Hulvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hulvei i aktiv bruk, Surrey, England
Hulvei i Bøkeskogen i Larvik
Hulveispor i Hunnfeltet, Borge i Fredrikstad

Hulveier er gamle veier som har fått sin forsenkede U-form fra erosjon av lang tids ferdsel av folk og hester.[1] Slike veier var i bruk over et langt tidsrom, og kan sjelden dateres direkte. Noen kan likevel knyttes til gravfelterer og andre kulturminner fra jernalderen. Hulveier er kjent over hele Europa, og enkelte er fortsatt i alminnelig bruk. Der jordsmonnet er dypt nok, vil slike hulveier kunne være så dype at selv reisende til helst eller med vogner ikke vil være synlige over kanten på hulveien. Hulveien er først og fremst et fenomen man kjenner fra fastlands-Europa og England. I Norge er jordsmonnet de fleste steder ikke dypt nok til å danne slike dype hulveier.

Hulveier var vanlige før asfaltens tid og kan være svært gamle. De forekommer ofte gravhauger, varp og andre veimerker langs disse ferdselsårene. Når veien ble for dyp og gjørmete av slitasje, flyttet man ferdselen bare noen meter til siden. Slik kan man finne en rekke parallelle hulveier som har blitt dannet over lang tid.[2] Det største hulveiskomplekset i Østfold viste tett trafikk i oldtiden ned mot Visterflo i Tune, trolig for å unngå Sarpsfossen. Dessverre er dette hulveiskomplekset nå rasert. Et annet er påvist ved Kjellandsvik på Jeløy ved Moss.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]