Skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bergen katedralskole ble stiftet rundt 1153, og er dermed en av Norges eldste skoler. Den gamle bygningen fra 1840 blir kalt Latinskolen, og er i dag skolemuseum i Bergen.
Elever ved arbeidspultene i et klasserom ved elitegymnaset Menntaskólinn HraðbrautIsland.
Tavleundervisning under et tre for en klasse ved en utendørsskole i en fattig landsby i Northern Bahr el Ghazal i Sudan i 2002
Skriftlig eksamen ved Don Bosco Technical School, en teknisk fagskole i Sihanoukville i Kambodsja. Studentene bærer skoleuniform.
Undervisning ved en engelsk danseskole i 2005.
Undervisning i akvarellteknikk ved en amerikansk skole omkring 1900.

En skole (gresk: σχολή, fritid) er en privat eller offentlig institusjon eller et lærested hvor lærere underviser i ulike fag, som regel for å gi barn og unge økte kunnskaper og legge grunnlaget for videre utdannelse og yrkesliv. På moderne norsk brukes betegnelsen skole om undervisningsinstitusjoner for barn og ungdommer, men ikke om høyere utdannelse. En som går på skole kalles elev.

I de fleste land er en viss grad av skole- eller undervisningsplikt. Plikten begynner som regel når barnet er fem eller seks år gammelt og varer ofte til fylte 15 eller 16 år. Slik er det også i Norge, og denne type pliktige skolegang eller undervisning kalles grunnskole. I dag har alle i Norge rett til tre års videregående skole i tillegg til den tiårige grunnskolen.

Skole i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge omfatter utdanningsløpet skoler som barneskole, ungdomsskole og videregående skole og eventuelt høyere utdannelse som høyskole og universitet. I tillegg finnes det mange ulike andre undervisningstilbud som voksenopplæring, folkehøgskole eller privatundervisning.

I Norge har barn og unge lovbestemt rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. All offentlig utdanning i Norge til og med universitetsstudier er i prinsippet gratis. Fra 2006 ble kunnskapsløftet innført som gjeldende læreplan i skolen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolegang for barn begynte på 1600-tallet og ble innført i Norge på 1700-tallet. Før dagens ordning, var det vanlig med omgangsskole hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute.

Norge fikk sin første skolelov i 1739 med fagene kristendom og lesing, og fra 1827 også skriving, matematikk og sang. Barna fikk gå på skole fra de var syv til de var tolv år. De minste skulle ha skole seks-åtte timer hver dag i tre måneder. De eldste skulle gå to-tre timer daglig i vinterhalvåret, siden det var mer bruk for dem hjemme enn for de mindre barna. Presten passet på at de lærte det de skulle, ved å foreta en ukentlig overhøring på skolen. Foreldrene måtte betale lærerlønnen. Holdt de barna hjemme, kunne presten nekte dem altergang, og ilegge bøter og fengselsstraff.[1]

Norges første folkehøgskole ble opprettet i 1864. Fra 1936 ble det syv års skoleplikt. En offentlig komité fra 1963 forberedte loven om niårig skole. I 1969 ble det ni års skoleplikt, og den frivillige realskolen ble erstattet av en obligatorisk ungdomsskole. I 1997 ble det ti års skoleplikt for alle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mosse Jørgensen: «Vår fortid, nåtid og framtid på skolebenken», P2-akademiet, bind c (s. 144), ISBN 82-7118-227-7

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:School – bilder, video eller lyd