Gull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gull
Au-TableImage.svg
Basisdata
Navn Gull
Symbol Au
Atomnummer 79
Utseende metallisk gult
Plass i periodesystemet
Gruppe 11
Periode 6
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 196,966569 u
Empirisk atomradius 135 pm
Kalkulert atomradius 174 pm
Kovalent atomradius 144 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f14 5d10 6s1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 1
Oksidasjonstilstander −1, 0, +1, +2, +3, +5
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 064,18 °C
Kokepunkt 2 856 °C
Molart volum 10,21 · 10-6 /mol
Tetthet 19 320 kg/m³
Hardhet 2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 334,4 kJ/mol
Smeltevarme 12,55 kJ/mol
Damptrykk 2,37 Pa ved 1 337 K
Lydfart 1 740 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,54
Spesifikk varmekapasitet 128 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 45,2 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 317 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    890,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 980 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gulls alkymistiske symbol

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn av at det forekom i ren og naturlig form var lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status, gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt til i kunstnerisk utsmykking. Omkring 5 000 år f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull, og det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes, ca. 3 100 f.Kr, er det notert at verdien av én del gull tilsvarer verdien av 2,5 deler sølv.

Rundt 2 000 f.Kr var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens forholdet mellom jern og sølv var 1:8. Gull var m a o mindre verdt enn jern.[1] Et av de eldste daterte gullfunnene i Norge er en bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet i en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984. Funnet er datert til å være skapt et sted mellom 900-700 f.Kr. I følge teorier kan den enten ha blitt mistet av tidlige gravrøvere eller blitt etterlatt som et gudeoffer.[2]

Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til både geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

Det norske navnet på gull stammer fra indogermansk ghel som betyr «gulglinsende». Det kjemiske symbolet Au er en forkortelse av det latinske navnet: aurum, som språklig betyr «skinnende morgengry».

Gullatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult transisjonsmetall. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært korrosjonsbestandig og regnes som edelmetall og tungmetall. Gull er uløselig i de fleste syrer; kongevann som er en blandig av salpetersyre og saltsyre er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende cyanidløsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.

Gull har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19 300 kg/m³, og smeltepunktet er 1 064 °C.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile isotopen 197Au. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav de mest stabile er 195Au med halveringstid 186,09 døgn, 196Au med halveringstid 6,183 døgn, 199Au med halveringstid 3,139 døgn, 198Au med halveringstid 2,69517 døgn, 198m1Au med halveringstid 2,27 døgn og 194Au med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt.[3]

CAS-nummer: 7440-57-5

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Gullklump

Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende kvarts i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.

I 2007 var Australia verdens største gull-produsent med 280 tonn, fulgt av Sør-Afrika (270 tonn), Kina (250 tonn) og USA (240 tonn).[4]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har E-nummer E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.

Gullsmykker[rediger | rediger kilde]

Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.

Karat[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karat (gull)

Karat er måleenheten for hvor mye rent gull det finnes i en gull-legering. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten. En gullbarre på 240 gram inneholder da 10 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat.

Gull i språk, symbolikk og heraldikk[rediger | rediger kilde]

I språket brukes ordet gull om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som gullgraving, gullsmed og gullbarrer. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel gullfisk, gullvinger og gullfaks. I kunsten og kulturen generelt har gull tradisjonelt symbolisert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, gullalderen, og gullbryllup.

Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.

I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.

Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanstatens flagg.

I heraldiske beskrivelser av våpen, såkalte blasoneringer, brukes ordet gull ofte som adjektiv, for eksempel på denne måten: Gull løve på rød bunn. I engelske blasoneringer brukes ordet Or om gull.

Litteratur

Gullpris[rediger | rediger kilde]

Gullprisen og kursen på US dollar fra 1960 til 2012

Gull er en råvare som handles over børs som fastsetter gullprisen. Verdens største råvarebørs er NYMEX i New York. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.

I dag har Norges Bank bare syv gullbarrer igjen.[5] I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning.[6] Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1
  2. ^ http://www.rygge-museum.no/utstilling/fast/omraade4/omraade%20larkollen.htm
  3. ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for gull
  4. ^ US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)
  5. ^ Norges Bank – FAQ Gull Besøkt 27. juli 2011
  6. ^ Norges Bank – Pressemelding 24. januar 2008 Besøkt 25. januar 2009
  7. ^ Dagbladet 18.januar 2008: Fikk ikke med seg milliardhopp