Hopp til innhold

Eiker-dialekta

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke. Mange av dialektens særegenheter finner man også i Drammens området. Modum-dialekta har også en rekke fellestrekk og like ord.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.[1][2]

Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).

Et eksempel på dialekten er for eksempe "Skarru værra me' på kino?" eller "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".

Særtrekk

[rediger | rediger kilde]

Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:[1][3][4][5][6][7]

Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner

[rediger | rediger kilde]
  • tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård)
  • kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
  • hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
  • intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
  • jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
  • Virru, skarru, mårru, harru er typiske eksempler på dialektas verb- og pronomensammentrekninger.[2]
  • preposisjonen gjennom erstattes med mellom – eikværinger kjører mellom Drammen[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.
  • spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på
  • man legger ofte trykk på første stavelse, som i frukten bannan.[2]

Dialektord og uttrykk

[rediger | rediger kilde]
  • i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina[1]
  • i stede for å løpe fLyr vi
  • Værra og gjørra: være og gjøre[8]
  • BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
  • Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser[1]
  • Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
  • Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
  • Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter. Har opphav fra tømmerhengsler hvor "hevlegutter" sørget for at stokker som ikke skulle slippes ut fulgte med stokker som skulle slippes, hevlet at det skjedde.
  • Å lesa i avisa: lese avisa
  • SLøkk lyse: slå av lyset
  • I mårra: i morgen
  • Ikke en kjeft: ikke en eneste person
  • Drasse på: bæra med seg eller ha med seg, dra med seg noe man ikke behøver eller helst ville vært foruten
  • Jeg er i beit: jeg mangler noe eller er gått tom for ett elle annet
  • Jeg drar over en tur: jeg går (eller kjører) til noen
  • Han lå å kava: slå eller fekte rundt seg med armer og bein, ofte i vann, snø eller når man er i trøbbel, kave brukes også om å streve eller kjase, gjerne når man prøver å komme seg ut av en vanskelig situasjon
  • Ligge andføttes: ligge i samme seng, med hode og bein hver sin veg
  • HøLjer ner: regner kraftig
  • Speller ny (helt ny)
  • Æi rake (en rake)
  • Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
  • På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
  • Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
  • Å være fulkint: utspekulert, en luring
  • Detta her: Dette her
  • Gubbevarremævæl: Gud bevare meg for vel, brukes som forsterkende utrop, eksempel gubbevarremævæl for noe tull
  • man har Innaforr (innenfor), Utaforr (utenfor), Bortaforr (bortenfor), Oppaforr (ovenfor) og Nerraforr (nedenfor)
  • Mårran (morgen), meddan (middag) og ettermeddan eller eftan (ettermiddag)

Uttale

[rediger | rediger kilde]

Stedsnavn

Ukedager og måneder

  • Mændan, tirsdan, onsdan, torsdan, fredan, lørdan og søndan.
  • Jannuar, ferbuar, mars, april, mai, junni, juli, æugust, settæmber, åktober, november og dæsember.

Ordeksempler på Eiker-dialekt

[rediger | rediger kilde]

Ord i parentes er standard østnorsk.

  • Aksla (skulderen)
  • Apal (epletre)
  • Arbe, ærbe (arbeid)
  • Atal (ekkel, umedgjørlig)
  • Aure (ørret) ser at det har vært vanlig ut fra stedsnavn
  • Avvis (avis)
  • Baka (bake)
  • Bannan (banan)
  • Bein (rett)
  • Beinste (korteste)
  • Beinvei (snarvei)
  • Bennsin (bensin)
  • Bett (bitt) "de er dåli fiskebett"
  • Bikkje (hund)
  • Bilane (bilene)
  • Bjønn (bjørn)
  • BLeik (blek)
  • Bole (bordet)
  • Brei (bred)
  • Brølløpp (bryllup)
  • Brøst (bryst)
  • Byting (tosk, idiot)
  • Bælje (grine, brøle, raute, ule)
  • Bælme (å drikke store mengder raskt)
  • Bærj (berg)
  • Bærje (redde)
  • Bærme (folk som oppfører seg negativt eller skadelig)
  • Børge (handle på krita)
  • Bånn (bunn)
  • Dass (toalett)
  • DarN (dalen)
  • Datt, Detta (falt, falle)
  • Dems (deres)
  • Drekke, Drekki (drikke, drukket)
  • Drepa (drepe)
  • Dråpa (dråpe)
  • Dugurd (formiddagsmat)
  • DæL (dal)
  • Dønn (helt, aldeles, absolutt)
  • Dåli (dårlig)
  • Eftasvæl (måltid mellom middag og kveldsmat)
  • Eta (spise)
  • Fille (klut)
  • FLaut (fløt)
  • Flyafille (nedsettende om ung jente eller kvinne)
  • FLøtta, FLøtt deg (flytte, flytt deg)
  • FoLk (mennesker, personer)
  • FoLka (folkene, menneskene)
  • Fyllik (dranker, alkoholiker, drukkenbolt)
  • FævvL, FugL (fugl)
  • Førkje (jente eller kvinne, ofte nedsettende)
  • Førr (førti)
  • GaffaL (gaffel)
  • GåL (gård)
  • Grass (gress)
  • Grava (grave)
  • Grine (gråte)
  • Gæent (galt, veldig uvanlig, ekstremt) skrives gærent
  • GøLv (gulv)
  • Haga (have)
  • Hara (hare)
  • Hau (haug)
  • Hengslete (en som er litt mager og har dårlig kroppsholdning)
  • Himat (hjem)
  • Himbrent (hjemmebrent)
  • Himmærn (himmelen)
  • Hjemmat (hjem)
  • Honkle (haltende ustø gange)
  • Hu, Henner, A (hun)
  • Hue (hode)
  • Hurv (mengde, mange) "En hel hurv"
  • Huse (huske)
  • Huttre (fryse litt)
  • Hæle (orke)
  • Hælj, Halja (helg)
  • HæLv (halv)
  • Hærte (dele på)
  • Hæsj (hals)
  • Hæsse (hesje)
  • Høgge (hugge)
  • HøL (hull)
  • Hønn (horn)
  • I tor (ut av/fra)
  • Jors (gjøre med vilje)
  • Jugahærs (jughals)
  • Jælaus (hjelpeløs, uten driv og kraft)
  • Jæle (gjerde)
  • Jørra (gjøre)
  • Jørs (gjøre med vilje)
  • Jåt (skrytete, prangende eller overdrevent)
  • Kar (mann)
  • Kaffi (kaffe)
  • Kjakablakk (hyggelig betegnelse på en gutt)
  • Kjakan (kinne)
  • Kjeike (krangle)
  • Kjingelvev (spindelvev)
  • Kjælke (kjelke)
  • Kjærka, Kjærke (kirken)
  • Klea (klærne)
  • KLeije (klø)
  • Knabbe (stjele, rappe)
  • Komma (komme)
  • Kopa (å ikke gjøre noe) "Han satt nå der å kopa"
  • Kryne (gni ansiktet med snø)
  • KæLv (kalv)
  • Laga (lage)
  • Lauv (løv)
  • Lesa (lese)
  • Løst (lyst)
  • Mala (male)
  • Masa (mase)
  • Me (med)
  • MjæLk (melk)
  • MjøL (mel)
  • Mukke (protestere eller si imot) "Det var ingen som mukka"
  • Mårken (ting som begynner å gå i oppløysing)
  • Neggu (neimen)
  • Neva (neve)
  • Onga (ungene)
  • Pelle (plukke)
  • Pisse (urinere)
  • Plæv (plog)
  • Pløksle (plogfurer, pløyd mark)
  • Potitt (potet)
  • Pælme (kaste)
  • Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer
  • Påsa (pose)
  • Rake, Høyrake, Løvrake (rive)
  • Rakkarunge (rampete unge)
  • Ramla (falt)
  • Ræv (rev)
  • Ræva (rompa)
  • Røre (rote, si mye rart)
  • Rørekølle (en som roter mye eller ikke har orden på ting)
  • Saga (sage)
  • Sitta (sitte)
  • Ska (skal)
  • Skrall (litt syk)
  • Skauen, Skævven (skogen)
  • Skjæi (skje)
  • Skjul (uthus)
  • Slea, Sleda (slede)
  • Sia (siden)
  • Starrinlys (stearinlys)
  • Stega (stige)
  • StjæLa, Stæle (stjele)
  • Stønn (stund)
  • Svara (svare)
  • SykkaL (sykkel)
  • SæLan (selen)
  • Sætra (seteren)
  • Såva (sove)
  • Tel (til)
  • Ti (tid)
  • Tjue (tyve)
  • Tor (av)
  • Trøkke (dytte/trykke)
  • TæLa (tele)
  • Usel (elendig, dårlig, ekkel)
  • Uvørn (uforsiktig, tar sjanser)
  • Veitekake (hvetekake)
  • Vetta (vite)
  • VæLa (verden)
  • Værra (være)
  • Vønn (vånd)
  • Vårs (oss)
  • ÆLj (elg)
  • ÆLva (elven)
  • Æske (eske)
  • Ævve, Ævva (øye, øynene)
  • Åffer (hvorfor)
  • Åffårno? (hva for noe?)
  • Åkarn (åkeren)
  • ÅkkLe (ankel)
  • ÅLbåga (albue)
  • Åmm (ovn)
  • Årntli (ordentlig, virkelig, ekstremt) skrives ordentlig
  • Åssen (hvordan)

[9]

Sang på eiker-dialekt

[rediger | rediger kilde]

Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (på norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.» 
  2. ^ a b c Frydenlund, Ståle (12. juni 2009). «Værra eller ikke værra». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 27. juli 2025. 
  3. ^ Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress. 
  4. ^ Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. ^ «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020. 
  6. ^ Skjekkeland, Martin (19. mars 2025). «vikværsk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. juli 2025. 
  7. ^ Skjekkeland, Martin (19. mars 2025). «dialekter i Buskerud». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. juli 2025. 
  8. ^ redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (på norsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  9. ^ «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eiker-dialekta&oldid=25449882»