Hulvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hulvei i aktiv bruk, Surrey, England
Hulvei i Bøkeskogen i Larvik
Hulveispor i Hunnfeltet, Borge i Fredrikstad

Hulveier er gamle veier som har fått sin forsenkede U-form fra erosjon av lang tids ferdsel av folk og hester.[1] Frakt av last på hulvei skjedde gjerne ved hjelp av kløv eller slep, og vinterstid med slede. Slike veier var i bruk over et langt tidsrom, og kan sjelden dateres direkte. Noen kan likevel knyttes til gravfelter og andre kulturminner fra jernalderen. Hulveier er kjent over hele Europa, og enkelte er fortsatt i alminnelig bruk.

Der jordsmonnet er dypt nok, vil slike hulveier over tid kunne bli så dype at selv reisende til hest eller med vogner ikke vil være synlige over kanten på hulveien. Hulveier som er så dype at reisende er helt skjult er først og fremst et fenomen man kjenner fra fastlands-Europa og England. I Norge er jordsmonnet de fleste steder ikke dypt nok eller av en beskaffenhet som gir slike dype hulveier.

Hulveier var vanlige før hjulkjøretøyenes tid og kan være svært gamle. Det forekommer ofte gravhauger, varp og andre veimerker langs disse ferdselsårene. Når veien ble for dyp og gjørmete av slitasje, flyttet man ferdselen bare noen meter til siden. Slik kan man finne en rekke parallelle hulveier som har blitt dannet over lang tid.[2] Det største hulveiskomplekset i Østfold viste tett trafikk i oldtiden ned mot Visterflo i Tune, trolig for å unngå Sarpsfossen. Dessverre er dette hulveiskomplekset nå rasert. Et annet er påvist ved Kjellandsvik på Jeløy ved Moss.[3]

En hulvei av ukjent opprinnelse, trolig svært gammel, går mellom sundstedet ved Hokksund og gården Øvre Hoen, trolig har den gått videre til andre gårder.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Fønnebø (2004). Oldtidsveger, slep og kongeveger i Oslo og på Østlandet. Oslo: Orion. ISBN 82-458-0645-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]