- og ungdomsskole. Hallen leies også ut til Bakke Idrettsforening
  • Falkbanen er Hokksund IL sin hjemmebane med 2 kunstgressbaner, klubbhus, garderober og ballbinge
Øvre Eiker rådhus, svømmehall og bibliotek

Svømmehaller - Bibliotek[rediger | rediger kilde]


Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kommunen har en rekke fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øvre Eiker, se liste over disse.

  • Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974, og er et naturreservat og ramsarområde i Øvre Eiker kommune i Viken. Reservatet omfatter deler av Fiskumvannet og Hegstadmyra. Rødlistede arter som knekkand, bergand og lappfiskand hekker her, og kortnebbgåsa raster her under trekket til og fra Svalbard.[30]
  • Eikeren, Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred, 156 m dyp. Eikeren har en god bestand av blant annet gjedde, abbor og ørret, men her finnes også sik, mort, brasme, vederbuk, ål, stam, ørekyte, røye og krøkle.
  • Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på 1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum), der ble den så fanget.
  • Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie. Mellom sorenskrivergården og Hellefossen finner du mange bygninger fra 17- 18- og 1900-tallet. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien, og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene i gamle Hokksund.
  • Populære badesteder er Sundhaugen ved Fiskumvannet og Hoensvannet.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Haug kirke i Hokksund har vært Eikers hovedkirke fra gammelt av.
  • Haug kirke i Hokksund
    Haug Kirke er en langkirke med tårn av murstein. Det opprinnelige kirkebygget stammer fra 1152 men brant etter lynnedslag i 1818. Kirken ble gjenreist samme året men med 20 meter lavere tårn.[31]
  • Vestfossen kirke er en moderne arbeidskirke fra 2010. Klokketårnet er frittstående og kirken er bygd av betong, murstein, tre og glass.
  • Vestfossen kapell ett kapell fra 1863. Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn, fram til Vestfossen kirke stod ferdig i 2010.
  • Fiskum gamle kirke ble bygget omkring 1240 i stein og har 150 plasser. I 1866 ble den nye Fiskum kirke bygd, og gamlekirken hadde dermed ikke lenger noen funksjon i menigheten. Det ble opprinlig bestemt at kirken skulle rives, men en folkeaksjon endte med å redde den.
  • Bingen kapell er en langkirke fra 1924. Kirken er bygget i tre og har 100 sitteplasser.

Museum[rediger | rediger kilde]

Fossesholm ligger i Øver Eiker kommune
  • Fossesholm ligger ved Vestfossen og er en herregård i 1700-talls stil, med en lang og spennende historie. Museet er åpent daglig i sommersesongen og etter avtale resten av året.
    Sorenskrivergården i Hokksund er museum for Nøstetangen glassverk

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Øvre Eikers tusenårssted ligger i Hokksund, på østsiden av Drammenselva, på den gamle sorenskrivertomta mellom «Hokksund Camping» og Hokksund bru.

Tusenårsstedet ble offisielt åpnet den 11. juni 2005, samtidig med en stor markering av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. På stedet er det blant annet etablert en egen skulpturpark der alle skoler i kommunen har laget hver sin skulptur. Her er det også et museum om Nøstetangen glassverk, og et glassblåseri som har tatt opp igjen arven fra det opprinnelige glassverket.

Hoenskatten[rediger | rediger kilde]

Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i 1834. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En unnselig liten informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

Bygdeborger[rediger | rediger kilde]

I Øver Eiker er det til nå funnet 10 bygdeborger. Før trodde man at bygdeborger var forsvarsverk, nå tror man at de har hatt andre funksjoner. Borgene har vært knyttet til de store gårdene i Eiker, og her har det vært husdyrhold og åkerdrift. Det er en rikdom i funn som er gjort som viser at Øvre Eiker har hatt en større plass i historien. En av de mest kjente bygdeborgen i Eiker er “Slottet” på Slottåsen i Bingen.[33]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 29,1 +17,7 2 561 +1 698 11 +7 4
Høyre 24,0 −13,9 2 109 −750 9 −6 3
Arbeiderpartiet 23,1 −6,4 2 035 −191 8 −4 2
Fremskrittspartiet 9,6 +0,8 844 +181 4 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 4,5 +1,1 393 +142 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 0 276 +40 1
Kristelig Folkeparti 2,5 −0,3 222 +12 1
Venstre 2,3 +0,6 198 +77 1 +1
Rødt 1,8 +0,9 159 +88
Andre −0,5 −41
Valgdeltakelse/Total 58,6 % 8 864 37 11
Ordfører: Knut Kvale (Sp) Varaordfører: Bente Skårdal Kleven (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Øvre Eiker kommune − Kommunestyret 23.10.2019

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Tallene er hentet fra Valgresultat 2015 (NRK), Regjeringen.no/Valg 2015 og Øvre Eiker kommunes nettsider.

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 37,9 −4,21 2 859 15 Ann Sire Fjerdingstad
Hans Krstian Sveaas
Adrian Tollefsen
Birgitte Nyblin-Austgulen
Arbeiderpartiet 29,5 +0,6 2 226 12 +1 Jørgen Firing
Anne Kristin Hov Hilleren
Sverre Pedersen
Senterpartiet 11,4 +1,9 1 081 4 Svein Ludvig Larsen
Brit-Tove Kreklin
Fremskrittspartiet 8,8 −1,1 663 3 −1 Elisabeth Uggen
Sosialistisk Venstreparti 3,3 −0,4 251 1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 +3,1 236 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,8 +0,6 210 1 Kjell Erland Grønbeck
Venstre 1,6 +0,3 121
Rødt 0,9 +0,4 71
Partiet De Kristne 0,5 +0,5 41
Valgdeltakelse/Total 54,2 % 7 608 37 11
Ordfører: Ann Sire Fjerdingstad (H) Varaordfører: Hans Kristian Sveaas (H)

Kjente personer fra Øvre Eiker kommune[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07, www.snl.no[død lenke] 22.06.2006
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. desember 2016. Besøkt 23. desember 2016. 
  6. ^ «Hellefoss Paper AS». www.hellefoss.com. Besøkt 5. august 2021. 
  7. ^ «Loe Rørprodukter – betongvarer til vann- og avløpssektoren». Loe Rørprodukter. Besøkt 5. august 2021. 
  8. ^ «Loe Betong AS | Forsiden». loe-betong.no. Besøkt 5. august 2021. 
  9. ^ «OSO Hotwater». OSO Hotwater. Besøkt 5. august 2021. 
  10. ^ «H-vinduet Fjerdingstad AS». www.fjerdingstad.no. Besøkt 5. august 2021. 
  11. ^ «Hellik Teigen AS - Vi gjenvinner alt av jern og metall». www.hellik-teigen.no (norsk). Besøkt 5. august 2021. 
  12. ^ «Ysteri - Egenprodusert ost - Eiker Gårdsysteri». Eiker Gårdsysteri. Besøkt 5. august 2021. 
  13. ^ «Unicare Hokksund | Rehabiliteringssenter i Øvre Eiker kommune». Unicare. Besøkt 5. august 2021. 
  14. ^ «Øvre Eiker». eikerbygda. Besøkt 3. august 2021. 
  15. ^ «Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 3. august 2021. 
  16. ^ a b «Eiker – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 31. juli 2021. 
  17. ^ a b «Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 31. juli 2021. 
  18. ^ a b c d e f «Søkeresultater for "Glimt fra industrien på Eiker" | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  19. ^ «Fredfoss Uldvarefabrikk – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 3. august 2021. 
  20. ^ «Nøsted Dampvæveri – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 3. august 2021. 
  21. ^ «Nøstetangen Norsk glassmuseum – Buskerudmuseet». Besøkt 3. august 2021. 
  22. ^ «Nøstetangen – norsk glassindustris vugge | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  23. ^ «Kulturminner på Øvre Eiker Skarragruvene | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  24. ^ «Kulturminner på Øvre Eiker Skarragruvene | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  25. ^ «Bergsgruvene – Ekers Kobberverk | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  26. ^ «Skjelbreddalsgruvene | Eiker Arkiv». Besøkt 3. august 2021. 
  27. ^ Seehusen, Joachim (4. september 2015). «Hypteck og Teamtrade fusjonerer». Tu.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  28. ^ «Home». Hytech (engelsk). Besøkt 3. august 2021. 
  29. ^ «Naturbase | Fosseteråsen». faktaark.naturbase.no. Besøkt 28. desember 2016. 
  30. ^ «Fiskumvannet naturreservat» (PDF). 
  31. ^ «Haug kirke (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 28. mars 2021. 
  32. ^ «Fiskum kirke – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 28. mars 2021. 
  33. ^ «Bygdeborger fra år 50». www.bygdeposten.no (norsk). 18. februar 2013. Besøkt 3. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]