Vestfosselva
| Vestfosselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Øvre Eiker | ||
| Start | Fiskumvannet | ||
| – Høyde | 19 moh. | ||
| Munning | Drammenselva ved Hokksund | ||
| – Høyde | 1 moh. | ||
Vestfosselva dannes ved utløpet av Fiskumvannet og renner ut i Drammenselva ved Hokksund. Elva utgjør en del av Drammensvassdraget. Vassdraget har en total lengde på 310,2 kilometer, hvorav Vestfosselva utgjør 8 kilometer.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Ved utløpet av Fiskumvannet renner den stille, mer som en arm av vannet, og den har en bredde på ca. 220 meter som jevnt minsker til ca. 50 meter 2,5 kilometer lenger nord, nord-øst. Her renner den gjennom Vestfossen, som elva har fått navnet sitt etter, den passerer fylkesvei 35 og her er en foss med fall på rundt 16 meter hvor Vestfossen kraftverk ligger. Videre renner elva i samme retning men nå er den mye smalere og ikke lenger farbar med båt, kun kano og kajakk. Etter ytterligere 3,5 kilometer passerer den fylkesvei 2732 og E134. Like etter, ved Haug kirke, deler elva seg i to, østover renner Loeselva og nordover fortsetter Vestfosselva eller Nøsteelva som den også kalles her. Utløpet i Drammenselva er like nedenfor Hokksund ved Nøstetangen. Loeselva renner ut i Drammenselva 3 kilometer lenger nedstrøms, øya mellom Nøsteelva, Drammenselva og Loeselva heter Loesøya hvor Loesmoen ligger.
Historie[rediger | rediger kilde]
Vestfosselva har sannsynligvis vært en viktig ferdselsåre helt tilbake til steinaldre, det er funnet bosetninger lenger oppe i åsen, vannstanden var ca. 15 meter høyere så elva var mer som en fjordarm. I vikingtiden var det et maktsentrum på Sem ved bredden av Vestfosselva, som lå 4 – 5 meter høyere i vikingtiden enn i dag. Under utgravinger er det funnet spor av en rekke bygninger og gravhauger, den største bygningen var 17 meter bred og over 22 meter lang, total lengde er ikke lett å si fordi det forsvinner under nåværende Semsveien og mest sannsynlig et stykke inn på jordet på andre siden av veien hvor man ennå ikke har foretatt undersøkelser.[1]
Elva har spilt en viktig rolle i å knytte Drammensdalen med Vestfold gjennom Fiskumvannet og Eikeren. Gården Sem ved Vestfosselva blir omtalt allerede på 1240-tallet og Fossesholm 300 år senere. Elva deler området og Vestfossen i to-deler, Sem-siden med herregården Sem på nordsiden og Foss-siden med herregården Fossesholm på sørsiden. Elva var viktig for transport av varer og personer til disse setegårdene og også til to setegårder på Fiskum, men den var også viktig for alle andre som bodde i området. Veiene den gang var meget dårlige, nesten ufremkommelige, så elver og innsjøer var best egnet for transport. Det var røyerter som rodde varer opp og ned på elva. Det var også persontransport, som biskop Jens Nilssøns beskriver fra sin visitasreise i 1595 hvor han nevner at han reiste på Vestfosselva.[2]
På begynnelsen av 1500-tallet kom oppgangssagene og flere sager ble anlagt ved elva, Semsagene og også sager tilhørende Fossesholm. Sagene var viktige og i enkelte perioder var de eid av kronen. I 1624 ble det funnet sølv på Kongsberg og byen ble grunnlagt, i den forbindelse ble Norges første riksvei anlagt og mye av transporten gikk over på vei. Men tømmertransporten fortsatte i stort omfang, ikke bare ble det fløtet over Eikeren og ned øvre del av Vestfosselva men også oppover fra Drammenselva (Storelva) og stor-hengsle som lå der. Tømret ble samlet til flåter å trukket oppover av hester, de som utførte arbeidet var tømmerdragere. Man benyttet varping, da fraktet man med robåt et tungt anker og et flere hundre meter langt tau oppover elven, i den retningen båten skulle, og slippe ankret på bunnen. Deretter dro hestevandringen båten oppover til ankeret og oppresjonen ble gjentatt.[2]
Jernmalm og varer til Eidsfos Jernverk ble fraktet fra Vestfossen opp øvre del av elva, over Fiskumvannet og Eikeren til Eidsfoss. Ferdige produkter ble fraktet motsatt vei til Drammen. Verket hadde først en seiljakt, senere en hjuldamperen DS «Ekeren», og etter det DS «Stadshauptmand Schwartz» som ble brukt til frakten over innsjøene og på elva.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det tatt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene og Vestfos Cellulose. På 1950-tallet sluttet tømmertransporten og elva har gradvis grodd mer og mer igjen.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brendhagen, Knut (18. mars 2016). «Maktsentrum i vikingtida». NRK. Besøkt 18. mars 2024.
- ^ a b «Vestfosselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. mars 2024.
- ^ Ek, Bent. «Tømmersleping på Vestfosselva | Eiker Arkiv». Besøkt 18. mars 2024.