Christiane Sehested
| Christiane Sehested | |||
|---|---|---|---|
 portrett av Abraham Wuchters, Frederiksborg | |||
| Født | 15. juli 1626[1] | ||
| Død | 1670[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Hannibal Sehested (1642–)[3] | ||
| Far | Christian IV av Danmark og Norge | ||
| Mor | Kirsten Munk | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Hedevig Ulfeldt
Dorothea Elisabeth Christiansdatter Sophie Elisabeth Pentz Elisabeth Sofie Gyldenløve Leonora Christina Ulfeldt Elisabeth Augusta Christiansdatter Anne Cathrine Christiansdatter Frederik III av Danmark og Norge Valdemar Christian Ulrik, prins av Danmark Christian prins av Danmark Ulrik Christian Gyldenløve Hans Ulrik Gyldenløve | ||
| Barn | Christiane Sophie Sehested[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Christiane Sehested, grevinne av Slesvig-Holsten (Christiane Christiansdatter) (født 15. juli 1626 på Haderslevhus, død 1670) var datter av Christian IV og hans hustru «til venstre hånd» Kirsten Munk. Tvillingsøster av Hedevig Ulfeldt.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Hun giftet seg med Hannibal Sehested 6. november 1642 i København, i et dobbeltbryllup hvor hennes tvillingesøster samtidig ektet Ebbe Ulfeldt.[5] Sehested var samme år blitt utnevnt til stattholder i Norge, og paret tok derfor opphold på Akershus slott og festning. I 1651 ble han dog tvunget til å forlate stillingen, og Christiane måtte være med på å stadfeste mannens avståelse av de norske gods.[6]
Ubemidlet tilværelse
[rediger | rediger kilde]I de følgende år oppholdt hun seg for det meste i Hamburg, når ikke hun besøkte moren på Boller i Jylland. Karel van Mander har malt ekteparet Sehested i en landlig jaktscene hvor de holder hverandre i hånden – intet kunne være lenger fra sannheten. I virkeligheten hadde de to et heller dårlig forhold - Sehested omtalte Kirstens Munk døtre som "det pakk!". Den mindre flatterende omtale har neppe kun vært myntet på Christianes søstre.
Da Sehested reiste på sine sendebud til Spania, Nederlandene og Frankrike, etterlot han Christiane i Hamburg uten midler, så hun måtte klare seg som best hun kunne. Hun ble bitter og følte at ingen – heller ikke søsknene – holdt av henne. Hun fablet om at ta ut skilsmisse, men moren fikk snakket henne fra det. Hun hevnet seg dog på ektemannen, ved å selge både møbler og gods.[7]
Tilbake i Danmark
[rediger | rediger kilde]I 1658 vendte hun tilbake til Danmark i anledning morens død, og sammen med mannen tok hun opphold i Carl Gustavs leir utenfor København. Hun tok seg veldig nær av den ydmykelse halvbroren Frederik III hadde utsatt henne og søsknene for; at de ikke lenger måtte titulere seg som grevinner av Slesvig og Holsten. I 1660 oppnådde dog ektemannen på ny kongens gunst, og to år etter titulerer Christiane seg igjen som grevinne. Hun bruker sin energi på å holde sammen på arvegodsene Tybrind, Vejlegård og Lundegård etter moren.
Da ektemannen døde den 13. september 1666 i Paris - en hendelse hun stort sett ser ut til å være uberørt av - bodde hun på Lundegård på Fyn. Her levde hun en ubemerket tilværelse, til hun døde på våren 1670 - kun 43 år gammel.
I Det Kongelige Bibliotek finnes et håndskrevet bind med folkeviser som skal være samlet av Christiane.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Christiane, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christiane[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00159207, oppført som Grevinde Christiane Christiansdatter af Slesvig og Holsten[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heiberg, Steffen: Enhjørningen Corfitz Ulfeldt, Gyldendal, 2003
- ^ Christiane, Dansk Biografisk Leksikon
- ^ Hartmann, Godfred: Kongens børn, Gyldendal, 1981
- ^ Christiane, Dansk Biografisk Leksikon