Eidsfos Jernverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eidsfos Jernverks Kamin nr.1

Eidsfos Jernverk var et jernverk i Eidsfoss.

Historie[rediger | rediger kilde]

På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikkEikeren (lokalt: Eiker'n[trenger referanse]) med forbindelse sørover på den smalsporete jernbanelinja til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Like før krigen var det slutt på jernbanedriften ved Tønsberg–Eidsfoss-banen, bilen overtok her som så mange andre steder. Jernverket var på 1700-tallet kjent som landets beste, og til tider eneste produsent av stål. Etter opphør av støperi og ovnsproduksjon ble jernbanevogner produsert der fram til etterkrigstiden.

Verkets bygningsmasse[rediger | rediger kilde]

Fortsatt finnes 25 av verkets gamle bygninger, mest bolighus, spredt i området mellom Eikeren og Bergsvannet. Langs elvedraget finnes rester etter tre store kornmøller fra tidlig middelalder og fundamenter etter en oppgangssag fra 1500-tallet.

Eidsfos Hovedgård[rediger | rediger kilde]

Rundt den fredete Eidsfos Hovedgård vitner alléer og formasjoner i terrenget om et engang høyt pleiet kulturlandskap. Et parkanlegg i barokk- og renessansestil var anlagt her på 1700-tallet av verkseiere. Hovedbygningen var privatbolig for eierne helt til 1987. Bygningen var oppført omkring 1750, siden påbygd og fredet i 1923.[1]

Eiere[rediger | rediger kilde]

Fra 1742 til 1753 var Frederik Ferdinand Hausmann en av verkets eiere.[2]

Jernverket og hovedgården var på 1800-tallet eid av blant andre Peder Juel von Cappelen i Drammen som tilhørte en annen gren av slekten Cappelen enn den grenen som eide Fossesholm. Deretter var det andre eiere, blant andre medlemmer av familien Schwartz.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Joramo, Morten Alexander (1997). Eidsfos (jern)verk 1697-1997 : jubileumsbok. Eidsfoss. s. 110 sider. ISBN 8299419700. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hovedgårdens historie | EIDSFOS HOVEDGÅRD». eidsfoshovedgard.no. Stiftelsen Eidsfos Hovedgård. Besøkt 19. februar 2017. «Eidsfos Hovedgård ble fredet av den ”antikvariske bygningsnævnd” med riksantikvar Harry Fett som formann 11. april 1923.» 
  2. ^ «Hovedgårdens historie | EIDSFOS HOVEDGÅRD». eidsfoshovedgard.no. Stiftelsen Eidsfos Hovedgård. Besøkt 19. februar 2017. «Frederik Ferdinand Hausmann rådet over verket fra 1742 og frem til 1753. Han eide Mangelsgården i Christiania. Haussman var eneeier, arkitektur- og hageinteressert og formuende nok til å bygge en landeiendom av denne størrelsen og representativitet.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]