Steinhvelvbro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Broen i Mostar før den ble ødelagt.
Denne broen i Ronda hører til de mere imponerende, og tok lang tid og flere menneskeliv å bygge

En steinhvelvbro er en bro som blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte ved at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.

Eksempel på tørrmuring fra Lunde bru

En steinbjelkebro skiller seg fra steinhvelvbro ved at brospennet består av en steinhelle eller steinbjelke (eller flere brospenn etter hverandre for eksempel Terland klopp). En utkragingsbro (f.eks. Horndøla bru) er en mellomform ved at murte utkraginger på begge landkarene korter inn spennet som må dekkes av hel steinhelle samtidig.[1] Det var særlig tidlig på 1900-tall det ble bygget mange broer av denne type, men rundt 1930 tok betongkonstruksjoner nesten helt over. Mange over 100 år gamle steinhvelvbroer på norske veier og jernbaner er fortsatt i bruk. Åros bru var 1999 den første steinhvelvbro oppført på 60 år i Norge.[2]

Solkanbroen (jernbane) i Slovenia og Manshui-broen ved Luoyang (Kina) er med henholdsvis 85 og 90 meter spenn blant de lengste bygget av naturstein. De lengste steinhvelvbroene i Norge er Orkla bru (Dovrebanen) med hovedspenn på 60 meter og Skodjestraumen bru på 59 meter. Pont de la Libération i Villeneuve-sur-Lot (Frankrike) har et 96 meter langt spenn sammensatt av betongblokker uten armering.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Begna bru i Hønefoss har flere spenn.

Ved bygging av moderne steinhvelvbroer på 1900-tallet ble det lagt vekt på stein med god styrke (bruddstyrke og trykkspenning) og bestandighet, og transportavstander på opp mot 10 km var vanlig for å finne egnet stein. Ved tørrmuring måtte steinen hugges nøyaktig til, men ved fugede konstruksjoner kunne det være billigere å bruke mer mørtel enn å finpusse overflatene. En fordel med tørrmur er at alt vannet dreneres og det er minimal fare for frostsprenging. Tørrmur av ubearbeidet naturstein ble brukt fra de eldste tider til omkring 1880 (blant annet Lunde bru fra 1829, med ett spenn på 21,2 meter og Geirangervegen), mens tørrmur med tilhogget stein ble i Norge brukt til omkring 1900 og tåler spennvidder opp til 20 meter. Tilhogget stein med mørtelfuger tåler spennvidder på opp mot tre ganger så mye som tørrmur. Hvelvbuen ble oppført på et stillas av tre og overføring av belastning fra stillas til steinhvelv var krevende arbeid som krevde stor nøyaktighet.[2] Steinhvelvbroer tåler en del vertikale trykkrefter og litt skjærkrefter, men tåler derimot lite eller ingenting av spenninger i form av horisontale krefter. Derfor utformes slike broer slik at de bestandig står under trykk, i den grad dette er mulig.[2]

Stillas ved bygging av Orkla bru på Dovrebanen

For alle steinbygde buebroer av eldre dato var kronesteinene de viktigste. De satt øverst, var kileformet, låste konstruksjonen og tok belastningen fra begge sider. Over den bærende buen ligger overmuren, mens vederlag og kemper er buens anleggspunkt/opplager på hver side. Kempervinkel er vinkelen på buen der den støtter mot kemper. Brokarene på hver side ble ofte avsluttet med en kjegle mot terrenget. Steinene legges normalt i "forband" slik at det ikke blir gjennomgående fuger. Skodjestraumbruene har en uvanlig kombinasjon av hugget stein og teglstein. Pilhøyden er den vertikale avstanden mellom en horisontal linje mellom opplagrene og buens høyeste punkt.[2]

Steinhvelvbroer i Norge[rediger | rediger kilde]

Veibroer[rediger | rediger kilde]

Skodjebruene sett fra Straumsbrua mot Ellingsøyfjorden. Skodjestraumen bru til høyre, Eggestraumen bru til venstre.

Det er omkring 282 steinhvelvbroer i Vegvesenets register for broer på det norske riks- og fylkesveinettet samt deler av de kommunale veiene. Skodjestraumen bru er med det hovedspenn på 59 meter den lengste steinhvelvbro i det norske veinettet.[2]

I Norge strekker steinhvelvbroenes tidsalder seg fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1900-tallet. Den eldste steinhvelvbroen vi kjenner til i Norge er trolig Smedbroen ved Kongsberg. Den ble bygd i 1630 i forbindelse med byggingen av Norges første kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, Gamle Kongsbergvei anlagt under Christian IV fra 1624. Den nåværende Smedbrua ble oppført i 1767.[2] Utover på 1900-tallet ble steinhvelvbroene gradvis utkonkurrert av betongbroene. Etter andre verdenskrig har det kun blitt bygd en eneste steinhvelvbro i Norge. Det er Åros bru i Rogaland, som er en ettspenns bro på litt over 20 meter. Den ble åpnet i 1999.

De eldste steinhvelvbroer på offentlig vei i Norge[2]
Bro/sted Fylke Byggeår Spenn (meter)
Svanes Rogaland 1700 3,5
Smedbroa Buskerud 1767 8,0
Spenningsby Akershus 1804
Eidsvold verk Akershus 1810
Rise Oppland 1828
Lunde Oppland 1829 21,2a
Helvetesbroen Aust-Agder 1837
Hårr Rogaland 1838
Skårs Rogaland 1840 3,5
Sagåna gamle Rogaland 1840
Ise Østfold 1842 3 spenn, 4,0 meter hver
Sokkatjø Rogaland 1842 2 spenn, 3,5 meter hver

aDen lengste tørrmurte steinhvelvbro med bare ett spenn.

De største steinhvelvbroene i det norske veinettet.[2]
Bro Fylke Byggeår Lengste spenn (m) Antall spenn
Skodjestraumen bru Møre og Romsdal 1922 59 3
Tveitsund Telemark 1918 50 1
Åmfoss Aust-Agder 1914 41 2
Gulfoss Sør-Trøndelag 1922 40 3
Eggjestraumbrua Møre og Romsdal 1918 40 1
Merk Sør-Trøndelag 1899 31 1
Lier Buskerud 1913 30 1
Klosterfoss Telemark 1903 30 1
Foss Buskerud 1915 28 1
Folset Telemark 1902 27 1
Jori (opprinnelig bro sprengt 1940) Oppland 1941 25 1
Ulstad Oppland 1935 25 1
Faslefoss (sprengt 1940) Oppland 1941 25 1

Jernbanebroer[rediger | rediger kilde]

Orkla bru, hurtigtog passerer

Steinhvelvbroer ble tatt i bruk på norske jernbaner fra 1882 (på Vestfoldbanen ved Farrisvannet).[2] Opprinnelig ble det brukt mest jernbroer på norske jernbanestrekninger. Med Bergensbanens anlegg kom det et gjennombrudd for steinhvelvbroer.[3] Dovrebanen og Raumabanen har de største steinhvelvbroene. Orkla bru (Dovrebanen) er med totalt 84 meter og hovedspenn på 60 meter den lengste i Norge. Kylling bru på Raumabanen har største spenn på 42 meter og går 59 meter over elven, men Jora bru er den lengste med 54 meter hovedspenn.[2] Den gamle Svenkerud bru på 44 meter ble ødelagt under krigen. Begna bruRoa–Hønefosslinjen er 216 meter lang og består av ti steinhvelv.


De største steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet.[2]
Bro Banestrekning Byggeår Lengste spenn (m) Antall spenn
Orkla bru Dovrebanen 1916 60 1
Jora bru Raumabanen 1918 54 1
Gulfossen Størenbanen 1918 46 1
Svenkerud (ødelagt 1940) Bergensbanen 1907 44 1
Kylling bru Raumabanen 1923 42 1
Kjeosen bru Sørlandsbanen 1927 42 1
Strandeelva Bergensbanen 1904 41 1

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://snl.no/bro lest 12.10.2013.
  2. ^ a b c d e f g h i j k Statens vegvesen/Jernbaneverket: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.
  3. ^ Håkon Gundersen: Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget, 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]