Eiker-dialekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Viken fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.[1]

Et eksempel på dialekten er "De lå æin hælv kælv i ælva å flaut".

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

Eiker-dialekta ligger på grensa mellom målføregruppene «Midt-østlandsk» og «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:[2][1][3][4]

Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • tjukk L – som i folk, gål (skrives gård)
  • kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
  • hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
  • intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
  • jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
  • preposisjonen gjennom erstattes med mellomeikværinger kjører mellom Drammen[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.

Dialektord og uttrykk[rediger | rediger kilde]

  • i stedet for fot/føtter brukes "nederst i beina"[1]
  • i stede for å løpe "flyr" vi
  • Ålbåga: albue
  • Åkle: ankel
  • Hæsjen: halsen
  • Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
  • Værra og gjørra: være og gjøre[5]
  • Bælmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
  • Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser[1]
  • Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
  • Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
  • Å hevle seg: du sklir men klarer å ta deg inn før du detter
  • Sløkk lyse: slå av lyset
  • Bikkje: hund
  • Kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
  • Varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
  • Kjærka: kirken
  • Sykkal: sykkel
  • Hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis

Uttale på stedsnavn[rediger | rediger kilde]

Sang på eiker-dialekt[rediger | rediger kilde]

Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.» 
  2. ^ Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress. 
  3. ^ Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020. 
  4. ^ «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. ^ redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 12. mars 2021.