Margrethe Huitfeldt
| Margrethe Huitfeldt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1608[1][2] Øvre Eiker kommune[2] | ||
| Død | 16. nov. 1683[1][2] (75 år) Sundsby[1] | ||
| Beskjeftigelse | Donator, grunneier | ||
| Gravlagt | Valla kyrka, Bohuslän | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Margrethe Huitfeldt (født 5. november 1608 på Skjelbred gård, Øvre Eiker, Buskerud, død 16. november 1683 på Sundsby gård i Valla sogn, i dag Tjörn kommune, Båhuslen) var en norsk adelig, godseier og donator. Hun rådde over store landeiendommer i Norge, særlig i det da norske Båhuslen. På svensk skrives hennes navn Margareta Hvitfeldt.
Historie[rediger | rediger kilde]
Hun var eneste barn fra Hartvig Andersen Huitfeldt til Skjelbred og Rommegaard (- 1637) og Bente Jensdatter Skak (- 1622). Hun giftet seg med dansken Tomas Iverssøn Dyre till Hvidstedgaard (1605–1651), lensmann på Dragsmark kloster, i 1635 i Viborg i Jylland. Av deres tre barn var det bare sønnen Iver Dyre (1644–63) som levde opp; de to andre døde før faren.
Godseier[rediger | rediger kilde]
Margrethe kom etter hvert til å konsentrere seg om sine besittelser i Båhuslen. Allerede før mannens død solgte hun Skjelbred til Hannibal Sehested, og gården inngikk i hans store gods, som etter 1651 ble inndratt til kronen.
Båhuslen ble i 1658 avstått fra Danmark-Norge til Sverige, uten at dette fikk større betydning for Margrethe Huitfeldt; tvert imot utvidet hun sine eiendommer da hun 1661 kjøpte setegården Åby med dertilhørende gods.
Margrethe ble en av de største landeierne i Skandinavia som følge av arv og husbond. Hun interesserte seg for lokal politikk, og ønsket bedre forhold for bøndene.
Margrethe er myteomspunnet i Båhuslen. Under heksejaktene i 1668-76, har hun, fordi hun ikke likte Helga i Pilanna, tilsynelatende hatt innflytelse på dommen og den derpå følgende henrettelsen av henne i 1672.
I 1664 donerte hun en sum penger til 30 studenter årlig i Göteborg til videre utdanning innenfor vitenskapene. Hennes testamente og gave ble lagt under kongelig beskyttelse, og har senere gitt navn til det Hvitfeldtska gymnasiet. Hun opprettet også et legat på 300 riksdaler til fordel for de fattige i Valla sogn.
I Göteborg er både en gate og en plass oppkalt etter Margrethe Huitfeldt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Margareta Huitfeldt», Svensk biografisk leksikon-ID 13850[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sven Grauers, «Margareta Huitfeldt», side(r) 429, Svensk biografisk leksikon-ID 13850, del av SBL Band 19 (1971-1973), besøkt 3. januar 2017[Hentet fra Wikidata]