Kverk hengsle
Kverk hengsle lå i Drammenselva ved Kverk gård, mellom Skotselv og Hokksund, i Buskerud fylke. Hengsler ble benyttet i forbindelse med tømmerfløtingen i elva.
Det er i dag fortsatt godt synlige rester av tømmerhengsle. Elever ved Rosthaug VGS har tilrettelagt og merket en ca. 4 km lang sti på østsiden av elva fra Hellefossen til Kverk. Ved den gamle fløterstua, som er satt i stand, kan man finne informasjon om hengsle og tømmerfløtingen i vassdraget.[1]
Tømmerhengslene
[rediger | rediger kilde]Et hengsle er et sorteringsanlegg for tømmer, anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter tømmermerkene som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med seilskute videre til andre land. Ordet hengsle ble brukt langs Drammensvassdraget, langs Glomma sa man lense om tilsvarende sorteringsanlegg. Ordene hengsle og lense blir brukt om hverandre.[2]
Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og kjettinger, tau og ståltau festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt tømmerlenser, en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Lensene tjente til å samle eller lede tømmeret i elver og vann.[3][4][5]
Fløting i Drammenselva
[rediger | rediger kilde]Fløtingen i Drammenselva har foregått fra middelalderen og til slutten av 1960-tallet. Først var det tømmerstokker til laftede bygninger, senere tømmer til de mange vannsagene på Eiker. Alt tømmeret førte til at Drammen ble Norges største havn for eksport av trevirke. Hvert år ble millioner av stokker transportert på Drammenselva og mye av tømmeret ble eksportert fra Bragernes og Strømsø, først var det England mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble hollendere og frieslendere dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som Australia, Nord- og Sør-Amerika. I tillegg til eksporten hadde bergverksdriften behov for store mengder brensel og også saltkokeriene langs kysten var store kunder. Senere var det all treforedlings-industrien langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.[2][3][6]
Hengslene hvor tømmeret ble sortert og sluppet videre på riktig tidspunkt var viktig i tømmerfløtingen. Det var mange hengsler i Drammenselva, Buskerud hengsle ved Åmot, Hyttestø hengsle ved Skotselv, Kverk hengsle mellom Skotselv og Hokksund, og hengsle ved Hoenselva. Nøste hengsle lå rett nedenfor Hokksund (ved Nøstetangen) det var her mye av tømmeret som skulle til sagene i Vestfossen ble stanset og trukket de rundt 5 kilometerne opp elva til Vestfossen med hester til Sems-sagene og Fossesholm-sagene. Det nederste hengsle var Steinberg hengsle. Steinberg og Kverk var de største hengslene.[2][7]
Etter som tømmer var en viktig og lønnsom vare å handle med var nok Kronen med på å bygge flere av disse og de ble drevet av lensherren. Kjøpmenn på Bragernes og Strømsø, som både drev som bjelkehandlere og etter hvert etablerte seg som sagbrukseiere, var kommet inn på markedet på 1600-tallet. På dette tidspunktet hadde nok tømmermengden på elva økt ganske dramatisk, og forholdene i elva kunne være kaotiske.[7]
Hvordan tømmerfløtingen og hengslene var organisert på denne tiden er man ikke sikre på, men selve fløtingen var den enkelte trelasthandlers ansvar. Det var vel de sagbrukseierne som hadde det største kvantumet som fikk bestemme.[7]
I 1807 ble «Drammensvassdragets Fellesfløtning» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «plankeadelen» (borgerskapet i Drammen) som hadde tatt over etter at Kongen og når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. Herman Wedel-Jarlsberg som var amtmann Buskerud som hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med. De neste 150 årene var det «Fellesfløtningen» som kontrollere det som skjedde ved Kverk og ellers i elva.[7]
I Drammensvassdraget er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 forskjellige tømmermerker.[8][9]
Kverk hengsle
[rediger | rediger kilde]Hengsle lå i Drammenselva oppstrøms for Hellefossen i Buskerud fylke. Det var lenge det viktigste hengsle i elva.
Det er skriftlige kilder som oppgir at hengsle ble reparert på 1620-tallet, så det er trolig at det er mye eldre enn det.[7]
Etter som Kverk var viktig hengsle var det kronen og lensherrene som hadde ansvaret for det. 20 eikværinger fikk i 1630 bøter for å ha forsømt nødvendige reparasjoner ved Kverk, så det var tydeligvis at det var de lokale bøndene som hadde ansvaret for bygging og vedlikehold.[7]
På Kverk ble tømmeret sortert og sluppet i puljer til de forskjellige sagene ved Vendelborg, Hoen og Mjøndalen, eller til sagene lenger ned i elva. Noe skulle helt ned til utskipningshavnen ved Drammen. Ved å slippe det i puljer fikk man også skilt bjelketømmeret fra det som skulle blir trelast. Man ga beskjed på forhånd om når man slapp tømret slik at mottaksstedene visste når tømmeret kom og var klar til å ta imot det.[7]
Fløtningsregler for Kverk ble innført i 1702 av Amtmannen i Buskerud som hadde overtatt lensherrens rolle. At det første reglementet angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og Kverk hengslet sier nok noe om omfanget og betydningen av tømmerfløtingen og hengsle. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både Kongsberg Sølvverk og Hassel Jernverk kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det ble derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved Stenberg hengsle.[4][7]
Trelasthandelen økte og ved Kverk var det så mye tømmer at det var helt på grensen for hva hengsle tålte. Under flommen i 1860 var man usikker på om hengsle ville briste, i flere uker var det en overhengende fare og de største kabeltauene som kunne oppdrives ble fraktet oppover til Kverk for å forsterke hengsle. Hadde hengsle røket ville tømmeret bli ført nedover elven med en voldsom fart og kunne tatt med seg bruer og annet på sin vei til Drammensfjorden. Året etter ble Kverk hengsle flyttet litt lenger opp der det var fast fjell på begge sider.[7]
På slutten av 1800-tallet var de nye dampsagene i nedre del av elva i ferd med å utkonkurrere de gamle vannsagene på Eiker og mange mente at man ikke behøvde Kverk hengsle lenger. Etter mange diskusjoner ble Kverk hengsle lagt ned i 1875.[7]
De neste 25 årene startet industrivirksomheten langs Drammenselva, med tresliperier og cellulosefabrikker. Mengden med tømmer i elva økte, og det var uforsvarlig å slippe tømmeret fra Bergsjø ved Geithus og helt ned til Stenberg. Derfor bestemte «Fellesfløtningen» at driften ved Kverk skulle starte igjen i 1900.[7]
Hengsle fikk sine toppår under første verdenskrig hvor nesten sju millioner tømmerstokker passerte Kverk hvert år. Under flommen i 1916 brast Kverk hengsle, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. Tømmerfløterne ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.[2][7]
Kverk hengsle var sammen med Steinberg hengsle de største og viktigste hengslene i Drammensvassdraget helt fram til på slutten av 1960-tallet da fløtingen opphørte. Det var lastebiler og tog som nå hadde tatt over tømmertransporten.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stien Kverk-Hellefoss (Kulturminneløype) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b c d Rønniksen, Av Nils Johan; dagsavisen.no. «Arbeidsliv på gyngende grunn». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b «Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b «MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting | Eiker Arkiv». Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Doppene i Storelva | Eiker Arkiv». Besøkt 19. september 2022.
- ^ Hansen (Bygdeposten), Thormod R. (3. april 2021). «(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund». Bygdeposten (på norsk). Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b c d e f g h i j k l «Kverk Hengsle i Øvre Eiker | Eiker Arkiv». Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle | Eiker Arkiv». Besøkt 20. september 2022.
- ^ «Smeden Oddbjørn Knudsen».