Herregård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ightham Mote, en herregård fra 1400-tallet i England. På engelsk kalt for «manor».
Herregården Basedow fra 1500-tallet i Mecklenburg, Tyskland. På tysk kalt «herrenhaus» eller «gutshaus».

Herregård eller hovedgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter.[1] Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold.[1] Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst[klargjør] jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord festegårder, der brukerne (festere) var forpliktet til dels å betale landgilde til, dels å yte hoveri for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten ladegård[2] og festegårder betegnes som et gods.

Betegnelsen herregård stammer fra at eierne var herremenn – det vil si hadde forpliktet seg til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter middelalderen kom betegnelsen adel i bruk om herremenn. En hovedgård er, som ordet antyder, den ledende gård innenfor et område. Den kunne beboes også av folk som ikke er adelige. En herregård (en adelsmanns gård eller hus), er derimot er opprinnelig det samme som en setegård (en gård hvor en adelsmann har sitt sete), selv om dette ordet i nyere tid er blitt benyttet også om borgeres eiendommer på landet, såkalte lystgårder.[3]

Et annet begrep er gods. Et gods er definert som en stor skog- og jordeiendom.[4] Grunnet de geografiske forholdene i Norge var mye av godset her såkalt strøgods, det vil si jordeiendommer som ikke var sammenhengende, men lå spredt over et stort geografisk område. Et godt eksempel på dette er Giskegodset, som var spredt over hele Skandinavia. Strøgods kunne ikke drives i samlet gårdsdrift, men gav bare avkastning i form av utleie av jorden. Kun i de beste jordbruksområdene fantes det herregårder med sammenhengende gods. I Norge er det Østfold (Borgarsyssel) som har flest slike gods.[5]

Eksempelvis i England er en herregård omtalt som manor,[6] historisk sett også boligen til herren av godset, «godsherren», lord of the manor. Dette huset utgjorde det administrative senteret for herregården i det føydale systemet i England som i de store landene i Europa. I husets store hall holdt godsherren sitt hoff, inntok fellesmåltider med godsets tjenere og ansatte, og holdt store banketter eller festmåltider. Disse husene var tidvis befestet. Herregårder har eksistert i de fleste europeiske stater hvor det føydale systemet var utbredt, i Norge i liten grad, og slike hus ble tidvis kjent som slott og palasser.

Eksempler på gamle norske herregårder er Hafslund i Østfold, Jarlsberg i Vestfold og Stend i Bergen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «herregård», Bokmålsordboka
  2. ^ «ladegård», Bokmålsordboka
  3. ^ «setegård», Bokmålsordboka
  4. ^ Gods: stor jordeiendom. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/gods%2Fstor_jordeiendom.
  5. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Godset». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1005-godset.html.
  6. ^ «manor (n.)», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]