Tordenstierne

Tordenstierne Tordenstjerne
Opprinnelsessted		Norge

Tordenstierne eller Tordenstjerne var en norsk og dansk adelsslekt med sete på Gullaug i Lier.

Historikk

Nils Sveinsson ble gitt adelsbrev av kong Hans den 20. juli 1505. I litteraturen er det hevdet at han ble adlet for sin innsats da Vennersborg ble inntatt, hvilket er uhistorisk. Nils Sveinsson tilhørte den såkalte lavadelen, noe som kommer til uttrykk i epitetet av våpen ved hans navn: «Niels Swendsson aa vapenn» (1541, DN VI, nr. 741). Navnet «Tordenstjerne» ble ikke benyttet før sent på 1600-tallet.

Danmarks Adels Aarbog vl ha det til at han først ble gift med den presumptivt båhuslenske adelskvinnen Eline Henriksdotter Maaneskiold av Rise, men at ekteskapet var barnløst. Dette mangler dekning i samtidige kilder, og er trolig en ren spekulasjon.

Nils Sveinssons eneste dokumenterte ektefelle er (hustru) Ingeborg Torsteinsdotter, nevnt 1549. Hun må regnes som mor til alle de tre kjente sønnene, gitt ordlyden arveskiftet fra 1587. Sønnene var Christoffer Nilsson til Haukvik (1575) og Solum (1580, 1582), Laurits Nilsson til Stenshorne og Jon Nilsson til Gullaug.

Jon Nilsson til Gullaug (død cirka 1592) ble etterfulgt av sin sønn, Auen Jonsson til Gullaug. Den sistnevntes sønn Jon Auensson til Gullaug (død mellom 1648 og 1661) nevnes i 1626. Hans sønn var Auen Jonsson til Gullaug, hans sønnesønn var Niels Auensen til Gullaug og hans sønnesønns sønn var Auen Nielsen Tordenstjerne.

Den 5. februar 1734 mottok Niels Auensen Tordenstjerne kongelig stadfestelse av sitt adelskap. I det samme året ble hans sønn født. Auen Nielsen Tordenstierne vokste opp på setegården og reiste deretter til København, hvor han i 1753 ble kansellisekretær. Han fikk også tittelen hoffjunker.

Det sies at Auen Tordenstjerne etter en stund ble halvgal. Etter sitt opphold i København og Paris ble han syk og vendte hjem til Gullaug. Han isolerte seg i to rom i enden av huset, Det røde kammer og Det blå kammer. Det var små og mørke rom hvis blyvinduer gjorde det vanskelig for dagslys å trenge inn. Auen Tordenstjerne viste seg aldri på dagtid, og om kveldene og natten vandret han i hagen og langs stranden iført en mørk frakk og en mørk maske foran ansiktet. Han ble lojalt fulgt av sin tjener, som var en «neger». Den siste Tordenstjerne døde den 21. februar 1771.

Da hovedbygningen på Gullaug i 1843—44 ble ombygget, ble det funnet noen brev og dokumenter i veggen. De avslørte at Tordenstjerne hadde vært forelsket i en bondedatter. Han hadde likevel måttet oppgi sin kjærlighet på grunn av foreldrenes manglende samtykke og kravene som hans stand satte.

Våpen

Beskrivelse: Et delt skjold, hvorav den øverste del i sølv og den nederste del i sort, hvorover plassert en femoddet stjerne hvorav de tre øvre oddene er sorte og de to lavere er sølvfarget. På hjelmen en likedan stjerne mellom to vesselhorn sort og sølv, sølv og sort.

Se også

• Danske adelsslekter
• Norske adelsslekter

Litteratur

• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
• Lier kommune: Søndre Gullaug
• Tore Vigerust: Biskop N. Dorphs fortegnelse på de adelige familier i Akershus stift, 2.1 1749